«Det var egentlig godt med et tap»


(Chelsea-Manchester City 2-0) Det måtte jo komme. Og selvsagt rett etter at det – for andre sesong på rad – er kommet snakk om å gå en hel sesong ubeseiret, hos enkelte engelske aviser og kommentatorer. Det skjer selvsagt ikke, det visste jeg da. Guardiolas Manchester City er ikke et maskinlag.

– Nå begynner det.

Jeg roper til Isak, som kommer fra dusjen og legger en halvsvett City-drakt, med “21 Silva” pent på stolen han sitter i.

– Jeg gidder ikke lukte svette, pappa, så jeg legger den bare der, sier han. Han er snart 16 år, han er blitt som ungdom flest. Da må trøya hvile. Isak føler at det får holde med at han sitter med den bak seg på stolen.

Etter kampen skal han til en kompis, spille FIFA og overnatte. Isak gleder seg, men først må han ha med seg laget sitt.

Vi setter oss, kampen starter, og City er gode. Som vanlig. Ballen går raskt, sjansene kommer. Men den første brennes, så den andre, så den tredje – og den fjerde. Leroy Sané har de tre siste, men han skaper masse, det er da noe.

– Ofte er det sånn at scorer du ikke på sjanser og spillemessig overtak i en periode, så scorer motstanderen, sier jeg.

Isak sier ingenting. Følger med. Er stille.

Så har Chelsea ballen. Det mobiliseres litt for første gang i kampen, fra hjemmelaget, de kommer med mange, skaper et trykk. Det er snart pause. Den spilleren som absolutt IKKE skal ha ballen i en slik situasjon, han har den. Eden Hazard demper, venter – og City-spillerne venter kanskje et innlegg?

I stedet slår Hazard hardt ut til Ngolo Kanté – som kommer bakfra. Det er Leroy Sané som er nærmeste. Han oppfatter faren for sent. Kanté får et bra treff, Ederson får ikke opp armene.

1-0 Chelsea – mot spillets gang.

Det er stille i huset. Det blir pause. Isak sier ingenting, mens jeg setter på Kents “Ingenting”. Fin låt, og den passer godt.

2. omgang. Byttet kommer, Jesus må vel inn? City åpner ikke omgangen som den første, det er jevnere, og City skaper ingenting. Jesus skal inn, Sané skal ut.

Da kommer den første reaksjonen fra far og sønn – på likt: Feil bytte, Guardiola. Vel er Sané suspekt defensivt, men du tar ikke av den farligste spilleren din når du ligger under og må ha mål. Mahrez, som ikke fikk til noen ting, får fortsette. Chelsea-spillerne tenker, garantert: “Takk, en fare mindre.”

De har rett.

– Er David Silva på banen? Spør Isak. Han har rett. Silva, den eldste, er usynlig. Så hinker han av, halvskadet, erstattes med Gündogan. Det spiller liten rolle. City skaper ingenting.

Når du har David Luiz på banen, så får du enten en kamp med masse feil – eller en kamp helt uten feil. Nå har han en stor kamp, rydder unna – og så scorer han. Var det corner? Jeg vet ikke. Det spiller ingen rolle. Chelsea har to avslutninger på mål. Det er nok til at de vinner 2-0.

Da David Luiz-headingen går i mål, reiser Isak seg fra stolen, river opp døra på rommet sitt, river ned et par City-bilder på både dør og vegg – og kaster seg i senga. Han hater dette, tåler det dårlig. Jeg lar han være. Isak Svegaarden er vant til at City vinner, og han er en dårlig taper.

– Skal vi dra, sier jeg stille.

– Ja, svarer han.

Vi setter oss i bilen. Turen tar 25 minutter. Det er helt stille, ingen sier noen ting. Stillheten får heller være vår reaksjon. Det er ikke noe å si. Jeg tenker: Det måtte jo skje, ingen lag er på topp i hver kamp. Manchester City har tatt sju poeng på fire bortekamper mot de fire verste motstanderne.

Det er veldig bra. City har vært uten sin beste spiller, Kevin De Bruyne i hele høst, de er uten sin toppscorer Sergio Agüero, de er uten sin – egentlig – faste venstreback Benjamin Mendy, og nå gikk den beste spilleren gjennom tidene, David Silva, ut med skade.

I tillegg har Gabriel Jesus mistet motet.

Selv med en så god spillerstall som Manchester City har, så blir det vanskelig. Det hjelper ikke at det spilles ni kamper i desember, uten at det er noen unnskyldning. Og kampen, i hvert fall første omgang, var faktisk veldig bra. Stamford Bridge og Chelsea har alltid vært vrient, og de har fortsatt et veldig godt lag.

Chelsea ville mest. Du så det tidlig. Dette var deres kamp, det var deres mulighet til å melde seg på igjen, gjenopprette æren etter to tap den siste uka.

Isak og jeg kjører, vi kommer til kompisen hans. Da har han fordøyd det verste, og da kommer det:

– Pappa, egentlig var det godt med et tap. Det var det. Tenk så deilig neste seier blir da. Da han skal gå ut, kommer det mer. Husk nå at hele kameratgjengen til Isak holder med Liverpool. Det kan være tøft å stå alene mot overmakten.

– En ting må jeg si: Jeg håper aldri Liverpool vinner noen ting. Ikke i min levetid.

Jeg må le. Han er seg selv lik.

Isak Svegaarden hater å tape – intenst.

Børs mot Chelsea: Ederson 6 – Walker 6, Stones 7, Laporte 7, Delph 5 – B.Silva 6, Fernandinho 7, D.Silva 4 – Mahrez 4, Sterling 6, Sané 6. Jesus 4.

8 svar

  1. Jakob Berge sier:

    Enig ang Sane. Enten ser pep noe ingen andre ser, eller så er de ikke helt på talefot. Klart største trusselen burde spilt hele kampen. Kjenner meg godt igjen i Isak og stå mot overmakten. Hele barneskolen og ungdomsskolen alle vennene er Pool eller United fans, men vi får stå i det og se frem mot nok en tittel.

  2. Tor Sønsteby sier:

    Sane ble gjort til syndebukk, det har vel Pep rett i ettersom han misbrukte halvsjanser og glemte markeringen ved 1-0 målet, men samtidig er Sane jo den spilleren som har potensiale til å snu en slik kmap igjen så ikke let det der. I slike kamper ser man hva en frisk og skadefri Silva betyr, idag var han under båten slik en sjelden ser, får håpe han ikke blir ute mer enn 2-3 uker da. Det er bare å innrømme at enkelte spillere fortsatt er viktigere for City fortsatt enn andre i slike toppkamper hvor motstanderen er sterk, Gundogan er ikke mannen som kan styre en kamp i motbakke. Fernandinho er en fantastisk løpsmaskin, – det er her vi må finne en erstatning snarest mulig. For en spiller han er! City kommer tilbake, vi tapte for et lag som var solid og som satte sine sjanser når de kom, ikke noe mer å si om det. Viktig å slå tilbake mot Everton nå med seier, så er presset på Liverpool igjen. Liverpools flaks med reddet straffe (Mahrez), utligning mot Chelsea i siste minutt og nå sist Everton keeperen som fomler inn ballen er 6 POENG i favør City det egentlig på tabllen, – så ikke noen grunn til å tro at ikke vi snart får den flaksen vel?

  3. Anonym sier:

    Greit nok , enkelte lag har marginer «veldig med» for tiden mens City har noen avgjørende mot. Ligaen er den viktigste i mitt hode , beste laget vinner til slutt og jeg håper og tror det er City 😉👍😁😁

  4. Greit nok , enkelte lag har marginer «veldig med» for tiden mens City har noen avgjørende mot. Ligaen er den viktigste i mitt hode , beste laget vinner til slutt og jeg håper og tror det er City 😉👍😁😁

  5. Du mener vel at det «rikeste»laget vinner til slutt…la oss ikke håpe det denne gangen🤣🤣

  6. Ove K. Kjølstad sier:

    «Chelsea ville mest. Det var deres kamp».
    Da må du bare ha sett andre omgang.
    Chelsea fikk jo ikke til noe i de første 44 minuttene. De presset høyt i begynnelsen, men ble selv snart presset tilbake, I lange partier kom Chelsea seg aldri over midtstreken. City hadde sjanser på sjanser. City hadde alt…unntatt mål(scorere). Kampen burde ha vært avgjort før det sto 44 minutter…….men det gjorde den ikke. Da blir det som å kaste en boomerang….

  7. Svea sier:

    Du forstår tydeligvis ikke hva jeg mener med dette. Jeg skriver jo at City dominerte. Er det det samme som at de «ville mest»? Nei, det er det ikke. Det var noe med måten Chelsea-spillerne ofret seg på, kastet seg på skudd, blokkerte osv, at jeg mener det var «deres kamp». Chelsea trodde mer og mer på det utover i kampen, så lenge City ikke scoret på de fire sjansene sine, som kom av god Chelsea-ofring, endel flaks – og litt ukonsentrerte avslutninger fra Citys spillere. Chelsea virket mer skjerpet, og de brukte mulighetene. Jeg så ingen «ofring» fra City på de to scoringene, ingen råskap. Jeg så tendenser til sløvhet. Sånn blir det lett når du blir vant til å vinne fotballkamper. Trolig hadde City godt av dette tapet. Kanskje var det en vekker. Kanskje.

  8. jon sier:

    jada det er selvfølgelig alltid flaks når Liverpool vinner men når city vinner er det alltid dyktighet aldri en snev av flaks, og alltid uflaks når de en sjelden gang taper, city er selvfølgelig alltid best uansett og Liverpool er et møkka lag .hat blant fotball supportere er idotisk ,jeg har vært Liverpool supporter siden jeg var 5 år men har ingen problemer med å anerkjenne gode lag og til og med si at de er bedre enn Liverpool ,det laget som kommer til å vinne ligaen er det beste laget enten det blir city eller et annet lag, her på denne siden er det alltid noe negative kommentarer om Liverpool det finnes ikke på Liverpool No som jeg har lest unntatt om sterling dessverre tidligere, det er aldri snakk om at city ikke fortjener det de har fått til .mens her er det dritt snakk hver gang jeg er innom, jeg tenker jeg skal se innom city sin norske side men her finner jeg bare negative kommenterer, enhver supporter håper selvfølgelig at sitt lag vinner men hvorfor slenge dritt om andre hele tiden og da spesielt om Liverpool trodde det var manu dere ikke likte men hate går vel utover Liverpool siden de sannsynligvis er det eneste som kan true city men city blir nok for sterke. man trenger ikke hate og slenge dritt om andre lag fordi man har et favoritt lag ,hva er det egentlig man hater spillere skifter jo klubber hele tiden ,jeg vet selvfølgelig at folk som leser dette vil synes det er noe tull man skal ha erkefiender i fotballen ,disse 2 lag har aldri vært fiender blant supportere før så vidt jeg vet hvorfor nå?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.