Sergio Agüero – det rolige rovdyret

Han gjør ikke all verdens ut av seg, men Sergio Agüero er en av de beste spissene som noensinne har spilt i Premier League.

Av Lars Sivertsen, fotballekspert hos Betsson

Vi snakker egentlig ikke nok om Sergio Agüero. Hans 157 ligamål for Manchester City gjør han til den mestscorende spilleren som fortsatt er aktiv i Englands øverste divisjon, og den åttende mestscorende spilleren i Premier Leagues historie. Det er imponerende nok i seg selv, men det er ikke det totale antallet som er så eksepsjonelt med Agüero – det er det at han har gjort det på relativt få kamper. 157 mål på 227 kamper i Premier League gir et snitt på 0.69 mål per kamp, noe som er langt bedre enn alle de syv spillerne som ligger foran han på Premier Leagues toppscorerliste.

Sergio Agüero – scorer, scorer og scorer.

Man kan alltids argumentere for at Agüero har fått god drahjelp av å spille for Manchester City, men så har heller ikke City vært en feilfri og velsmurt fotballmaskin hver eneste sesong siden Agüero ankom i 2011. Agüero har imidlertid alltid levert. Han har vært klubbens toppscorer i hver eneste sesong han har vært der, med henholdsvis 30, 17, 28, 32, 29, 33 og 30 mål i alle turneringer. I kun én av syv fullendte sesonger i Manchester har altså Sergio Aüero endt på under 28 mål totalt. Dette er ville tall.

Likevel har Agüero aldri blitt kåret til «Årets spiller» i England. Premier League, PFA (Professional Footballers’ Association) og FWA (Football Writers’ Association) deler alle ut en årlig pris til årets spiller, men ingen av disse prisene har altså funnet sin vei til argentineren. Kun én gang på syv år har Agüero blitt stemt inn på årets lag av spillerforbundets medlemmer, mens Harry Kane har blitt valgt ut fire ganger. Kane, med sine 122 mål på 175 kamper i Premier League, et målsnitt på 0.70 per kamp, har ganske like tall som Agüero – men det er liten tvil om at Tottenham-helten nyter langt større aktelse i øyriket. At engelske Harry Kane er mer respektert og bedre likt i England enn argentinske Sergio Agüero er kanskje naturlig nok, men kom igjen, vi lever i en verden der Scott Parker har blitt kåret til årets spiller flere ganger enn Agüero. Dette er tøysete.

Nasjonaliteten hans er kanskje en liten del av regnestykket, en annen del er nettopp det at han spiller for Manchester City. Abu Dhabi-pengene har gjort Manchester City til et lag å regne med i toppen av engelsk og europeisk fotball, men når det gjelder antall supportere både i England og i resten av verden er Manchester City fortsatt langt unna å være i samme kategori som Manchester United, Liverpool og Arsenal. Dette påvirker hvordan og hvor ofte spillere omtales i media.

Sergio Agüero, for rolig for nettaviser som er ute etter klikk.

Sarah Winterburn, redaktør for nettstedet Football365, omtalte fenomenet i en artikkel om nettopp Agüero for et par år siden: «Vi vet selv at når vi skriver om Manchester City gir dette bare en brøkdel av trafikken vi får fra en artikkel om deres røde naboer». Når man hverken er engelsk eller spiller for en av klubbene som virkelig får fart på klikktallene så er det kanskje vanskelig for en spiller å få den oppmerksomheten prestasjonene hans fortjener.

Et annet poeng med Agüero er han gjør lite ut av seg utenfor banen. Han sier ikke spennende ting i intervjuer, faktisk gir han sjeldent intervjuer i det hele tatt. I den nylige Amazon-dokumentaren om Manchester City fikk vi se en Agüero som var omtrent den personen vi har fått inntrykk av at han er siden han kom til England: En litt rolig fyr som er mest opptatt av å spille fotball og score mål. Han har ingen eventyraktig forhistorie der han lykkes på tross av at ingen trodde på han, som Harry Kane eller Jamie Vardy. Han virker heller ikke å ha noen spesielt fascinerende personlighetstrekk – som Luis Suarez med sin ekstreme, av og til destruktive vinnervilje. Mediene lever av å fortelle gode historier, og gode historier drives av interessante karakterer. Sergio Agüero virker ikke å være en av disse. Han har imidlertid gjort noe, ved siden av å score en hel haug med mål, som fortjener mer omtale: Han har fått Pep Guardiola til å ombestemme seg.

Pep Guardiola skiftet mening om Sergio Agüero.

Som trener har Pep Guardiola aldri vært redd for å ta tøffe avgjørelser. I etterkant virker det åpenbart at det var riktige trekk, men da han sendte Ronaldinho og Deco på dør i sin første sesong i Barcelona, og Samuel Eto’o året etter, var dette absolutt ikke unisont populære avgjørelser. Han hadde faktisk prøvd å bli kvitt Eto’o allerede den første sesongen han var i klubben, og Yaya Toure ble heller aldri en viktig del av Guardiolas planer i Barcelona. Det var også mange som ble sjokkerte over hvor brutalt han sendte Joe Hart ut i kulden da han tok over i Manchester City. Dette er bare noen eksempler. Guardiola vet hva han vil ha, han vet hva han ikke vil ha, og når han først bestemmer seg for noe er han kompromissløs.

I Guardiolas første sesong i City så det ut som at Agüero skulle bli den neste i rekken av gode spillere som enkelt og greit ikke passet inn i Guardiolas måte å gjøre ting på. Han ble vraket til bortekampen mot Barcelona i gruppespillet i Champions League den høsten, en kamp som er nødt til å ha betydd ekstra mye for Guardiola. Da Gabriel Jesus ankom i januar 2017 og raskt etablerte seg som Citys førstevalg på topp var det mye som tydet på at Agüero kunne være på vei ut.

«Han beveger seg mer enn Agüero», sa Gary Neville da. «Agüero er en sensasjonell spiller, men du kan allerede se at Guardiola ønsker å ta det mer i retningen av laget han vil ha. Kanskje Agüero ikke passer helt inn». Jesus hadde kanskje ikke Agüeros vanvittige målteft i boksen, men han løp mer og var en bedre førsteforsvarer. I Guardolas system er dette vel så viktig.

Gabriel Jesus – konkurrent og lagkamerat.

I starten av februar 2017 slo City Swansea 2-1 etter to mål fra Jesus, og med Agüero på benken. Agüero, som nesten aldri snakker med media etter kamper, fikk spørsmål om fremtiden sin og sa til reportere at «jeg må hjelpe laget så mye jeg kan de neste tre månedene, så får vi se etterpå hva klubben vil gjøre med meg». Han sa også at han ikke ønsket å dra, men det var ikke vanskelig å lese mellom linjene at han var usikker på fremtiden. Men en beleilig fotskade på Jesus gjorde Agüero til førstevalg igjen senere den måneden, og han fortsatte å score nok mål til at det var vanskelig å droppe han – selv for Guardiola. Gradvis, over tid, har han kloret seg fast i City-laget.

«Pep er en veldig krevende manager, og det var ikke lett å tilpasse meg til det han ønsket den første sesongen», sa Agüero i et sjeldent intervju i hjemlandet denne sommeren. Han innrømmet at Guardiola hadde vært «sint» på han den første sesongen. «I tillegg til ansvaret mitt som spiss så ville han at jeg skulle være lagets førsteforsvarer», forklarte Agüero. Men forrige sesong skal de ha vært på samme side, endelig, og Guardiola skal ha sagt til Agüero at han nå var fornøyd.

Selv sier Guardiola at han alltid har vært fornøyd med Agüero. «Folk sa i min første sesong at jeg ikke var venn med Sergio. Noen ganger brukte jeg Gabriel [Jesus] eller Raz [Raheem Sterling] som spiss, det var mine avgjørelser, men jeg var alltid fornøyd med Sergio. I dag var det ikke bare det at han scoret tre mål, men hvordan han strevet, kjempet og jobbet bakover. Han ga absolutt alt for laget», sa Guardiola etter kampen mot Arsenal denne helgen.

Kanskje er det slik at Guardiola, som han sier, alltid har vært fornøyd med Agüero i City. Men samtidig ville det ha vært eksentrisk for han å si offentlig at han egentlig hadde tenkt til å kvitte seg med spissen som nå er soleklart førstevalg. Uansett er det fascinerende hvordan Agüero, som alltid har vært et rovdyr i boksen, men som kanskje ikke har tilført laget alt for mye i andre faser av spillet, har klart å tilpasse seg arbeidskravene til en så eksepsjonelt kresen og krevende manager som Guardiola.

Andre ikoniske Premier League-spisser var kanskje mer spektakulære. Vi husker Henry, som på elegant vis trakk seg inn fra venstre kant og la ballen i lengste kryss – gang på gang. Vi husker Drogba, som både var sterk nok til å få den barskeste midtstopper til å se ut som en prepubertal svekling, og som samtidig kunne levere teknisk fabelaktige avslutninger. Vi husker hvordan Fernando Torres i en periode så ut som om han kunne dra seg forbi hvem som helst med ballen og så blåse den i mål fra alle tenkelige vinkler og avstander. Hva slags mål tenker vi når vi hører navnet «Agüero»?

Agüero har nettopp gitt City ledelsen mot Liverpool.

En tilsynelatende evig strøm av smarte avslutninger i boksen, en uvanlig teft for å finne rom og få avsluttet i trange situasjoner. Talentene hans er kanskje mer subtile, men det er også en form for kunst i det Agüero gjør. Målet mot Liverpool i januar, for eksempel, der han både har dårlig tid og dårlig vinkel men likevel får blåst ballen opp i nærmeste kryss, er noe få andre spisser gjør etter han.

Han er litt stille av seg, han spiller ikke for en av de mest populære klubbene, og han skrur ikke ballen i krysset fra 30 meter spesielt ofte. Men det bør likevel være liten tvil om at Sergio Agüero er en av de beste spissene vi har sett i Premier League noensinne. I en alder av 30 har han også klart å tilpasse seg arbeidskravene til en av fotballhistoriens mest kresne og krevende sjefer, noe som er en betydelig bragd i seg selv.

Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert på betsson.com

Relaterte saker

2 svar

  1. John Akse sier:

    Veldig godt skrevet og eg er enig i alt, er bare så glad han spiller for oss😀og hvordan han skal erstattes når den tid kommer er ikke lett å se🤔

  2. Nils Are Golf sier:

    Ikke interessant karakter? Så når ble sølvfarget hår ikke interessant, liksom? Du har greie på foppall, Lars, men fashion har du ikke noe som helst peiling på forstår jeg.

    Foruten NG – fra oss i Vogue redaksjonen iht hår og design, en ellers bra artikkel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.