Mannen vi vil savne aller mest

27. juli 2011 steg han ut av en bil rett utenfor Manchester Citys vakre stadion, iført jeans og en rutete skjorte, og så nesten ut som han kom rett fra senga.

19 dager senere, 15. august 2011, hjemme mot Swansea, satt en blid gutt på benken, ved siden av Pablo Zabaleta. Etter en time tok manager Roberto Mancini av Nigel de Jong og satte inn sitt siste kort i stokken sin, på stillingen 1-0.

Åtte minutter senere skled han inn 2-0, og i det 90. minutt dro han til fra 22 meter – og sørget for at det sto 4-0 til Manchester City.

Ni år og 253 scoringer senere, nærmer det seg slutten.

Det er bare å grue seg. Når røyken til slutt legger seg over gressteppet i Eastlands, så er det han vi kommer til å savne aller, aller mest. Jo da, Vincent Kompanys lederegenskaper, Yaya Tourés tilstedeværelse og David Silvas genialitet, alt det er/vil bli savnet.

Men hvor finner du en spiller som garanterer 28 mål hver sesong, som er snittet til Sergio Agüero nå?

Det er det aller vanskeligste.

Det var slett ikke gitt at Sergio Agüero skulle ende opp i Manchester City. Uten nye eiere er det tvert imot ganske sikkert at han aldri hadde scoret et eneste mål for Manchester City, men trolig heller hadde spilt for enten Arsenal eller Manchester United.

Men det gjør ikke at vi vil savne ham noe mindre når han en dag, om ikke så lenge tror jeg, reiser hjem til Argentina.

I går så jeg først dokumentaren “Made in Argentina”, og oppveksten til den lille, blide jævelen som så ut som en bøtteknott da han debuterte, bare 15 år gammel. Han så ut som han var 10 år. Men du så at han var fokusert, du så det på blikket hans at han var klar. Og det er en ting jeg har bitt meg fast i med Agüero: Han ser ikke alltid klar ut, men holdningen lurer deg litt: Det er bare Agüeros måte, holdning og væremåte. Han er en luring, han vet bedre enn de fleste hva som skal til.

Hvorfor tror du ellers at han alltid scorer mål? Og innrøm det: Du har ofte tenkt at “i dag stemmer det ikke for Sergio. De kan like godt bytte han ut.” Jeg har tenkt det mange ganger. Stort sett rekker jeg ikke å tenke tanken ferdig før ballen ligger i nettet.

Målscorer: Sergio Agüero.

Etter dokumentaren, som var søt og fin og viste at Agüero hadde en mor så god som noen, satte jeg på “Agüeros 200 første mål for Manchester City”.

Det var da tanken om denne bloggen kom.

Jeg ble bare sittende å smile, smile av hvor mange måter denne lille rakkeren scorer målene sine på. Dette var en oppramsing av scoringer uten de, ofte, altfor mange reprisene som KAN ødelegge opplevelsen av kavalkader (etter min mening). Og derfor fikk jeg også, i litt fort film, se hvor unik denne hjulbente og kortvokste spissen er. Det er en grunn til at han alltid scorer. Det er en grunn til at han stadig topper scoringslistene:

Sergio Agüero bryr seg ikke om ballen ligger til høyre, til venstre, kommer bak han, foran han eller i lufta: Han vet alltid hvor målet er. Og så reagerer han raskere enn Morgan Kane, hvis noen husker han.

Jeg ble sittende og smile, der Agüero smatt forbi motstanderen, som ikke rakk å reagere før mannen med det lave tyngdepunktet og sterke beina var forbi han. Og så lå ballen i mål. Målene mot Manchester United på Old Trafford (2013) og mot Tottenham på White Hart Lane (2011) er mine favoritter, men det er volleyskudd, lobber, og spesialiteten: Skudd over hodet på keeper fra kort hold.

Det er en nytelse å se på. For første gang i sin 126 år lange historie, har Manchester City en stabil målcorer over nesten et helt tiår. Det har vært gode spisser innom, som Tommy Browell og Tommy Johnson, som Joe Hayes og Francis Lee – og som Nicolas Anelka, Edin Dzeko og Carlos Tevez, for å nevne noen.

Det har mest vært i flash, og kanskje litt flere, kanskje fire-fem sesonger.

Men ni fulle sesonger, med tallene 30-17-29-32-29-33-30-32-23 som betyr antall scoringer pr sesong, det har ingen vært i nærheten av.

255 mål på 369 kamper, og 56 av kampene har vært som innbytter. Det er tall som få i verden gjennom historien kan matche.

Det er derfor det blir så vrient å erstatte denne mannen, en argentiner som alle i klubben elsker, som har den lune humoren, og som går sammen med alle. Og som Lionel Messi sier i dokumentaren om sin gode venn, Sergio Agüero: –Han er alltid i godt humør, Sergio har alltid et smil på lur.

Sergio Agüero har smilt seg til toppen av internasjonal fotball, avgjort ligaen på den mest dramatiske måten, scoret i finaler – og rett og slett vært Manchester Citys “main man” i ni sesonger.

På mange måter er han umulig å erstatte.

Jeg håper han tar en sesong til, eller helst to.

Det blir uansett et helvetes tomrom når han gir seg.

Relaterte saker

2 svar

  1. Jan Henning Andersen sier:

    Godt beskrevet Svea 👍 Sergio er en liten luring, en god lyseblå luring.

  2. John Akse sier:

    100% enig av alle stjernene er det han som blir umulig å erstatte💙gruer meg skikkelig til den dagen kommer

Legg igjen en kommentar