«City till I die» – i reprise

De siste par dagene har jeg brukt til å se dokumentaren “Sunderland ‘Til I Die” på Netflix. På alle måter den rake motsetningen til dokumentaren om Manchester City.

Det er én fellesnevner: Da Kit Symons dukket opp, som Chris Colemans assistent for Sunderland midtveis i sesongen 2017/18, falt brikken på plass: Det var derfor jeg mente jeg, mellom linjene, skimtet Manchester Citys nedrykk i 1997/98.

Fordi det er så mange likheter. Hadde det blitt laget en dokumentar om Manchester Citys verste sesong gjennom historien, 1997/98, som endte med nedrykk til nivå tre i engelsk fotball, så ville den sett omtrent sånn ut.

For deg, Manchester City-supporter som nå opplever suksess og pokaler, er dette en dokumentar du bør se. Som med Manchester City i 1997/98, handler det om en klubb som hadde som målsetning å rykke opp.

De rykket ned.

Det er da det blir interessant. Ordene “Massive club”, “Best fans in the world” osv. kommer kjapt fram i dokumentaren.

Høres det kjent ut?

Det ble sagt om Manchester City den gangen. Og det ble gjentatt om Sunderland forrige sesong, da alt gikk galt og klubben rykket ned på nivå tre for bare andre gang i sin lange og stolte historie.

For Manchester City var det første, og hittil eneste, gangen de rykket ned til nivå tre.

Det er så mange likheter mellom de to klubbene.

Sunderland kan løfte FA-cuppokalen i 1973.

Sunderland hadde ikke vunnet noe siden FA Cupen i 1973 (blant annet med to fremtidige City-helter i Dave Watson og Dennis Tueart på laget) . To 7. plasser under Peter Reids ledelse var det eneste de hadde å være stolte av.

Manchester City hadde ikke vunnet noe siden 1976. Og hadde to 5. plasser under Peter Reids ledelse – da de, trolig litt tilfeldig, ble valgt ut som oppkjøp av rike eiere i 2008.

Sunderland ble også kjøpt opp av en rik eier. Ellis Short kom inn omtrent samtidig som Citys eiere, og han overtok kontrollen over Sunderland i 2009. I en lang periode investerte han mange pund i klubben, og Sunderland klarte å holde seg i Premier League fram til 2017.

Så kom det altså to strake nedrykk, først til Championship i 2017, så til League One i 2018.

Manchester City brukte litt lenger tid: Rykket ned fra Premier League i 1996, så til League One i 1998.

Men begge hadde som mål å rykke opp igjen til Premier League.

Felles for begge klubbene var managerbytter – og etter hvert dårlig økonomi.

16 managere, med fast ansatte og caretakere, har vært innom Sunderland siden Ellis Short dukket opp på eiersiden i 2008.

Manchester City prøvde 16 managere, med fast ansatte og caretakere, fra Tony Book gikk av i 1979 og til den gamle spissen Joe Royle kom inn for å redde klubben i 1998.

Kit Symons i aksjon for City.

Og så har vi Kit Symons, midtstopperen som for meg ble synonymt med nedrykk og tabber. Han kom til Manchester City før sesongen 1995/96 og dro igjen etter sesongen 1997/98. På tre sesonger ble det to nedrykk pluss en desperat håpløs sesong for Symons, 175 baklengsmål på tre sesonger – ja, de tre verste sesongene i Manchester Citys historie.

Da Manchester City rykket ned til League One i 1998, hadde de brukt 38 spillere. Kjente (!) navn som Mikael Frontzeck, Mikael Kavelashvili, Buster Phillips, Scott Hiley, Gerry Creaney, Alan Kernaghan, John Foster, Rae Ingram, Darren Wassall, Simon Rodger, Neil Heaney, Paul Beesley, Chris Greenacre, Tony Scully, Jason van Blerk, Barry Conlon, David Morley, Craig Russell, Lee Briscoe, Jamie Pollock og Eddie McGoldrick hadde vært innom klubben i de to sesongene i Championship – ledet av Alan Ball, Asa Hartford, Steve Coppell, Phil Neal, Frank Clark, og etter hvert Joe Royle.

Manchester City var en vandrende katastrofe, som Sunderland har vært de to siste sesongene, og dokumentaren gir et godt innblikk i hvorfor ting går galt: En eier som ikke lenger vil bruke penger (litt som City med Peter Swales, han var tom), overbetalte spillere som ikke vil gå ut av kontrakt (Jack Rodwell i Sunderland, Nigel Clough i City den gangen), skader på viktige spillere, frustrerte ansatte, forbannede supportere.

En desillusjonert klubb – som ikke kommer noen vei, uansett hva de prøver på.

Stadium of Light i Sunderland

Sunderland har en fantastisk stadion, Stadium of Light, som har en kapasitet på 49 000. Alt ligger til rette for suksess, egentlig. Men det er gjort så mange feil over så mange år at det har vært en form for resignasjon i hele systemet.

Som var tilfellet med Manchester City på 1990-tallet.

Mange, spesielt dere som fulgte laget tett og ofte på denne tida, vil kjenne seg igjen i dokumentaren. Det er sånn Manchester City også kunne vært i dag, hvis ikke en rekke tilfeldigheter førte til det motsatte.

På mange måter er det en naken dokumentar, en ekte fortelling.

Det skulle vært en fortelling om Sunderlands vei tilbake mot toppen.

I stedet ble det (enda bedre TV) veien mot avgrunnen.

Kanskje må du treffe bunnen for å komme deg opp igjen.

Som Manchester City gjorde i 1998. De tapte, blant annet, 11 hjemmekamper på vei til nedrykket. Sunderland gikk et helt år uten en eneste hjemmeseier i katastrofesesongene 2016/17 og 2017/18.

Nå kjemper klubben om opprykk til Championship.

Som Manchester City gjorde i 1998/99.

City klarte det – på håret. Og siden har det vært mye å glede seg over for supportere av Manchester City.

Spørsmålet er om det samme kan skje med Sunderland, som har ny eier og ny ledelse.

Igjen.

1 svar

  1. John Akse sier:

    Veldig godt skrevet av deg som vanlig, har ikke sett dokumentaren (er vel en av få som ikke har Netflix) men får ett godt innblikk i teksten du skriver og er 100% enig. For oss som har fulgt city lenge (for min del siden 72) er de siste 10 årene egentlig helt surrealistisk og at vi skulle stå med 7 titler + ett par comuniti shilds hadde eg aldri tenkt tanken på en gang, eg var rimelig sikker på at ligacup tittelen i 76 var det eg skulle få med meg. Så for unge nye city tilhengere er det viktig å tenke på at sånn har det ikke alltid vært og det slett ikke sikkert at det alltid kommer til å være slik heller så vi får nyte det så lenge det varer. God lyseblå jul til alle city supportere😊🎅

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.