Tid for erkjennelse, tid for endring – her er de beste 120 spillerne de siste 50 årene

Aldri hadde jeg trodd jeg skulle skrive dette. Men til slutt måtte jeg bare innse fakta. Og lage en ny liste over Manchester Citys beste fotballspillere siden jeg ble opptatt av klubben, for 50 sesonger siden.

Her er mine beste menn gjennom et 50 år gammelt forhold til en fotballklubb:

120. Andy Morrison – får kultplassen som sistemann. Må med på grunn av at sesongen 1998/99 snudde da tankbilen Morrison løp inn på Maine Road og sparket ned alt og alle – og headet baller i mål fra 16-meteren.

119. Paul Dickov – var en svært begrenset spiller, men med et stort hjerte. Og den goalen i 1999 gjør at han bare må med på listen. Kult-helt nummer to.

118. Peter Beagrie – en nytelse, en kort periode. Var fantastisk til å finte og legge inn. Men tok gjerne et par ekstra runder, til stor irritasjon for spissene.

117. Ian Brightwell – hurtig, klok spiller. Ble flyttet rundt over alt på banen, og hadde hatt en bedre karriere med spesialisering.

Peter Reid

116. Peter Reid – leder på banen. Synd City ikke fikk tak i ham noe tidligere i karrieren. Men innflytelsesrik selv på sine gamle dager.

115. Mike Sheron – morsom spiller, som ble solgt så altfor tidlig fra City. Spilleklok, målfarlig – og med store Dumbo-ører.

114. Stuart Pearce – for sitt bidrag både på- og utenfor banen den sesongen City for alvor ble å regne med igjen, Keegans opprykkssesong 2001/02. Skjøt fortsatt hardt, taklet som bare han kan – og skjøt over på den straffen.

113. Martin Demichelis – viktig mann da City vant ligagullet i 2014. I Kompanys skadefravær ble hans rutine avgjørende. Som Reid, kom han til City litt sent i karrieren.

112. Marc-Vivien Foe – ni ligamål i Premier League i 2002/03. Sterk box-box-spiller, som dessverre døde på banen i en landskamp kort tid etter sesongen.

111. Alex Williams – tok over hanskene etter Joe Corrigan, og Williams var en meget god keeper i noen sesonger, før ryggen stoppet karrieren hans.

110. Neil McNab – arbeidsjern, den som holdt laget sammen da det var samling i bånn på midten av 1980-tallet. God pasningsspiller også.

109. Adam Johnson – fintesterk ving, som var en viktig brikke, mest som innbytter, med scoringer og skapte straffespark, da City vant FA-cupen i 2011 og ligagullet i 2012.

Tony Coleman

108. Tony Coleman – kontroversiell ving, med god teknikk og gode innlegg. Viktig mann da City vant ligagullet i 1968. Skapte nødvendig bredde på venstresiden.

107. Alvaro Negredo – hadde en halv sesong som var helt magisk, før en skulderskade gjorde at det ble bråstopp. Ble aldri den samme spilleren.

106. Nigel de Jong – kraftpakke på midten. Viktig mann da City kom seg ut av bunnstriden i 2009, vant FA-cupen i 2011 og ligagullet i 2012. Tøffere enn toget.

105. Shay Given – meget god våren 2009 og hele 2009/10, før Joe Hart kom tilbake og manager Mancini valgte den noe “større” engelskmannen framfor irske Given.

104. Darren Huckerby – sin tids Craig Bellamy, med fart og middelmådig teknikk. Men i Keegans opprykkssesong var han fantastisk. Sånn var han – når selvtilliten var der. Løp fortere enn de fleste – med ball.

103. Paul Simpson – hurtig kantspiller, som hadde en fantastisk innleggsfot. Scoret også mange mål, til å være ving, og ble solgt altfor tidlig. Debuterte som 16-åring.

102. Denis Law – spilte bare én sesong, 1973/74, men hadde fortsatt instinktet for mål da han kom fra Manchester United. Utrolig målscorer. Synd City solgte ham i 1961.

Mark Kennedy

101. Mark Kennedy – på sitt beste var han en fryd å se på. Meget god da City rykket opp igjen i 2000, og hadde et langskudd mot Bolton som alene er nok til å komme med på lista.

100. Martin Petrov – en type spiller alle backer hater å spille mot; går mot deg hver gang, med fart og stort mot. Ved siden av Elano det mest vellykkede kjøpet til Sven-Göran Eriksson.

99. Steve Redmond – lederen blant «class of 86», kaptein og den mest stabile spilleren av denne generasjonen, fram til han plutselig stagnerte og ble solgt på begynnelsen av 1990-tallet.

98. Nicky Reid – en av Allisons «babies». Ledertype og like tøff i stilen som gamle Mike Doyle. Meget god sammen med Caton i midtforsvaret.

97. Garry Flitcroft – kanskje den beste midtbanespilleren City fikk frem på hele 1990-tallet. Men akkurat da han hadde tatt lederrollen, ble han solgt til Blackburn. Synd.

96. Maurizio Gaudino – bare på lån en halv sesong, men for en spiller dette var. Meget elegant midtbanespiller som åpnet forsvar like lett som han gjorde med biler….

95. Joey Barton – tøffingen. Omstridt, ujevn og omdiskutert. Men på sitt beste en meget god midtbanespiller som fikk med seg én landskamp i City. Ledertype, men havnet litt for raskt i trøbbel.

Craig Bellamy

94. Craig Bellamy – angriper uten hals, men med fart og arroganse, kraft og innsats i spillet sitt. De to scoringene mot Manchester United i 3-4-kampen i 2009/10 oppsummerer mannen.

93. Clive Allen – en av engelsk fotballs få spillere de siste 40 år som kun scoret mål. Deltok sjelden i spillet, men scoret. Også for City. Burde aldri blitt solgt så kjapt igjen.

92. Bobby McDonald – sjelden vare; en back som scoret mange mål, spesielt etter cornere. Merkelig, men viktig egenskap. Stabil og god akkurat da et ungt City-lag trengte det. Eneste over 20 år i backfireren vår fra finalen 1981…

91. Micah Richards – utrolig fysikk allerede fra han var liten gutt. Stagnerte noe, dessverre, og var egentlig ferdig allerede som 25-åring. Synd, for på sitt beste var han meget god både som back og stopper.

90. Emmanuel Adebayor – en spiller jeg var svak for. Han hadde det meste, kunne være et helt angrep alene. Men hodet sviktet. Det ble for ujevnt, det ble aldri stabilt.

89. Kevin Horlock – den glemte Wembley-helten, han som sørget for at Dickov ble redningen for City i 1999. Men Horlock hadde masse kvaliteter, blant annet et meget presist venstrebein, som sørget for flotte mål og gode innlegg.

88. Jesus Navas – lynrask kantspiller, med et strålende utgangspunkt. Prøvde og prøvde, men fikk det sjelden til i stor nok grad. Solgt da Guardiola frisket opp mannskapet.

Mick McCarthy

87. Mick McCarthy – en bulldoser av en midtstopper, som erstattet Tommy Caton i midtforsvaret. Headet inn et mål mot United fra 16 meter. Du blir helt av sånt.

86. Nicky Weaver – en annen kulthelt som må med. Redningene og feiringen på Wembley i 1999 er egentlig nok. Men var også fenomenal for City i opprykkssesongene 1998/99 og 1999/2000. Jeg trodde han skulle bli Englands neste nummer 1.

85. Colin Hendry – elegant stopper, som også var tøff. Trolig Peter Reids dårligste salg, da han lot Hendry reise hjem til Blackburn – der han ble seriemester i 1995.

84. Joe Royle – meget viktig for City da klubben igjen ble å regne med på midten av 1970-tallet. Utrolig sterk og god til å gjøre de rundt seg enda bedre.

83. Ian Bishop – genial ballspiller, men det var West Ham som fikk hans beste år. Synd, fordi vi savnet en Bishop på hele 1990-tallet.

82. Joleon Lescott – tryggheten selv i gullsesongen 2011/12 – bortsett fra den ene gangen som kunne kostet klubben tittelen. Meget god i lufta, klok på bakken.

Uwe Rösler

81. Uwe Rösler – tyskeren som ble en stor helt hos Citys supportere, med egen T-skjorte og greier. At bestefaren hans neppe bombet Old Trafford spiller ingen rolle. Rösler chippet Peter Schmeichel – og ble helt uansett.

80. Tommy Hutchison – mest kjent for å ha blitt førstemann i historien som scoret for begge lag i en FA-cupfinale. Men Hutch var så mye mer, en elegant dribler med fart og en god innleggsfot. Men Coventry fikk de beste årene hans. Dessverre.

79. Gary Owen – satte rekord i antall U-21-landskamper i sin tid. Meget god og viktig på Citys midtbane i Colin Bells skadefravær mot slutten av 1970-tallet.

78. David James – uten han, men med Seaman resten av sesongen 2003/04, så tror jeg City hadde gått ned. Var fenomenal for City i to og en halv sesong, spilte samtlige kamper og reddet klubben flere ganger.

77. Terry Phelan – kanskje den raskeste spilleren City noen gang har hatt. Målet mot Tottenham i FA-cupen 1993 var alene verdt en plass her. Phelan skar gjennom fra sin backplass og gikk over halve banen før han scoret.

76. Kevin Reeves – Citys andre million-pund-spiller. Scoret ikke så mange mål, men en meget god spiller som gjorde folk rundt seg gode med intelligens i alt han gjorde. Meget god i lufta til å være såpass liten.

75. Paul Walsh – en av de mest underholdende spillerne City har hatt de siste 25 årene. Meget aktiv, morsom og god. Og med et hjerte av gull.

Fabian Delph

74. Fabian Delph – endelig ser vi hvor god Delph er. Han kan spille i mange posisjoner, er klok og teknisk briljant. Meget god som venstreback i 2017/18.

73. Stephen Ireland – fikk i 2007/08 hele talentet sitt, et talent som jeg mener jeg så store deler av allerede da han var 17 år. Klarte dessverre ikke å følge opp, og mistet plassen på laget da Mancini overtok.

72. Elano – på sitt beste holdt han meget høyt nivå. Men humørsyke og ujevnt spill trekker ned. Fantastisk skudd- og pasningsfot.

71. Steve Mackenzie – Allisons eneste gode kjøp i 1979. Meget talentfull midtbanespiller, som scoret et av de vakreste målene i Wembleys historie i 1981. Ble ofret da manager John Bond måtte ha penger til Trevor Francis. Dessverre.

70. Mike Channon – sommeren 1977 havnet jeg i den merkelige situasjonen at City kjøpte min favorittspiller i England. Slo aldri helt til, men holdt høy klasse i mange kamper og feiret hver scoring som en vindmølle.

69. Clive Wilson – kanskje det største talentet City fikk fram på 1980-tallet. Elegant back/midtbanespiller som City ble tvunget til å selge tidlig pga. økonomi. Holdt det gående til han var nesten 40.

68. Richard Dunne – klarte kunststykket å spille for City gjennom et helt tiår, med kamper i hvert år fra 2000-09. Det var han den første som gjorde siden 1970-tallet. På sitt beste en klassestopper, men noe ujevn i prestasjonene.

67. Benjamin Mendy – vanskelig å plassere, på grunn av skadene han har hatt i begge sesongene for City. Men du ser at han store kvaliteter. Bør avansere kraftig på denne listen.

66. Gabriel Jesus – stort talent, fortsatt bare 21 år. Scoret mange mål i starten, det er blitt færre det siste året. Vrient å få spilletid når du konkurrerer med en av verdens beste spisser.

Glyn Pardoe

65. Glyn Pardoe – Citys yngste debutant ever. Spilte i alle posisjoner til han etablerte seg som venstreback i 1967/68. Karrieren ble ødelagt av George Best på begynnelsen av 1970-tallet.

64. Mario Balotelli – fantastisk talent, som City, delvis, fikk se i et par sesonger. God i 2010/11, banens beste i FA-cupfinalen. Også viktig i 2011/12 da ligagullet ble sikret.

63. Willie Donachie – stabil og god venstreback for City gjennom åtte-ni sesonger. Landslagsmann for Skottland. God med begge bein, og en del brukt på høyre de siste sesongene.

62. Tony Book – George Best fikk aldri til stort mot City. Mye av grunnen var Book, som med stor fart og smartness temmet den beste individualisten på øya. Involvert i alle Citys pokaler fra 1968-76.

61. Tony Coton – går inn i historien som den beste engelske keeperen som aldri fikk en A-landskamp. Kendalls geniale kjøp, og meget solid for City under oppturen på starten av 1990-tallet.

David White

60. David White – hadde den sjeldne egenskapen at han både var sterk og hadde fart – og var hvit. God både på vingen og i midten, og scoret bra med mål under Citys opptur på starten av 1990-tallet. Men fadet for fort ut – som de fleste fra Class of 86.

59. Tommy Caton – debuterte som 16-åring i august 1979, og spilte samtlige kamper den sesongen. Det største forsvarstalentet City har fått fram i min tid, men ambisjonene hans gjorde at han ble solgt da City rykket ned i -83. Døde 30 år gammel.

58. Peter Schmeichel – den sesongen han hadde for City i 2002/03, som 39-åring, er noe av det mest spektakulære jeg har sett. Spilte ikke en svak kamp, vant mot United, var en levende vegg da City vant på Anfield, samtidig som han brukte en halvtime på å komme ut av senga hver morgen på grunn av en ødelagt rygg. Verdens beste keeper gjennom tidene siste 30 år, etter min mening.

57. Andy Hinchcliffe – det nest største talentet fra Class of 86. Et fantastisk venstrebein, stor innsats og tøff i stilen, var Hinchy en fryd å se på. Og de fleste husker den scoringen, mot United, med hodet. Solgt alt for tidlig, til Everton.

56. James Milner – anvendelig spiller, og en viktig brikke, i starten på den gyldne perioden (fra 2010/11). Scoret mål, og var god i samspillet med Silva og Nasri.

55. Gael Clichy – solid og rask back, kjøpt fra Arsenal før gullsesongen 2011/12. Stort sett fast på laget, men konkurransen med Kolarov var der hele tiden.

Aleksandar Kolarov

54. Aleksandar Kolarov – delte venstrebacken med Clichy i seks sesonger. En kombinasjon av dem hadde vært det beste. Kolarov var best offensivt. Meget godt skuddbein.

53. Neil Young – mannen som scoret i seriefinalen i 1968, cupfinalen i 1969 og finalen i Cupvinnercupen i 1970. Var egentlig mer en tilrettelegger, men fikk sitt maksimum ut i de viktigste sesongene, da han ble brukt som indreløper. Et dødelig venstrebein.

52. Tommy Booth – spilte fast for City gjennom 12 sesonger, og det i klubbens beste periode. Sterk i lufta, scoret mål og var en ganske elegant stopper som derfor også kunne spille på midtbanen. Tok alle nye konkurrenter som utfordringer og kom alltid tilbake på laget.

51. Paolo Wanchope – en av de mest fascinerende spissene jeg har sett i ei City-drakt. Jeg så hjemmedebuten hans mot Sunderland i 2000, da han scoret tre og var et helt angrep alene. Mye plaget med skader, men på sitt beste en spiss i den absolutte toppklassen.

50. Paul Power – den mest stabile spilleren på City fra 1978 til han dro til Everton og ble seriemester der i 1987. Kaptein i finalen i 1981. Like god både som back og på midtbanen.

Shaun Goater

49. Shaun Goater – scoret mål. Hele tiden. Ingen har scoret flere mål for City innenfor 16-meteren enn Goater gjorde fra 1998-03. Så klønete og komisk ut i perioder, men du verden for et hjerte av gull – og en egen evne til å få ballen i mål.

48. Michael Johnson – det største, egenproduserte talentet jeg har sett i City de siste 15 årene. Tøff, sterk, hurtig og med gjennombruddskraft, lå alt til rette for en stor karriere. Men hodet ville ikke.

47. Gareth Barry – spilleren som fikk City-spillet til å fungere, under Mancinis ledelse. En egen evne til å gjøre det enkelt, men konstruktivt. Meget klok spiller.

46. Sylvain Distin – stilfull midtstopper, med fart og hodespill av høy klasse. Fikk kanskje ikke nok anerkjennelse på sine fem sesonger i City, men var mannen som – blant annet – gjorde Richard Dunne trygg og god.

45. David Phillips – Billy McNeills beste kjøp på midten av 1980-tallet. Meget anvendelig, undervurdert – og god. Skjøt fra distanse og sørget omtrent alene for at City rykket opp igjen i 1985. Kunne spille både back og på midtbanen.

44. Ederson – tidenes beste keeper – med beina. Som skuddstopper er det litt mer opp og ned, men Ederson er ung. Trolig løfter han seg mange plasser på denne listen om noen få år.

Gerry Gow

43. Gerry Gow – fighteren. Akkurat da City trengte det som mest, kom Gow med bart, krøller og en vanvittig taklingsstyrke, fra Bristol City i 1980. Tok kommandoen i et ungt City-lag, som sårt trengte ledere.

42. Kyle Walker – lynrask back, men som samtidig gjør mye rart. Enten redder han City (oftest), eller han kløner det til. Men Walker tilfører laget uvurderlig fart.

41. Ilkay Gündogan – en spiller det er deilig å se på, ikke rart han kalles “Silky Ilkay”. Han hatt for mange skader til at han har etablert seg på City, men en fantastisk fotballspiller.

40. Kazimierz Deyna – rett mann, feil tid. Kom som polsk landslagskaptein til City i 1979, med over hundre landskamper. En av 1970-tallets beste spillere i hele Europa, og viste i mange kamper med City hvorfor. Sterkt delaktig i at klubben vår klarte seg i 1980, da nedrykk første gang virket nær på mer enn 15 år.

39. Paul Stewart – var bare fantastisk for City i en drøy sesong, for det meste på nivå to. Kom som ukjent unggutt fra Blackpool, og dro som en av Englands dyreste spillere da Tottenham kjøpte ham en drøy sesong senere. Scoret mål for moro skyld, i et av de mest underholdende City-lagene i moderne tid.

Mike Doyle

38. Mike Doyle – han som hatet United mer enn kanskje noen annen City-spiller gjennom historien. Meget elegant spiller, som gikk fra midtbanen til midtforsvaret med stort hell og fikk seg etter hvert fem fortjente landskamper på siste halvdel av 1970-tallet. Tøff som få, og med et blått hjerte.

37. Brian Kidd – målgarantisten. Et superkjøp av manager Book i 1976. Scoret 57 mål på snaut tre sesonger, før han ble – feilaktig – solgt til Everton. Fungerte perfekt sammen med Joe Royle og Dennis Tueart på topp.

36. Nicolas Otamendi – Citys beste forsvarsspiller da ligagullet kom tilbake i 2017/18, også på sesongens lag i England. Hadde en vanskelig start, men har spilt seg stort opp, vist et stort hjerte og evnen til å omstille seg til en “pasningsstopper.”

35. Pablo Zabaleta – publikumsfavoritt. Brukte tid på å etablere seg, men det var aldri innsatsen det sto på. I et par sesonger, fra 2012-14, var han blant verdens beste høyrebacker. Ga alltid alt, og ble elsket for det. Kommer nok tilbake til City.

34. Edin Dzeko – litt undervurdert, kanskje? Dzeko holdt det oppe da Balotelli forsvant, Agüero var skadet og Tevez solgt, mens Negredo mistet formen. God og viktig i begge ligagullsesongene i 2012 og 2014. Meget god i lufta, ekstrem fysikk.

33. Alan Oakes – den stødige. Når du spiller fast for City i 17 sesonger og vinner alt som er, så er det noe spesielt ved deg. Problemet til Oakes var at han ikke hadde det ekstraordinære, han gjorde bare jobben sin dag ut og dag inn, noe som kanskje gjorde at han ikke fikk landskamper for England.

Niall Quinn

32. Niall Quinn – ved siden av Coton var Quinn Howard Kendalls beste kjøp. Manglet bare fart, ellers hadde han alt. Bedre på bakken enn mange trodde, og scoret mange spektakulære mål. Fortsatt den siste City-spilleren som har scoret 20 ligamål i den øverste divisjonen (1990/91).

31. Peter Barnes – syns du Robinho var fintesterk? Peter Barnes var bedre. Han hadde en balanse som fikk selv de mest erfarne forsvarere til å gå på ræva, der Barnes fintet og fintet – og drillet engelske backer etter tur. Ble sammenlignet med legenden Stanley Matthews på sitt beste.

30. Paul Lake – ingen vet vel hvor god Lake kunne blitt. Det vi vet er at han allerede var Citys beste fotballspiller i en alder av 22 år, og på den tiden var City blant Englands 5-10 beste lag. Var så fotballklok at han like gjerne spilte back som spiss, men likte seg best på midtbanen og i forsvaret. Ble dessverre skadet tidlig.

29. Eyal Berkovic – en bedre boksåpner skal du lete lenge etter. Så åpninger andre ikke fikk med seg ved videogjennomgangen etter kampen engang. Et overblikk som er sjeldent, og akkurat den kreative kraften City trengte da det så som mørkest ut etter nedrykket i 2001.

28. Keith Curle – var så hjulbent at han var fem centimeter lavere enn antatt høyde. En av de beste forsvarsspillerne i City siste 30 år, med fart og lederegenskaper som den største styrken. Ble gjort til kaptein den dagen han ble kjøpt for 2,5 mill. pund.

Joe Hart

27. Joe Hart – etter Joe Corrigan er Hart den mest stabile og gode keeperen i Manchester City de siste 50 årene. Hadde et par sesonger der han var nær verdensklasse, spesielt på høye skudd eller headinger. Ble vraket da Guardiola kom, på grunn av fotarbeidet. Men hans plass i historien vil for alltid være viktig.

26. Aymeric Laporte – har vært en rock i Citys forsvar i 2018/19, og det er liten tvil om at dette er et av de bedre (av mange dårlige) stopperkjøp for Manchester City. Har det meste, fysikk, teknikk, duellkraft og en god pasningsfot. Farten er også ok, men ikke helt i toppen. Fortsatt bare 24 år, og bør bare bli bedre og bedre.

25. Trevor Francis – Tricky Trev var Englands kanskje største stjerne da City-manager John Bond kjøpte ham til klubben høsten 1981, trolig på en løgn om at han skulle bygge Englands beste klubb i Manchester. Fantastisk på sitt beste, med en ekstrem fart, og han var en god avslutter. Dessverre ble det bare en sesong, pga. Citys finanser.

24. Rodney Marsh – kanskje den største entertaineren i Citys moderne historie. Hvis du synes Robinho er spektakulær, så skulle du sett Marsh. Hadde en trygghet og en arroganse i spillet sitt som fikk publikum til å le. Fintet folk på ræva – og scoret. Men var også nonchalant, og fikk aldri helt ut hele «the real Rodney» i City.

23. Robinho – kontroversiell brasiliansk trollmann, eller en oppskrytt guttunge som leker? Meningene var delte i Manchester. Gutten var utvilsomt et vanvittig balltalent, men jeg er fortsatt usikker på om han skjønte nok av lagspill til å bli virkelig, virkelig god.

Samir Nasri

22. Samir Nasri – nok en personlig favoritt. Ballen satt klistret til høyrefoten til Nasri, og mistet han den noen gang? Spesielt da Silva var skadet, var Nasri viktig, og det kom noen avgjørende scoringer fra denne mannen også. Kontroversiell, ikke alle likte han. Jeg gjorde det.

21. Bernardo Silva – en nytelse å se denne mannen spille fotball. Har kontroll i de fleste situasjoner, jobber hardt, setter opp andre og scorer også sin del av Citys mange mål. Sterk pådriver til den gode starten på sesongen 2018/19, spesielt i De Bruynes skadefravær. Kan bare bli bedre, og trolig blir han en nøkkelspiller i City de neste 5-10 årene.

20. Joe Corrigan – den beste keeperen jeg har sett i City, og en av de beste i engelsk fotball noen gang. Sto i mål for City hver sesong fra 1969-83, en prestasjon i seg selv. Hadde også noen voldsomme nedturer, som gjør prestasjonen hans ekstra sterk. Sto i City-målet i 198 kamper på rad fra 1975-80, og var banens beste i tre finaler (1976 og 1981). Stor, sterk og passe arrogant.

Nicolas Anelka

19. Nicolas Anelka – den eneste skikkelige goalgetteren City hadde på høyt nivå på mange år da han kom i 2002. Scoret 41 mål på 2 1/2 sesong og ble bare bedre og bedre jo mer jeg tenker på ham. Hadde egentlig alt, fart, teknikk og fysikk. Kunne spille alene på topp, eller sammen med en makker.

18. Leroy Sané – en liten personlig favoritt. Det er altså så gøy å se Sané i full fart, som en gaselle på løp. Han kan faktisk bli verdens beste, hvis utviklingen fortsetter. Og han bør også avansere på denne listen – om et par år. Har det meste, inkludert et godt skudd, finter, fart – og gode målscoreregenskaper.

17. Raheem Sterling – kan fort avansere på denne listen, hvis utviklingen fra de to siste sesongene fortsetter. Alltid vært et rått talent, med et enormt rykk og stor fart. Men han brukte tid på å finne ut av “spillet”. Nå funker det meste, Sterling er et helvete for backene, og han scorer mange mål. Meget godt kjøp.

Mike Summerbee

16. Mike Summerbee – Mercer/Allisons andre kjøp i 1965, og i de 10 neste årene var Buzzer en av klubbens beste spillere. Spilte ving i en periode da backene i engelsk fotball sparket ned alt og alle. Men Summerbee sparket tilbake, han var tøffere enn toget. Mange mente City var gode når Summerbee var god.

15. Asa Hartford – drivkraften på Citys midtbane fra 1974-79 og igjen fra 1981-83. Løp dagen lang, kunne skyte med sitt gode venstrebein, var en meget god pasningsspiller og var mannen som bandt sammen forsvar og angrep i City. Et av de beste kjøpene til City-ledelsen, og Hartford vil for alltid være en stor helt.

14. Dennis Tueart – min største City-helt gjennom historien. Akkurat hva City trengte da Francis Lee ble solgt, det var Dennis Tueart. Meget bevegelig angriper, like komfortabel i midten som på kanten, hadde fart og var modig. Scoret en drøss med mål, ikke minst tre hat-trick på 14 kamper høsten 1978. Da ble han solgt… Scoret på et brassespark i ligacupfinalen i 1976.

Vincent Kompany

13. Vincent Kompany – kapteinen. Uansett hvilke spillere som hadde vært på et City-lag gjennom historien, så ville jeg hatt Kompany som kaptein. Et forbilde, en vinner, en fantastisk type. Meget viktig i Citys vei mot toppen, både på og utenfor banen. Det er å håpe at han blir i klubben også etter at han legger opp. Skadene har ødelagt mye på helhetsinntrykket, sportslig, de siste sesongene.

12. Shaun Wright-Phillips – på sitt beste minnet han om gode, gamle Pelé, med det lave tyngdepunktet og den farten. Var alltid morsom å se på, der han prøvde å blande underholdning med lagspill. Kunne gjøre det meste med en ball, og hadde en topp-speed få kunne matche i England. Får også for sitt vinnende smil og den gleden han alltid ga oss.

11. Francis Lee – kineseren ble han kalt. Lee One Pen sto det i avisa hver helg i en hel sesong, der Lee fortsatt har rekorden for straffespark gjennom en sesong (15 i 1971/72). Den sesongen scoret han 33 mål, fortsatt siste gang en City-spiller er blitt toppscorer i den øverste divisjonen. Liten, tjukk og med konstant fallesyke, skaffet Lee straffer i fleng som han satte i mål selv. Men var fast landslagsmann for England, med en toppspeed over korte distanser som var meget høy.

10. Carlos Tevez – i Citys vei mot toppen, kanskje den viktigste signeringen. Ikke bare fordi han var fantastisk god, spesielt i 2009/10 og 2010/11, men også fordi han dro laget opp til toppen, og dermed fikk andre stjerner også lyst til spille for Manchester City. Tøff, aggressiv og målfarlig: Tevez sto aldri stille, han skapte noe, eller han scoret. Fantastisk kjøp.

9. Fernandinho – han blir bare bedre og bedre. I seks sesonger har brasilianeren balansert City midtbane, der han med sine hurtige bevegelser og gode en-touch-spill sentralt er blitt den – kanskje – viktigste spilleren for Guardiola. Det plager meg at han ikke er fem år yngre, men seks sesonger med denne balansespilleren har vært en fryd. Har også et tungt og godt skudd.

Dave Watson

8. Dave Watson – den beste forvarsspilleren i Citys moderne historie. Digga Staus Quo nesten mer enn fotball, og så ut som et monster der han sto med langt, svart hår og svarte øyne og spiste opp spissene som kom. Så ut som han hadde fjærer under skoene. Watson var ikke spesielt høy, men hoppet alltid høyest i alle dueller. Var også hurtig, og ryddet godt opp rundt seg i et ellers uryddig City-forsvar. Spilte 33 landskamper for England mens han var i City fra 1975-79.

7. Kevin De Bruyne – dette er en spiller som trolig vil avansere på denne listen. Den komplette midtbanespilleren, han som jobber hardt defensivt, som løper mest og som slår de avgjørende pasningene. Dessverre er denne sesongen, foreløpig ødelagt, men spesielt før jul forrige sesong var han helt fantastisk, noe av det beste jeg har sett – ever. Kapteinstype.

6. Ali Benarbia – få spillere har dominert en liga mer enn Ali gjorde da Keegan fikk tak i han ved en tilfeldighet høsten 2001. Hadde flest målgivende pasninger i den franske ligaen hver sesong inntil han gikk lei og ønsket en forandring. Og det fikk han i City. En fryd å se på, der hver pasning og hver tanke var en opplevelse for de rundt ham. Ingenting var tilfeldig. For et blikk, for en fot og for en type. Bare synd han ikke kom lenge før…

Yaya Touré

5. Yaya Touré – hans bidrag i Citys fremganger siden 2010, de skal ikke undervurderes. Dikterte spillet, ofte som han ville. Eller han tok med seg ballen gjennom og scoret. Jeg savner Yaya, fordi han på mange måter ble eksemplet på hvor langt City hadde kommet, at klubben kunne få tak i en Champions League-vinner fra Barcelona. Scoret 20 ligamål i 2013/14, og var hovedmannen bak det ligagullet.

4. Georgi Kinkladze – jeg ler fortsatt hver gang jeg ser gamle klipp av Gio. Aldri – og det inkluderer Maradona – har jeg sett en spiller som har lekt så med motstanderne. Var ballettdanser som liten i Georgia, og det var ikke vanskelig å se. Løp full speed – og bråstoppet på en pence, mens andre fortsatte fremover. Hadde en overlegen balanse, en teknikk og en forståelse for åpninger og spill som er sjelden. Noen av scoringene og dribleseriene hans får du aldri igjen. Han var unik.

3. Sergio Agüero – målkongen. Det er nesten ikke til å tro, men trolig scorer Agüero rundt 30 mål denne sesongen også, noe han da har gjort i sju av åtte sesonger for City. Det er få målgarantister, vi er blitt godt vant, men denne lille argentineren skuffer sjelden. I stedet blir jeg sittende og beundre ham, tenke på hvor godt det kjøpet var, i 2011. Jeg håper bare han holder seg skadefri og at han blir i City i et par sesonger til. Vi kommer til å savne ham, bare vent.

Colin Bell

2. Colin Bell – The King. Colin Bell hadde alt, og han er kanskje den mest undervurderte spilleren i alle kåringer i engelsk fotball. Ifølge vitner, svettet ikke Bell i badstua. Han gikk ut igjen like tørr som da han kom. Han hadde en motor som aldri gikk tom. På treningsturer med City startet han lenger og lenger etter de andre, men vant hver gang likevel. Men Bell kunne spille også, han var en boks-boks-spiller. Scoret 10 mål eller mer i ni sesonger på rad, fra midtbanen. Fikk 48 landskamper for England, før Uniteds Martin Buchan mer eller mindre ødela karrieren hans i november 1975.

1. David Silva – helt ærlig: Jeg trodde aldri noen skulle rive ned Colin Bell fra toppen. Men nå må jeg kapitulere. Det er David Silvas niende sesong. Han blir bare bedre og bedre. Han styrer spillet, kanskje uten at du helt merker det. Du merker det kanskje best når han ikke er der. Det er noe med retningsforandringene han foretar, det er noe med hvordan han flyter inn og ut, alltid er spillbar, alltid ønsker ballen, selv om det er 17 mann rundt ham. Og nå scorer han også mange mål. Jeg gir meg over: David Silva, du er nummer en.

David Silva – Manchester Citys beste spiller de siste 50 årene!

16 svar

  1. Arne Persson sier:

    Fantastisk liste! Moro at du finner plass til flere av de «gamle» så høyt på lista. Dennis Tuart, Dave Watson og Joe Corrican er mine «all time heroes» – uten tvil! Rodney Marsh var den første STORE helten!
    Skal jeg pirke på noe, må det være at jeg allerede nå setter De Bruyne helt på siden av Bell. Silva er størst – uten tvil!

  2. Finn Johnsen Finn Johnsen sier:

    Ingen tvil Silva er eneren 🙂

  3. Alltid kjekt å lese dine City betraktninger.
    Nesten glemt noen av disse. Er kriteriene best som Cityspiller, eller mer generelt? Synes Robinho har fått for godt betalt som Cityspiller. Var god 1/2 sesong før han sutret over det kalde klimaet i England. Sjarmen med slike lister er å småkrangle litt?
    Imponerende jobb👏

  4. Martin Petrov kommer mye høyere opp på min personlige liste og virker være veldig undervurdert da han vel var den spilleren motstander tok mest hensyn til ei periode . Silva som en kommer en ikke forbi lenger selv om han også synest å være undervurdert hos mange andre lags supportere. Og de som deler ut priser 🙂

  5. Alltid en fryd å lese… nr 1 kunne ikke bli andre enn DS de andre kan man diskute men tror de aller fleste er enige om nr 1.

  6. Flott artikkel. Godt å se Dunne såpass høyt oppe. Legende

  7. Fryd at læse.
    Delph og Mendy er dog alt for langt oppe, ligesom Trevor Francis og Adebayor.
    For langt nede er derimod Barton, Doyle, Power, Sheron, White og Dunne.
    Men sjov og god liste 🙂

  8. John Akse sier:

    Veldig gøy og interessant å lese dine dine betraktninger som vanlig😊helt enig med topp 10, resten kan og vil helt sikkert bli diskutert😉ellers er eg veldig spendt og litt nervøs før morgendagen batalje på «broen»🤯

  9. Steinar Jørgensen sier:

    Imponerende at du klarer å lage denne listen😀Artig lesning. Som de fleste andre enig med 1 og 2, ellers kan man jo være uenige i detaljer. Men jeg synes vel at John Stones burde vært på denne listen??

  10. Per Winther Per Winther sier:

    WOW!!! Imponerende, Svea!!👏 …igjen!👕⚽️👕

  11. Svea sier:

    Beklager det med Stones: Jeg måtte jo glemme én. Mahrez ble utelatt fordi han har spilt under en halv sesong, men Stones sto på den opprinnelige lista mi. Det er klart han skal med.

  12. Steinar Jørgensen sier:

    Veldig bra svea👍 Håper og tror at Mahrez og Foden skal langt opp på denne listen med tiden😀

  13. Svea sier:

    Isak (15) sin reaksjon når han ser lista: «Jeg kan bare bedømme de jeg har sett, men Agüero burde vært nummer en, og De Bruyne burde vært foran Yaya Touré. I tillegg er Sterling altfor lavt rangert, Ederson for høyt (foreløpig). Og så ser jeg at du er svak for Laporte. I tillegg regner jeg med at Mahrez ikke er bedømt.»

  14. Helge Nævdal sier:

    Fra tiden i «skyggenes dal»…og på veg opp og frem i championship…så hadde jeg kanskje satt ShaunGoater noe høyere på lista…men er imponert over alle du har fått med her (da jeg har fulgt med siden 1970). Tommy Booth var også en av mine helter fra den «gyldne» tiden 68-70. Og…sist men ikke minst David Silva er (til tross for araberpenger) en ubestidt ener…og er ved siden av V Kompany en sterkt medvirkende årsak til vår suksess

  15. Jan Henning Andersen sier:

    Ingen over, ingen ved siden av deg Svea. Glimrende oppstilling av kjente og kjære City spillere gjennom mange tiår. Skulle jeg pirke på noe utenom Stones, måtte det være at Kompany nok burde vært noe høyere opp på listen.

  16. Mange av dine kandidater på vei hjem. Fikk en verdig hilsen fra oss på Chelsea Cocktailbar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.