Reddet av Kepa

LONDON/OSLO (Chelsea-Manchester City 0-0 e.e.o., 3-4 på straffer) Vel hjemme på Sagene i Oslo, ble jeg sittende og se på Nottingham Forest og Derby på TV. Og for andre gang kom automatisk tankene om hva som “kunne skjedd” på Wembley søndag.

På grunn av én spiller – Forests nåværende kaptein Ben Watson.

Jeg fikk den ekle følelsen i sluttminuttene av ligacupfinalen: Dette kunne ende som i FA-cupfinalen i 2013, mot Wigan, et Manchester City som hadde dominert, men gradvis mistet grepet – for så å miste det helt mot slutten.

Ben Watson og Wigan sjokkerte alle ved å slå Manchester City i finalen i FA-cupen i mai 2013. Roberto Mancini fikk sparken som City-manager etter kampen.

Jeg var der da innbytter Ben Watson headet inn kampens eneste mål på Wembley i 2013 – på overtid. Og følelsen kom snikende … jeg sto der ved siden av datteren min og begynte å tenke på Ben Watson. For dette begynte å minne om Wigan 2013.

Men verken Chelseas “Ben Watson”, i form av Chelsea-innbytter Gonzalo Higuain, eller noen andre, dukket opp med pannebrasken denne gangen.

I stedet ble det straffekonk. Og da 2. ekstraomgang begynte å nærme seg slutten, så jeg for meg redselen igjen, og jeg sa det til sidemannen: – Jeg håper Chelsea ikke setter inn Caballero …

Mye er sagt og skrevet om Chelsea-keeper Kepa både søndag kveld og hele mandag. Jeg har lest det meste, men jeg har lest lite om at kiper-Kepa reddet Manchester City med sin fullstendig håpløse oppførsel. For første gang i mitt lange liv fikk jeg se en fotballspiller som nektet å gå av banen, og jeg har sett mange spillere som jeg vet har hatt lyst til å gjøre det Kepa gjorde på Wembley: Rett og slett nekte.

Carlos Tevez ville ikke inn på banen mot Bayern München i 2011.

Men ingen som har gjort det. De fleste av oss husker Carlos Tevez, som ikke ville varme opp mot Bayern München. Det endte med eksil i Sør-Amerika i noen måneder for Tevez, etter at en spinnvill Mancini klikket fullstendig i etterkant.

Forståelig nok.

Hva som skjer med kiper-Kepa vet ikke jeg, men da jeg så Willy Caballero stå der, ferdig skiftet, klar til å komme innpå, så visste jeg at det var skrevet et manus som ikke endte godt for Manchester City. Willy Caballero, en middelmådig keeper, men med en voksen gave i å redde straffespark, litt som Ipswich- (og tidligere City-) keeper Paul Cooper i sin tid. Cooper var verken svær eller spesielt god. Men han reddet stort sett alle straffespark som kom.

Ville utfallet av ligacupfinalen blitt et annet med straffehelten Willy Caballero mellom Chelsea-stengene?

Det samme har Caballero gjort de siste årene. De fleste som følger med litt, husker nok argentinerens tre redninger i ligacupfinalen for Manchester City mot Liverpool, i 2016. Og nå sto han klar til å ta fra City drømmen om å forsvare ligacuptittelen fra 2018.

Kepa kom Manchester City til unnsetning. Han sørget for at Caballero ikke fikk sjansen. Kanskje skrev han avskjeden til manager Sarri også, hva vet jeg. Manageren var rasende, mer rasende enn Mancini var på Tevez i sin tid.

I cupene, så langt denne sesongen, har Manchester City hatt marginer, både med trekninger og kamputfall. Og det skjedde igjen:

For der Kepa lot et svakt skudd fra Agüero gå under seg, reddet Ederson et like svakt skudd fra Jorginho. Og der Raheem Sterlings skudd gikk tverrligger og inn, gikk David Luiz sitt skudd stolpe og ut.

Og det var nok. Willy Caballero, helten fra 2016, kunne bare sitte i treningsdressen sin på benkerad fem – og se at drømmen hans om å bli helt nok en gang, forsvant i en 23-åring som rett og slett nektet å gå av banen.

Kampen i seg selv var en skuffelse. Selv var jeg mest bekymret for at datter Sara (28) ikke skulle få en god opplevelse. Jeg stålsatte meg med en forventet skuffelse, sa til meg selv at “du har fått oppleve så mye nå at du tåler et tap.” Det var verre med Sara, som har følt at hun er ulykkesfuglen, mens broren Isak på 16 er garantien for seier.

Pappa Svea og datter Sara på plass på Wembley. Kun datter turte å se på Citys straffer i straffekonken.

Da Sterling satte inn den fjerde av fem straffer for Manchester City (jeg så ingen av dem, kun Chelsea sine, jeg klarer fortsatt ikke å se City-straffer, jeg husker ikke sist jeg ikke lukket øynene) kastet Sara seg om halsen på meg. Hun var så glad, jeg var mest glad på hennes vegne. Vi holdt lenge rundt hverandre, hun som hadde gledet seg til å se en cupfinale live, og jeg som var mest lettet for at det ikke gikk til h…

Så endte det godt, etter en kamp som ikke var av god City-standard, et City-lag som så slitent ut, mot et Chelsea-lag som hadde gjort leksen sin denne gangen: Ikke noe høyt press, ligge kompakt, ikke la seg lure ut av Citys pasningsspill, frem og tilbake, rundt og rundt.

Jeg så det tidlig: Dette blir tøft. 6-0 var glemt, jeg hadde null tro på noen overkjørsel, som faktisk forrige sesongs finale mot Arsenal (3-0) var. Men Manchester City har lært seg å vinne. Det er en uvurderlig egenskap, en egenskap Chelsea lærte seg under Mourinho midt på 2000-tallet, og som Manchester United lærte seg midt på 1990-tallet, og som de beholdt helt til Alex Ferguson gikk av i 2013.

Dette var Manchester Citys åttende pokal siden 2011. Vincent Kompany og David Silva har vært med på alt. De har nå vunnet like mange trofeer med et engelsk lag som, for eksempel Ole Gunnar Solskjær gjorde med Manchester United, og et mer enn, for eksempel, Kevin Keegan klarte med Liverpool.

Vincent Kompany løftet sin sjuende pokal som City-kaptein (ni om en regner med Community Shield-fatet).

Det var den sjuende pokalen Kompany løftet, selvsagt flest i City-historien (Tony Book nærmest med fire). I tillegg var det den fjerde ligacuptriumfen for Kompany, Silva, Agüero og Fernandinho. Det har kun seks Liverpool-spillere klart før dem, Phil Neal, Alan Kennedy, Kenny Dalglish, Sammy Lee, Ian Rush og Graeme Souness (1981-84).

Det var Citys sjette seier i ligacupen. Kun Liverpool (åtte) har flere.

Det var også første gang i historien at City har forsvart en tittel.

Og det var sjette straffekonken på rad med positivt utfall, mye takket være gode straffekeepere som Caballero, Bravo, Muric og Ederson.

Da har jeg vel oppsummert det meste.

Ligacupseieren kan vise seg å koste dyrt. Fernandinho ble nemlig skadet og kan være ute en god stund.

Ulempen, skåret i gleden, var selvsagt skadene på Fernandinho og Laporte. Det måtte jo komme, for Fernandinhos del, den eneste spilleren Guardiola ikke klarer å finne en erstatter for.

Kanskje ryker resten av sesongen for Manchester Citys viktigste spiller.

Og fire pokaler, som de største optimistene snakker (altfor ofte og mye) om, det skjer ikke.

Aldri i livet.

Takk for meg for denne gang.

Engelske aviser fokuserte på Chelsea-keeper Kepa etter Citys ligacuptriumf.

3 svar

  1. John Akse sier:

    Har tenkt det samme ang. Kepa, det er ikke ofte man kan snakke om keepertabbe på straffespark men å ikke redde den dårlige straffen til Aguero når han først går riktig vei er faktisk en keepertabbe. Redningen av straffen til Sane er jo god men det er ikke godt å si hvordan det hadde gått med Caballero i mål nei🤔😊

  2. John Akse sier:

    Er forøvrig helt enig med din oppsummering av kampen og bekymringer for hvor lenge Fernandinio blir ute

  3. Jakob Berge sier:

    Håper Pep innser til sommeren at vi må ha en erstatter til Ferna. Han kan jo ikke forvente at han skal spille en fa cup kamp i Newport, for så å spille borte mot Schalke, så PL, også cupfinale uten å få skader. Mannen er tross alt 34 år. Vil faktisk si det er dårlig lederskap om han ikke får inn en ny def midtbanespiller, for penger har vi jo. Zinchenko gjør jobben sin bra nok han også, men en ny VB trengs sårt, da det er den pos vi er mest sårbare. En Lucas Hernandez eller Ben Chilwell hadde ikke gjort noe. Mendy er bare å gi opp. Ellers en tøff cupfinale men ingen kinne forvente annet, da Chelsea vet feilene sine på etihad. Nå gjelder det for pep å rullere smart, klare å prioritere hvem titler som er viktigst, ( sette ut et ungdomslag mot Swansea om det er toppkamp i PL dager etterpå) så skal dette gå veien til flere titler.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.