How the league was won – 98-97 – by John Stones

Den spennende serieinnspurten er kommet litt på avstand, jeg har sett om igjen alle målene og gått grundig gjennom sesongen med statistikk og noen tanker. Her er “hvordan Manchester City klarte å vinne ligaen i 2018/19”.

Jeg tippet Liverpool som ligamester, før sesongen startet. Fordi de hadde forsterket laget der de trengtes (keeper og midtbane) og fordi jeg så at noe var på gang der forrige sesong. Og jeg følte meg ganske sikker på at dette ville bli en kamp mellom Liverpool og Manchester City.

Jeg fikk nesten rett i det første, det andre fikk jeg helt rett i.

Og det er vel bare to sesonger tidligere det har vært like spennende til siste kamp som dette, i den engelske ligaen, i hvert fall i min tid: Liverpool mot Arsenal i 1988/89 og Manchester City mot Manchester United i 2011/12.

Riyad Mahrez – en viktig bidragsyter til at City vant Premier League.

Sesongen startet med to lag som ikke aktet å gi fra seg poeng. Det var tydelig tidlig. Her var det ikke rom for mange “slip ups”. Aymeric Laporte reddet et poeng for City borte mot Wolves, verdifullt skulle det vise seg. Kyle Walker dundret inn det som ble seiersmålet hjemme mot Newcastle, og Riyad Mahrez var nok viktigere enn mange har skjønt, meg inkludert, i denne gullsesongen – til tross for at han bommet på straffespark i bortekampen mot Liverpool.

Mange mente, underveis i sesongen, at den missen fra Mahrez kunne bli avgjørende.

Det skjedde ikke. I stedet:

I både kamp 10 og 15, borte mot Tottenham og Watford, scoret Mahrez seiersmålet. Det første etter fantastisk forarbeid av Raheem Sterling. Dette ga seks nye poeng, og da 15 serierunder var spilt hadde Manchester City og Liverpool fortsatt ikke tapt, og de hadde hatt ledelsen i serien henholdsvis tolv og seks ganger.

Og da 15 serierunder var spilt ferdig, 5. desember 2018, ledet Manchester City med to poeng. Den største ledelsen hadde vært på fem poeng, men da hadde Liverpool en kamp mindre spilt.

Så startet Manchester City en periode på nesten to måneder der resultatene plutselig gikk mot dem. På ni serierunder tapte City fire kamper, tre av dem på fire kamper, mot Chelsea, Leicester, Crystal Palace – og til slutt Newcastle, samtidig som Liverpool var gode i hele desember.

City slår Southampton på sørkysten av England etter en dårlig periode.

Manchester City gikk fra en ledelse på fem poeng 1. desember til 10 poeng bak, 29. desember (en kamp mindre spilt). Det så ut som ligaen var tapt, etter 20 serierunder. Bortekampen mot Southampton 30. desember måtte vinnes, og City vant 3-1, Sergio Agüero scoret seiersmålet.

Liverpools ledelse var kuttet til sju poeng, med like mange kamper spilt.

Neste motstander: Liverpool på Eastlands, 3. januar 2019. Med tap her ville Manchester City være ferdig. Dette Liverpool-laget ville aldri tape 10 poeng på de 17 siste kampene. Motsatt: Vant City, ville avstanden være kuttet til fire poeng – en mye mer overkommelig situasjon å være i.

Mye ble nok avgjort i kampen mot Liverpool, i sesongens mest sette kamp på hjemmebane for City (54 511 tilskuere). Sergio Agüeros fantastiske scoring over luggen på keeper Allison fra skrått og kort hold, John Stones mirakuløse redning på streken (11 millimeter av ballen var fortsatt på streken da Stones fikk den vekk – City ble reddet av goal line technology) – og så Leroy Sanes seiersmål, via stolpen.

Marginer i Citys favør her altså.

Men fortsatt var Liverpool i ledelsen med fire poeng.

Pep Guardiola var en skuffet mann etter at City tapte for Newcastle i slutten av januar.

29. januar tapte City mot Newcastle på bortebane. Liverpool kunne øke ledelsen til sju poeng dagen etter, men ble holdt til 1-1 av Leicester på Anfield.

Så da vi gikk inn i februar, med 14 kamper igjen å spille, ledet Liverpool med fem poeng. Det så fortsatt ut som jeg skulle få rett i tipset mitt. Laget virket råsterkt.

3. februar slo Manchester City Arsenal 3-1, avstanden kuttet til to poeng. Dagen etter spilte Liverpool uavgjort igjen, denne gangen borte mot West Ham. 13 kamper igjen: Liverpool ledet med tre poeng.

I runde 26 vant begge. Aymeric Laporte ble igjen viktig, med scoring borte mot Everton da City trengte det som mest.

Så kom Citys maltraktering av Chelsea (6-0) 10. februar. For første gang siden 15. serierunde gikk Manchester City til topps på tabellen, men med en kamp mer spilt enn motstanderen. Det gikk 14 dager før Liverpool spilte, og da 0-0 borte mot Manchester United.

Avstanden var kuttet til ett poeng, med 11 kamper igjen å spille.

I runde 28 vant både Liverpool og Manchester City. Et straffespark fra Sergio Agüero sørget for tre poeng til City hjemme mot West Ham.

Riyad Mahrez scoret kampens eneste mål mot Bournemouth i starten av mars.

I runde 29 ble det – i ettertid viser det seg, på mange måter avgjort. Manchester City spilte 2. mars borte mot Bournemouth. Igjen avgjorde Riyad Mahrez en kamp (City vant 1-0). Dagen etter spilte Liverpool 0-0 borte mot nabo Everton.

Manchester City var foran, med like mange kamper spilt, 3. mars 2019, for første gang siden 5. desember, takket være Mahrez …

Ni kamper gjensto.

12 ganger skiftet ledelsen på de åtte neste kampene, litt ut fra hvem som spilte først i runden. Phil Foden scoret seiersmålet mot Tottenham, Agüero det samme mot Burnley. Nok en gang var målteknologien på Citys side: Agüeros svake avslutning var noen millimeter over streken.

Liverpool vant og vant de også, men de ble hengende det ene poenget etter, etter de to poengene som forsvant hos naboen Everton.

Vincent Kompany får tidenes drømmetreff!

Og da Vincent Kompany traff så godt at han ikke kommer til å gjøre det samme om han prøver tusen ganger til, så hadde Manchester City matchball. Kompanys goal mot Leicester, det eneste målet, blir sett på som sesongens viktigste.

Det er vrient å være uenig. Samtidig: Når du deler opp sesongen på denne måten, så blir det umulig å se på en bestemt scoring som avgjørende. Hadde ikke Stones reddet ballen med noen millimeter mot Liverpool, så hadde Liverpool hatt to poeng til, City et mindre, trolig, etter den kampen, og ledet med sju poeng, ikke fire etter det innbyrdes oppgjøret.

For eksempel.

Men da vi kom til siste serierunde, så var det matchball for City, mot Brighton borte. Liverpool hadde Wolves hjemme. Liverpool tok ledelsen og vant greit, City ble liggende under mot Brighton, men det er da etter min mening gullkalven dukker opp:

Siden Sergio Agüero utlignet bare minuttet etter Brightons scoring, snudde hele kampen. Brighton skjønte tegningen, City slapp å jage. Laporte headet inn 2-1, Mahrez (han igjen ja …) skjøt ballen i krysset med høyre, før Gündogan skrudde et frispark i mål.

Etter snuoperasjonen mot Brighton var det klart – City hadde vunnet ligaen for andre sesong på rad!

Det var ingen tvil: Manchester City hadde klart det – ligamestre for andre gang på rad, med 98 poeng og 95 scoringer, etter 100 poeng og 106 scoringer i 2017/18.

Men med et Liverpool på 97 poeng, er denne sesongens prestasjon kanskje enda sterkere enn den fra 2017/18.

Liverpool vant sine ni siste kamper, med 30-7 i målforskjell. Normalt skal det holde, 97 poeng bør være godt nok. Manchester City vant sine 14 siste kamper, med 31-4 i målforskjell. Det er en seier mer enn Arsenal klarte i 2001/02, og er nær umenneskelig.

Begge lag hadde én svak periode, på ni kamper. Liverpool hadde 4-4-1 og 16 poeng fra 3. januar til 3. mars. Manchester City hadde 5-0-4 og 15 poeng fra 8. desember til 29. januar. På de andre 29 kampene tok Manchester City 83 poeng og Liverpool 81.

Liverpool ledet ligaen 33 ganger i 2018/19, Manchester City ledet 26 ganger, mens Chelsea hadde ledelsen i én runde. Ledelsen skiftet 30 ganger i løpet av sesongen. Jeg kan ikke huske at det har skjedd før.

Her er Manchester City resultater oppdelt i fem-minutters-perioder (Citys mål først):

Svea velger seg John Stones.

0-5 minutter: 6-0.
6-10 minutter: 6-0.
11-15 minutter: 7-1.
16-20 minutter: 6-1.
21-25 minutter: 4-0.
26-30 minutter: 4-3.
31-35 minutter: 5-2.
36-40 minutter: 4-1.
41-45 minutter: 7-3.

Ved pause: 49-11.

46-50 minutter: 6-0.
51-55 minutter: 6-1.
56-60 minutter: 6-2.
61-65 minutter: 6-3.
66-70 minutter: 6-1.
71-75 minutter: 3-0.
76-80 minutter: 3-2.
81-85 minutter: 3-3.
86-90 minutter: 7-0.

I 2. omgang: 46-12.

Totalt: 95-23.

Ble ligatittelen reddet av Vincent Kompany?

Hvis jeg skal legge den til en mann, og til et sted, så velger jeg John Stones.

Den heroiske innsatsen for å få den ballen vekk før den var over streken, som Stones rakk med 11 millimeter mot Liverpool på Eastlands 3. januar, var sesongens viktigste. Den kom på stillingen 0-0.

Etter min mening sesongens viktigste spark på veien mot ligatittelen.

Relaterte saker

2 svar

  1. Svea sier:

    Takk, prøvde å gjøre det grundig, som et slags statement på sesongen, ikke bare synsing.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *