Den undervurderte

På 1970-tallet hadde Manchester City så mange stjernespillere at en mann som Paul Power gikk litt under den berømte radaren. Ikke fikk han landskamper heller, ikke scoret han så mange mål – og ikke var han et kjempetalent som 17-åring. Men sannheten er at han er en av klubbens viktigste spillere og personer i den moderne historien.

  • Paul Power var i Manchester City i 24 år som spiller og trener.
  • Paul Power (1979-86) er en av tre store kapteiner i Manchester City de siste 50 årene, ved siden av Tony Book (1967-74) og Vincent Kompany (2011-19).
  • Paul Power ble kåret til sesongens beste City-spiller to ganger (1981 og 1985). Bare Richard Dunne (4) og Joe Corrigan (3) har flere.

Paul Power var noe så uvanlig som en studerende fotballspiller. Power studerte juss, og han nektet å slutte med utdannelsen sin i Leeds selv om han var god til å spille fotball. Derfor skrev han heller ingen proffkontrakt med Manchester City før han var 21 år. Faktisk spilte Power reservelagskamper for City fra debuten der i 1973, som amatør. Det var en sensasjon på den tiden.

Det spilte også litt rolle at mannen som oppdaget Power, Manchester City-speideren Harry Godwin, uttalte følgende da han så Power i aksjon første gang, som 13-åring:

“Et fantastisk venstrebein. Men det er jo ikke et gram på gutten, og ingen høyde. Han var den tynneste gutten jeg noen gang så.

Fire år senere så Godwin Power igjen, i en U-18-kamp for Manchester City.

“Han hadde vokst, både i høyden og han hadde lagt på seg. Og den vidunderlige venstrefoten fungerte fortsatt utmerket. Jeg så bare en halvtime av kampen, det var nok. Jeg hadde sett det jeg trengte. Paul Power var en “blue”. Og heldigvis ønsket han ikke å spille for noen andre.”

På A-laget debuterte Power i august 1975, bare to måneder før han fylte 22 år. I motsetning til spillere som Peter Barnes og Gary Owen, var ikke Power en “tenåringssensasjon”, og det er én grunn til at han ikke ble gitt spesiell oppmerksomhet.

Men i motsetning til Owen og Barnes, som aldersmessig begge forlot Manchester City før Power hadde debutert, overlevde Power Malcolm Allisons “massaker” på Maine Road sommeren 1979.

Tvert imot, i oktober 1979, 26 år gammel, fikk Paul Power kapteinsbindet av Allison, et bind han stolt bar helt til han ble solgt sommeren 1986.

Det var da John Bond kom høsten 1980 at Power virkelig markerte seg. Den sesongen spilte han alle 57 liga- og cupkamper og scoret ni mål. Fem av dem kom i FA-cupen, der Power skjøt City til finalen med et vakkert utført frispark på overtid mot Ipswich i semifinalen.

Power ledet City, som kaptein i både finalen og omkampen mot Tottenham, men skuffelsen var at han ikke fikk løfte pokalen. Den var det Tottenhams Steve Perryman som fikk æren av å løfte.

Fem år tidligere hadde Power blitt vraket til ligacupfinalen, som Manchester City vant. Og i 1986 ledet han City på Wembley igjen, i finalen i Full Members Cup, mot Chelsea. Men igjen ble han stående igjen uten noe: Chelsea vant 5-4.

Paul Power var en stayer. Da alle stjernene hadde forlatt skipet, etter nedrykket i 1983, var Power den som tok tak og ansvar. Han elsket Manchester City, og med Power som kaptein rykket City opp igjen i 1985.

Så kom sjokket.

Paul Power var i Denton på ferie, 27. juni 1986, da han fikk høre at Everton ønsket å kjøpe ham. Overraskelsen var enda større da Power skjønte at City-manager Billy McNeill hadde sagt ja til Everton-manager Howard Kendall, og blitt enige om den usle overgangssummen £65 000. Vel var Power 32 år, og hadde nærmere 700 kamper på alle nivåer for Manchester City, men som kaptein for en 1. divisjonsklubb hadde han trodd han var mer verd.

Men Power dro, da han ikke lenger var ønsket av Manchester City. Og så kommer ironien inn for fullt, eller karma som folk snakker om:

Paul Power hadde sin kanskje beste sesong, og spilte 40 av 42 seriekamper for Everton, som ble ligamestre i 1986/87. Og hvem tror du rykket ned? Riktig, Manchester City selvsagt …

Paul Power i Everton-drakt

Power spilte en sesong til i Everton, før skader gjorde at han måtte legge opp. Deretter jobbet han i Evertons akademi, men Frank Clark hentet han tilbake til Manchester City i 1998, der han i 13 sesonger jobbet i akademiet.

Paul Power (66) har førtidspensjonert seg, og han bor i dag i Sør-Frankrike sammen med sin kone.

Jeg er først og fremst evig takknemlig for alt han la ned for klubben min, få har gitt mer av seg selv. Soloscoringen mot AC Milan i 1978 vil jeg alltid huske, det samme med DEN mot Ipswich.

I tillegg vil jeg alltid være takknemlig for brevet jeg fikk fra Paul Power rundt 1979. Jeg skrev til Manchester City, med ønske om en brevvenn blant spillerne. En uke eller to senere kom et tettskrevet og langt brev fra Citys kaptein, Paul Power. Jeg skrev selvsagt tilbake, men fikk naturlig ikke noen flere svar.

Det skulle da bare mangle. Men det var uansett stort, for en ung gutt fra Norge. Og jeg har aldri glemt det.

Det var bare en Paul Power – med kledelig bart.

Fakta Paul Power:

445 kamper/36 mål, fra 1975-86.
Solgt til Everton i juni 1986 for £45 000.
Meritter: Ligamester (for Everton) 1986/87. Runner-up i ligaen 1976/77. Runner-up i FA-cupen 1980/81. Semifinalist i ligacupen 1980/81. På tribunen da City vant ligacupen i 1975/76.
1 B-landskamp for England.

1 svar

  1. Jeg husker jeg skrev brev til Paul Power i ren gledesrus over målet i semifinalen. Han skrev tilbake. Ikke bare et signert bilde, men et håndskrevet brev. Seinere møtte jeg ham på Platt Lane. God spiller og bra fyr, slik alle spillere fra den generasjonen er. Fin serie dette, Svea.

Legg igjen en kommentar