Mannen med løsningene

Igjen og igjen leser jeg: “X og Y er ute med skade. Nå får Guardiola problemer. Men ser vi litt nærmere på “problemene” så viser det seg at Manchester City har en meget løsningsorientert manager.

Siden Josep Guardiola overtok Manchester City (2016), har han knapt fått spilt med fullt lag i en eneste kamp. Det er stadig noen som er skadet. Sånn er dagens fotball.

I fotball i dag er det garantert mange som spiller i feil posisjon, kanskje fordi de spilte spiss som 10-åringer, og det er blitt hengende ved dem. Også her bruker Guardiola all sin kunnskap: Han er ikke redd for å flytte på folk.

Det første Guardiola gjorde da han overtok City var å bytte keeper (Joe Hart) – til ganske store protester, blant annet fra undertegnede. Han lyktes da heller ikke, måtte bytte Bravo med middelmådige Caballero litt over midtveis i sesongen, siden selv Guardiola måtte se at Bravo ikke reddet et eneste skudd.

Ederson – den perfekte keeper for Pep Guardiolas måte å spille fotball på.

Sesongen etter kom Ederson Moraes, og ingen har ropt etter Joe Hart siden. Selv jeg er blitt stille der, uansett hvor høyt jeg setter superkjøpet fra Shrewsbury (£ 600 000) i 2006. Så Guardiola løste problemet. Han skaffet seg en keeper som var ideell for hans måte å spille fotball på.

Han ønsket seg en venstrebeint midtstopper, hadde ikke det, men flyttet Aleksandar Kolarov inn der i enkelte kamper. Overraskende, men ganske vellykket. Guardiola brukte en halv sesong på å få igang Leroy Sané. Sesongen etter var han – kanskje – verdens beste ving. Da det så ut som Yaya Touré hadde gjort sitt, ble han hentet fram igjen og spilte fast på laget i siste halvdel av 2016/17.

Benjamin Mendy skulle være en attraksjon i 2017/18. Det var han i fire seriekamper. Igjen måtte Guardiola tenke alternativer: Inn kom en venstrebeint midtbanespiller, Fabian Delph, og gjorde jobben – etter hvert – meget bra. Da Vincent Kompany, igjen, ble skadeplaget og ikke til å stole på, fikk Nicolas Otamendi hovedansvaret. Han svarte med å havne på “Team of the season”.

Raheem Sterling – i sitt livs form?

Og Guardiola brukte én sesong på å få igang Raheem Sterling, som noen hadde gitt opp (“for dårlig teknikk, for dårlig avslutter”). I to sesonger nå har Sterling vært, kanskje, den beste angriperen i ligaen.

Da City skulle forsvare ligatittelen fra 2017/18, forsvant den beste spilleren fra 100 poengssesongen, Kevin De Bruyne ut med skade. Inn steppet Bernardo Silva. De Bruyne var knapt savnet. Mendy slet fortsatt, og nå gjorde også erstatter Delph det. Hva gjorde Guardiola da? Hentet opp nok en venstrebeint midtbanespiller, og gjorde Oleksander Zinchenko til en spillende back på høyt nivå.

Leroy Sané er ute med langtidsskade, men det har bare gjort at andre har løftet seg – som Riyad Mahrez.

Før denne sesongen, forsvant Leroy Sané ut med skade. Så langt har det ikke ført til noe annet enn at andre, som Riyad Mahrez, har løftet seg – og City er fortsatt det mestscorende laget, selv uten lynvingen Sané.

Han blir borte til langt ut på nyåret. Det samme gjør Aymeric Laporte, som har vært så viktig det siste halvannet året, med sterkt forsvarsspill – og en langpasning som gjør at motstander får trøbbel når franskmannen crosser ballen.

Kanskje er det krise. Kanskje har Guardiola en ny plan.

Husk, det var han som gjorde om den lille Javier Mascherano fra anker til stopper i Barcelona, med suksess, det var Guardiola som flyttet verdens beste høyreback, Phillipp Lahm, til anker på midtbanen.

Kanskje får vi se Fernandinho storspille som stopper nå?

Du vet aldri med Josep Guardiola, den løsningsorienterte manageren.

Det eneste vi vet er at han aldri slutter å overraske med sine løsninger på problemene som oppstår.

Også der er han verdensklasse.

Aymeric Laporte blir ute 5-6 måneder med kneskade, men Josep Guardiola finner uansett løsninger.

Relaterte saker

1 svar

  1. Fin sak. Godt analysert, som vanlig.
    Jeg vet ikke hvorfor jeg kom på det nå, men også John Bond var løsningsorientert, dog med begrenset suksess. Jeg så City mot både West Ham og Liverpool i påsken 1982. Francis var skadet. Løsningen ble å bruke Åge Fridtjof som spiss i en av kampene. Husker ikke hvilken.
    Jeg har sett reddere keepere.
    0-6 på to kamper. Mine to første møter med Maine Road.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *