Vincent Kompany forlater City

En legende forlater Manchester City. Vincent Kompany har annonsert at han blir spillende manager for Anderlecht, og med det takker en av de mest betydningsfulle spillerne gjennom hele Citys historie for seg! Her er hans avskjedsbrev.

Vi må helt tilbake til august 2008 for å finne dagen da belgiske Vincent Jean Mpoy Kompany signerte for Manchester City for ikke mer enn ca. £7-8 millioner – uten tvil en av de beste signeringene City noen gang har gjort, om ikke den aller beste! 22 år gamle Kompany hadde da vært to år i tyske Hamburg, hentet inn som erstatning for Daniel Van Buyten som da gikk til Bayern München. Kompanys opphold i Hamburg ble imidlertid ikke den helt store suksessen. Store deler av den første sesongen forsvant i en akillesskade, og dessverre kom også skader til å bli en stor del av de elleve sesongene han kom til å tilbringe i Manchester City. Det er likevel ikke det han vil bli husket for, men som en av de viktigste, mest betydningsfulle spillerne som noensinne har hatt på seg en City-drakt, og som utviklet seg til å bli en leder for laget, og en ekte Mancunian, jovial, smart, rolig og godt likt av alle, både med- og motspillere. Han kom til City rett før Sheiksh Mansours overtakelse av klubben, og har vært med på hele oppturen, hele den forvandlingen som har skjedd med klubben, fra å være et middelmådig lag i Premier League, til å bli Englands beste lag som denne sesongen vant alle de engelske turneringene – Premier League, FA-cupen, ligacupen (og også Community Shield).

360 kamper fikk «Vinnie» for City, og totalt 20 mål. Han startet faktisk som midtbanespiller, men gikk etter hvert over til å bli midtstopper, og overtok etter hvert også kapteinsbindet. Og når det gjelder målene han scoret for City er det selvsagt tre som må trekkes fram: det første da han steg til værs og headet inn seiersmålet mot Manchester United i 2012, en scoring som ga City seieren 1-0 og de tre livsviktige poengene som sendte de lyseblå foran de røde på tabellen og som sørget for at Kompany og City vant Premier League for første gang. To år senere tegnet Kompany seg igjen på scoringslista på sesongens siste dag da da West Ham måtte slås for at City skulle ta et nytt ligagull. Og det siste målet som må trekkes fram er selvsagt det som kom i hans aller siste hjemmekamp for klubben. City måtte slå Leicester for å komme foran Liverpool i den knallharde ligainnspurten, og da City stanget og stanget og det fort kunne ha endt med 0-0, som ville gjort at Liverpool tok ligagullet, dukket Kompany plutselig opp og banket ballen i vinkelen fra 25 meter, på totalt ukarakteristisk vis! Etter kampen var det en ekstra følelsesladet Kompany som tok avskjed med fansen, uten at de lyseblå på tribunen visste at det var nettopp det som skjedde – selv om noen kanskje tenkte det. Belgieren hadde ikke underskrevet ny kontrakt med klubben, og nå er det altså klart at han forlater klubben som nå definitivt er i hans hjerte. Etter å bidratt til at City vant klubbens, og hans fjerde, Premier League-gull, spilte han igjen hele kampen da City slo Watford 6-0 i FA-cupfinalen i går, noe som ble hans aller siste kamp for Manchester City – etter elleve sesonger i lyseblå drakt!

På sin Facebook-side har Kompany skrevet et åpent brev til City-fansen, her oversatt til norsk i sin helhet:

«Kjære alle sammen,

Community Shield-vinnere!
Ligacupvinnere to sesonger på rad!
Mestere av England to sesonger på rad!
FA-cupvinnere!

En utrolig sesong er over, min ellevte som lyseblå. Og jeg kan ikke tro at jeg skriver dette … men det er også min siste. Utallige ganger har jeg sett for meg denne dagen. Tross alt har enden føltes veldig nær i mange år nå. Men det føles fortsatt ikke virkelig. Manchester City har gitt meg alt, og jeg har prøvd å gi tilbake så mye som jeg har klart. Hvor ofte får noen muligheten til å avslutte et så viktig kapittel ved å representere en klubb med en så stolt historie og tradisjoner, på en så fantastisk måte?

Tiden har kommet for meg å dra nå.

Til tross for hvor overveldende det er, så føler jeg ingenting annet enn takknemlighet. Jeg er takknemlig overfor dem som har støttet meg på en helt spesiell reise, i en veldig spesiell klubb. Jeg husker den første dagen min i klubben like godt som den siste. Jeg husker den grenseløse vennligheten jeg har fått fra folk i Manchester. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan alle Manchester City-supportere forble lojale mot meg i gode tider, og spesielt vonde tider. Mot alle odds har dere alltid støttet meg og inspirert meg til aldri å gi opp. Sheikh Mansour forandret livet mitt og livene til alle City-fans i hele verden, og for det er jeg evig takknemlig. En blå nasjon har steget frem og utfordret den etablerte ordenen, noe jeg syns er helt fantastisk. Jeg takker for rådene og lederskapet til et godt menneske, Khaldoon Al Mubarak. Man City kunne ikke vært i bedre hender.

Det er kanskje en klisje å si det, men uten lagkameratene mine kunne jeg aldri vært der jeg er i dag. Vi har kjempet mange slag sammen. Side ved side. I gode og i dårlige tider. Så til alle dere, helt fra 2008/09-troppen og frem til dagens treble-vinnere: jeg står dere i takknemlighetsgjeld!

Et lite ord til Pep og støtteapparatet også: dere er superbe! Dere har støttet meg gjennom så mye motgang, og dere har fått meg til å komme tilbake igjen sterkere, hver eneste gang. Tusen takk!

Jeg vil også bruke denne plattformen til å uttrykke min kjærlighet til mine aller nærmeste. Den kjærligheten kjenner ingen grenser. Carla, Sienna, Sire og Kai, det er den eneste kvadruppelen som betyr noe! Og faren min (Pierre), Christel og Francois, mine ekte Uslåelige. Jeg lever bare med én ting jeg angrer på. Jeg skulle så gjerne ha tatt moren min, Jocelyne, til Etihad, der hun ville ha sittet og sunget City-sanger ved siden av barna og kona mi. Jeg ville så gjerne at hun hadde sett meg glad for at jeg fikk spille et spill som jeg elsker, for en klubb som jeg elsker. I hjertet mitt vet jeg at hun har vært med oss hele denne tiden.

Likevel velger jeg å kjempe mot forventningene til hvordan en slik slutt er forventet å være. Jeg velger å være takknemlig for fortiden, men jeg er fortsatt ambisiøs og har pågangsmot for fremtiden. I de neste tre årene kommer jeg til å ha rollen som spillende manager for RSC Anderlecht, Belgias fineste lag. Dette kommer kanskje som en overraskelse på deg, men det er både den mest lidenskapelige og rasjonelle beslutningen jeg noen gang har tatt. Som fotballspiller ble jeg født og oppvokst i RSC Anderlecht. Siden jeg var seks år gammel har jeg vært ett med klubben. En historie med 34 ligatitler … det fins ingen bedre.

Bakgrunnen for denne historien: den belgiske entreprenøren Marc Couke kjøpte klubben fra Vanden Stock-familien i desember 2017. Så fulgte en overtakelse av en klubb som føltes robust, men som viste seg å være skjør. Selv om overtakelsen førte med seg positive vibber, fulgte ikke de sportslige resultatene opp. Jeg besøkte treningsanlegget deres på vei til et internasjonalt oppdrag i fjor, bare for å hilse på. Coucke, styreformannen, og sportsdirektør Michael Verschueren ville vite hva jeg tenkte om den vanskelige situasjonen klubben var i. Jeg delte tankene mine og hørte på hva deres visjon for fremtiden var: å være ambisiøs, modig og fast bestemt på å bli nummer én igjen. Jeg tilbød meg å hjelpe dem, uten noen betingelser, om de skulle trenge det.

Senere i sesongen kom den nylig ansatte direktøren Frank Arnesen inn og vi organiserte noen tekniske økter som handlet om å bygge et sterk spillefilosofi, basert på attraktiv angrepsfotball. RSCA har tradisjon for å ha fantastiske ungdomsspillere, så du kan si at de hadde både fortiden og fremtiden, men slet med nåtiden.

For ikke så lenge siden mottok jeg en telefon fra RSC Anderlecht. Ganske overraskende tilbød de meg rollen som spillende manager. Michael og Frank forklarte meg i detalj hvordan de så for seg at dette skulle fungere i praksis. De hadde tenkt det nøye gjennom. Mr. Coucke, eieren, lovet meg full støtte: tid, budsjett, rammeverk, støtteapparat, fasiliteter … Jeg ble ikke bare interessert, men også fascinert av den store tilliten de viste meg. Det fikk meg til å tenke.

Slutten på sesongen kunne ikke ha vært mer minneverdig. Jeg har levd drømmen min her. Jeg har lært så mye de siste tre årene. Fra en utrolig manager. Pep Guardiola gjorde at jeg begynte å elske spillet helt på nytt. Jeg har sett, deltatt, analysert, absorbert, studert. Man City spiller den fotballen jeg ønsker å spille. Det er den fotballen jeg ønsker å lære bort og se bli spilt.

Jeg har bestemt meg for å ta denne utfordringen i RSC Anderlecht. Spillende manager. Jeg vil dele erfaringene mine med de neste lilla generasjonene. På den måten ønsker jeg å putte en bit av Manchester i Belgia.

Dette er ikke et farvel, men et snakkes senere!

Et pour les Mauves, voor alle Anderlecht fans: tot binnenkort, à très bientôt.

Med kjærlighet,

Vincent»

Relaterte saker

2 svar

  1. Per Arve Stenødegård sier:

    Litt sjokkerende at denne epoken nå er slutt med denne mannen som mer en noen for meg er symbolet på Citys reise mot stjernene. Og frasen og myten om å gi seg på topp som de største ofte gjør passer iallefall på denne bautaen både som spiller og menneske. Lykke til videre og maybee we’ll meet again , don’t know where don’t know when……..

  2. John Akse sier:

    Lykke til Captain Fantastic👏👏💙

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *