Den splittede personligheten

MANCHESTER (Manchester City-Bournemouth 3-1) Dette blir nok langt. Skal du lese dette, så bruk litt tid, tid til å reflektere over det jeg skriver, tenk litt gjennom det før du trekker noen konklusjoner.

En bekymret Svea på kamp lørdag.

Jeg reiser meg. Skjerfet mitt er godt knyttet rundt halsen. Jeg har tårer i øynene, klapper frenetisk, gir fra meg et lite rop. David Silva, den for dagen magiske innbytteren, har akkurat sendt min favoritt Leroy Sané perfekt gjennom. Sanés harde innlegg langs bakken møtes av den – delvis – utskjelte Ilkay Gündogan, en egentlig fantastisk fotballspiller, han også. Tyrker-tyskeren sender ballen i mål med den største selvfølge.

3-1. Game over. Jeg føler glede, men kanskje like mye lettelse. Jeg blir sittende en stund mens folk forlater stadion. Puster ut. Orker ikke stresset, folk som går før kampene er slutt, det er noe av det verste jeg vet, selv om ja da, Tor, jeg vet at det er årsaker som elendig kommunikasjon osv. Jeg har aldri gått fra en fotballkamp før den er slutt. Aldri. Og jeg kommer aldri til å gjøre det.

Men det er en annen sak, selv om den også er viktig oppe i “helheten Manchester City” i disse dager: Dårlig stemning er en annen ting. Normalt sett er det publikum som bør løfte laget. På Eastlands er det omvendt. Der er det laget som må løfte publikum. Det kom seg litt utover kampen mot Bournemouth, var ganske bra siste timen. Første halvtimen var omtrent som laget – halvslapt.

Ilkay Gündogan setter inn 3-1 over Bournemouth og tre nye poeng er i boks.

Og sånn er det å holde med Manchester City etter 2008: Fokus på tomme seter, dårlig stemning, plastikklag, pengebruk, overforbruk selvsagt, titler som er kjøpt, og “kan du virkelig holde med dette laget? Jeez… Har dere i det hele tatt historie?”

Du hører det ofte. Jeg, en (ganske) vanlig gutt fra Lillehammer, fant meg tilfeldigvis et engelsk fotballag i 1969. Jeg var seks år gammel, og hadde selvsagt ikke noe forhold til hva som egentlig foregår i en fotballklubb. Jeg bare falt for et eller annet. I nesten 40 år var det respektfullt, ufarlig, delvis sjarmerende, fine drakter (syntes mange) og et og annet høydepunkt – det var å holde med Manchester City.

Folk bare smilte da jeg sa jeg holdt med “City”.

I dag ser folk, stort sett, på meg med avsky. På et vis levde jeg godt med det, jeg som har vært lojal nede på nivå tre, som aldri har sviktet laget og klubben, selv på det mørkeste, i 1983, i 1996 og i 1998. Jeg har stått der, sammen med dere, fordi det har vært min klubb, kanskje betyr det mer for meg enn mange, fordi jeg ikke har noen klubb i Norge, ikke i noe annet land heller, for den saks skyld.

For meg ble loddet, litt slitt opp fra baklomma, Manchester City. Jeg tror jeg var 11 år da jeg fikk min første drakt, lyseblå med hvit krave, hvit shorts og lyseblå strømper. Jeg kunne ikke vært stoltere. Jeg var så besatt, utover 1970-tallet, at jeg hadde det helt jævlig ved hvert tap. Da gutta skulle ut og ha det moro, satt jeg hjemme og var sur og grinete: City, mitt lag, hadde begynt å bli et taperlag.

En og annen seier over United var stort sett det City-fansen fikk oppleve av suksess i mange år.

Men jeg sto der, sammen med dem og dere. Jeg ga aldri opp, jeg hadde et håp, et håp om en gang få oppleve litt suksess, noe mer enn en tilfeldig seier over Manchester United.

Det er blitt mye å tape nå. Nesten hver eneste dag føler jeg presset. Jeg skal prøve å forklare hvorfor jeg synes det er blitt vanskelig å holde med Manchester City.

For mange av dere er jeg bare “Svea”, han som skriver og – kanskje – kan ganske mye om klubben vi holder med. Han som dukker opp, blant dere, iblant, men som kommer og går og som holder seg endel for seg selv. Men jeg er også journalisten, han som holder seg nøytral og som må oppføre seg. Det er vanskelig, ikke minst nå.

De siste ukene har jeg tenkt mye, latt være å skrive noe her. Jeg måtte tenke, tenke på det Manchester City gjør med personligheten min i 2018, hva den miksen av påståtte skandaler, juks og fanteri, manglende respekt for mennesker i deler av kulturen til eierne – og samtidig fantastisk fotball, en fryd og en berikelse, gjør med både klubben og supporterne.

Og for meg, supporteren. Og for meg, journalisten.

Jeg føler meg som klubben: Schizofren. Labyrinth synger “Beneath your beautiful” – og det stemmer godt: Bak fasaden – jeg har aldri sett et fotballag spille fotball så vakkert som Manchester City gjør i 2018. Det er så godt at det gjør vondt. Jeg har vondt fordi Manchester City er beskyldt for juks – og ut fra jukset kommer verdens vakreste fotball?

Jamie Pollock er borte, men hva med menneskerettighetene?

Jeg rusler ned mot sentrum. Så lenge har jeg ventet med å forlate stadion jeg aldri sier eller skriver navnet på – at det kun er meg i gatene ned mot sentrum. Jeg tenker på de 44 pasningene før den siste scoringen mot Manchester United. Men jeg tenker også på alle påstandene om juks i regnskaper. Jeg tenker på de sju titlene jeg har fått oppleve siden 2011, noe jeg aldri hadde trodd noe på. Men også på oppblåste sponsorkontrakter. Jeg tenker på David Silva, Premier Leagues beste spiller totalt de siste 10 årene. Han spiller i Manchester City. For 20 år siden styrte Jamie Pollock spillet. Men jeg tenker også på menneskerettigheter. Jeg tenker på at vi hadde Alan Ball, verdensmester, mens vi nå har Guardiola, verdens beste, men også på om vi bevisst har omgått reglement. Jeg tenker at nå har vi Sergio Agüero med 211 scoringer på sju og en halv sesong mens rekordkjøpet for 20 år siden, Lee Bradbury var så dårlig og scoret så få mål at at vi fjernet r’ene i etternavnet hans og kalte han “Badbuy”.

Men jeg klarer ikke slippe tanken på jukset.

De siste ni sesongene har vært så fantastiske at det nesten ikke er til å tro.

Men har Manchester City jukset?

De fleste som kjenner meg, vet hvordan jeg hater juks. Aldri om du får meg til å akseptere juks på banen, selv om det er en City-spiller. Jeg er rettferdighet, alt og alle skal og må behandles likt på banen, også av supporterne. Du kan ikke se på den samme situasjonen forskjellig fordi det går ut over “din spiller”. Det går ikke. Det er mot min overbevisning.

Men har City jukset, som klubb?

Flere av Football Leaks-sakene har handlet om Manchester City.

Mange har ymtet frampå til meg om en agenda fra min arbeidsgiver VG, om City. VG fikk muligheten til å være med på Football Leaks, og brukte selvsagt den muligheten. Det kommer fram, noe de fleste visste, en ganske råtten fotballverden, der penger egentlig er det eneste som betyr noe.

Og City har fått sitt. Det er mange spørsmål, jeg har ikke svarene. Jeg aner ikke hvordan dette ender, men det er trist – for en klubb som har sin største suksess gjennom historien – at ting skal bli negativt, også når det går bra.

Men selv det er litt “typical City”.

Se bare her: Fire perioder i historien sin har Manchester City hatt det jeg kaller “suksessperioder.” Det merkelige er at alle fire samtidig handler om kriser.

På begynnelsen av 1900-tallet hadde City et meget godt lag, et lag som vant FA-cupen og som var nær ved å vinne ligaen. City var best i byen, og det var bare et tidsspørsmål før klubben ble den første i Manchester som vant ligaen, som de hadde gjort med FA-cupen.

Så kom skandalen. Klubben ble beskyldt for bestikkelser og for høye lønninger. Det endte i skandale, med utestengelse for klubbformann og manager – og de fleste spillerne måtte forlate klubben, de fleste til nettopp Manchester United, som ved hjelp av spillere som Billy Meredith ble den første Manchester-klubben som vant ligaen.

På 1930-tallet hadde City igjen et godt lag. Det toppet seg med ligagullet i 1937, samtidig som United rykket ned. Alt lå til rette for total dominans i byen – og landet.

Så klarte City det kunststykket det er å rykke ned sesongen etter, med samme mannskapet, mens United rykket opp. Så klarte ikke City opprykk i 1938/39, så kom 2. verdenskrig, så kom Matt Busby til United før City rakk å rykke opp igjen – og da var hegemoniet tapt. Det tok 30 år å ta det tilbake.

På 1970-tallet hadde City igjen overtaket, var best i byen og hadde stjernespillere, landslagsspillere og fullt hus på kampene. Så kom Malcolm Allison.

Sommeren 1977. To og et halvt år senere var 14 av 19 spillere solgt.

Fra troppen som var ett poeng fra ligagull i 1977, vant ligacupen i 1976 og ble nummer fire i ligaen i 1978, byttet City og Allison ut 14 av 19 spillere, de fleste landslagsspillere. Og erstattet dem med ubrukelige og dyre spillere. Suksess ble til skandale, klubben rykket ned i 1983 og har egentlig ikke reist seg – før araberne overtok.

Nå er vi der igjen – suksess og skandaler går hånd i hånd.

Er sponsorkontraktene oppblåst? Hvis det stemmer, så skal det selvsagt ikke gjøres sånn, selv om man mener at systemet er feil. For det må da være bedre for en klubb å ha eiere som ikke påfører klubben gjeld, enn de som faktisk gjør det?

Men selv om du mener det, så må du følge reglene, selv jeg som hater de fleste regler skjønner at jeg ikke kan gjøre hva jeg vil, fordi jeg er uenig i reglene. Ja, og jeg har sagt og skrevet det flere ganger: Helvetet i moderne tid startet i 1992, med innføring av pengepremier i det som ble hetende Champions League, og etter hvert det samme i det som ble hetende Premier League.

For selv om det går på sportslige prestasjoner, blir det urettferdig i lengden. De samme får mest penger, de samme kan kjøpe de beste spillerne, altså blir de samme de beste, år etter år. Og sånn var det mange som ønsket å ha det.

Skal du nå fram i den gjengen der, så må du ta noen jafs.

Det gjorde Chelsea. Og det gjorde Manchester City. Og Paris Saint-Germain. Og trolig flere også, uten at de lykkes. Penger er ikke alt. QPR hadde mer penger enn City da siste kampen i 2012 ble spilt. Det hjalp ikke stort.

Men penger hjelper. – Uten penger er du sjanseløs. Som City var da jeg var manager der, sa Kevin Keegan til meg torsdag. Han la til: – City gjør ikke noe som er verre i dag enn noen andre klubber. Bare glem det …

TV 2 intervjuer Nicolas Otamendi.

Fredag var jeg på Campus, sammen med TV 2s Ingrid Halstensen, for å lage reportasje om henne. Jeg var på pressekonferansen med Guardiola, fikk se den “gale” mannen i aksjon med ord og fakter og kroppsspråk på høyt nivå. Geni. Og jeg fikk observere et intervju med Nicolas Otamendi. Dagen før hadde jeg nærmere to timer med Kevin Keegan, det kommer jeg tilbake til en annen gang. Men det interessante var alt det positive Halstensen fortalte om City. Hun har bodd i Manchester i fire måneder og har vært mye hos Manchester City.

Av topp-seks-lagene er det City som behandler media best. Det er her du føler deg mest velkommen. Og her får du til og med varm mat mens du venter på managerens pressekonferanse eller et intervju med en spiller, sier TV 2s korrespondent i Premier League.

Hun liker seg hos City. Kanskje ikke så rart. Av erfaring vet jeg hvor stemoderlig behandling media ofte får i fotballklubbene.

Pressekonferanse med Pep Guardiola.

Kanskje er det smøring i City? Kanskje er de bare flinke. For flinke er Manchester City. Men de får lite kred for alt de har gjort for en hel by, skapt mange arbeidsplasser, renovert en hel bydel. Hvis du var i Eastlands før 2008 og ser hvordan området ser ut nå, så skjønner du hva jeg mener.

Men har City lurt noen? Men hva med UEFA og FIFA? Det er vel ikke verdens beste dommere, de mest renhårige vi snakker om her heller. Som redaktør Per Arne sier: – Å sette UEFA/FIFA til å etterforske korrupsjon og fiksing, blir som å sette Olsenbanden til å etterforske bankran.

Likevel: Dette med menneskerettigheter plager meg mer og mer. Jeg hater sånne diskusjoner, fordi jeg ikke klarer å forstå at ikke alle mennesker har like rettigheter. Jeg er naiv og dum, men mitt logiske hode skjønner det ikke. Jeg er nok sett på som en merkelig skrue, men jeg tror ingen tenker på urettferdighet. Og det er viktig at vi mener noe om dette, uansett om de er Manchester Citys eiere.

Diskusjonen om eierne kun gjør dette for å skape et bedre image av seg selv, det er vanskelig å diskutere. Det blir mest synsing.

Imens spiller fotballaget Manchester City de fleste trill rundt. På sidelinjen står en hyperaktiv manager og ser hva alle burde gjort, og iblant henter han spillere og forteller dem det også.

Det håper jeg selvsagt de fortsetter med. Men jeg håper også at disse beskyldningene om juks blir ryddet opp i. Vi kan ikke ha det sånn, at hatet til City, som uansett er stort hos mange i dag, bare eskalerer fordi klubben omgår regler.

Vi må få ryddighet, sørge for at regler enten endres eller følges. Ta gjerne FIFA/UEFA til retten hvis klubben føler seg urettferdig behandlet. Men vær fair, ikke juks. Jeg hater juks, uansett hvor og når og på hvilken måte.

Jeg vil heller spille på nivå tre med Jamie Pollock enn å vinne ligaen, enn med Benjamin Mendy og juks. Så få ryddet opp i dette faenskapet før det dreper hele interessen – og får folk til å hate oss for alt annet enn at vi vinner pokaler.

Børs mot Bournemouth: Ederson 5 – Danilo 5, Otamendi 6, Laporte 7, Zinchenko 6 – B.Silva 7, Fernandinho 7, Gündogan 7 – Sterling 8, Jesus 6, Sané BB8. Delph 7. D.Silva 7.

Relaterte saker

18 svar

  1. Jakob Berge sier:

    Veldig godt skrevet som alltid, men lurer litt på hva du konkluderer med på slutten, kanskje jeg ikke forstår. Hadde du følt det bedre om vi spilte på nivå med 3 med «rene» eiere og at vi dermed ikke fikk alt hatet fra andre supportere om at vi er kjøpelag osv? Jeg personlig syns dette er veldig vanskelig, da VG har sine meninger, mens de avisene jeg leser i england ofte har andre synspunkter angående eierne og hva de har forhandlet med Fifa/UEFA. Uansett synd vi får så mye hat, men det blir vi nok aldri kvitt er jeg redd.

  2. Svea sier:

    Kjøpelag-merkelappen biter ikke på lenger, alle de beste lagene kjøper for milliarder i dag. Det jeg sier er at jeg heller spiller på nivå tre enn å jukse. Det er det hatet fra folk jeg ikke fikser. Jeg vil ikke forbindes med juks. Derfor håper jeg det blir ryddet opp, så fort som mulig.

  3. Veldig flott og veldig lang refleksjon. I friidrett og sykling var (er?) det sånn at det var nødvendig å dope seg for å vinne. Fordi alle andre gjorde det. For å bryte seg inn blant topp 4 i PL, måtte det ekstraordinære tiltak til. Som du skriver, var det UEFA som startet den moderne tids elendighet med CL. Fint å lese om det følelsesmessige aspektet. Noen tror det handler om «å begynne å holde med en klubb.» Men for noen er det en hodestups forelskelse som aldri går over. Vi møter noen etiske dilemmaer på veien, spesielt med tanke på brudd på menneskerettigheter og påstått juks. Jeg pleier å svare at jeg liker det ikke. Det er klubben jeg heier på, ikke eierne. Det går an å være glad i Norge uten å like de som til en hver tid styrer landet.
    Dette var en fin start på søndagen,Svea!

  4. Anonym sier:

    Juks er ikke OK bare fordi alle andre jukser !!…men, hva er sannheten i alt som skrives ?
    I utgangspunktet er jeg skeptisk til alt jeg leser. Det er sikkert bare meg..

    Du er god til å skrive Svea, og du skriver med City-hjertet utenpå, men jeg kan ikke fri meg fra denne tanken: Fotball er viktig, men samtidig er det veldig lite viktig ! Forstå meg rett..)

  5. Veldig interessant å lese. Og jeg er helt enig i det meste, fra å aldri gå før kampen er slutt til at jeg hater juks. Jeg stusser, som J Berge, imidlertid litt ved avslutningen. Hvis Keegan sier at City ikke gjør mer galt enn andre lag, så kan vi vel ikke forvente at vi skal MER renhårige enn andre heller. Vi kan vel ikke forvente at City skal være fyrtårnet for all redelighet innen fotballen. Norsk skisport har heller ikke det beste renomme når det kommer til redelighet. Gråsoner over alt. Ikke misforstå, men når det gjelder å spille på nivå tre kontra PL, så velger jeg nok PL selv om City ikke akkurat oppfører seg som Jesus (han opprinnelige Jesus).

  6. Hvis ingen går foran med et godt eksempel, vil det aldri bli bedre. City må følge lover og regler. Problemet er at så mange andre slipper billig unna. City får ekstra sterkt flomlys mot seg fordi de er så gode. Som med norske skiløpere og astma-beskyldningene.

  7. God læsning – tak for det.

    Synes det var pinligt at se folkvandringen før tid i går.

    Vi skal have Pride in Battle, både på og udenfor banen, og ikke mindst på tribunen!

  8. Interessante tanker, men ganske sikker på at City ikke hates mest pga «juks» eller eiernes manglende menneskerettigheter. City hates fordi de er desidert best, akkurat som to andre klubber på 80-tallet og 90- og 00-tallet.

  9. Dette var en utrolig bra artikkel.
    Masse CRED både for din lojalitet og din ærlighet, Svea.
    Jeg kunne ikke ha vært mer enig!
    Det gjelder også påstanden fra min tidligere arbeids kollega, Per Arne.
    Jeg tror ikke at City gjør ting mye annerledes enn PSG, Chelsea, Juve og Man Utd. o.a.
    Spurs gjør nok det, men de vinner jo ikke titler… enda!
    Hilsen en «drit» nervøs Spurs supporter – en drøy time før NLD 👏😀

  10. Det er vel sånn fotballlen på høyeste nivå er blitt,men enig i at mye som blir gjort er i gråsonen,men som evig city fan så har jeg det samme forholdet til mit kjære city!

  11. Ove K. Kjølstad sier:

    Dette var sårt…………..
    Kjøpelag og plastikklag etc bør tilhøre fortiden. Hvis noen snakker om dette ennå så sier det mer om dem enn City.
    Menneskerettigheter og ikke minst kvinners stilling er definitivt under akseptabelt nivå i emiratene. Der må det være lov å klage.
    At disse araberne er proffe forretningsfolk er det ikke noe tvil om og de har ansatt folk med samme innstilling. Etter min oppfatning er det økonomiske utviklingen i City mer sensasjonell enn den sportslige. City har blitt en foregangsklubb på sportsøkonomi og sportsadministrasjon, i alle fall innenfor europeisk fotball. De utnytter alle gråsoner – og da kommer vi til poenget. Nye regler skaper gråsoner hvor det er mangel på definisjon av grenser og mer proffe folk er mer flinke til å finne nye «smutthull».
    Etter min oppfatning så kan jeg ikke se at City «bevisst har jukset». Ting som er tydelig definert som ulovlig sier de at de ikke skal bryte og det tror jeg på, men det som med Toyotas «nullfeilgaranti»; det er lov til å gjøre feil, men aldri å gjenta den samme feilen. Da har du lært.
    City er dømt en gang for brudd på FFF. Den gangen avskrev de verdien på feilkjøpte fotballspillere i forkant av innføringen av FFF. Det godtok ikke UEFA i ettertid. City kunne peke på at det ikke var regler som sa at det var feil. UEFA pekte på «det BURDE City ha forstått at ikke var lovlig». Vrient, ikke sant?
    Flere av avsløringene i det siste dreier seg om forholdene like etter innføringen av FFF. I dag kan vi si at det ble gjort feil den gangen, men jeg har ikke inntrykk av at de feilen har skjedd igjen. Den kritikken blir derfor å koke suppe på den samme spikern fordi vi vet ikke om alle forhold som lå til grunn for dommen den gangen. Jeg oppfatter at det ble satt en sluttstrek den gangen og det ble gitt en samlet dom.
    Mange Cityfans sier høyt det klubben har vært redd for å si, nemlig at FFF har en slagside. Uansett gode intensjoner så ble den innført for å særlig stoppe to klubber med arabiske oljepenger. FFF ble utformet lik at den tok hensyn til «den gamle garde». Jeg mener fortsatt at det lov å peke på det, at det er lov å peke på at reglene ble innført så raskt at City og PSG hadde problemer med å innrette seg fort nok og at det er lov å stille det retoriske spørsmålet: «Hvorfor er det moralsk sett verre at City får penger fra sine eiere til å spille fotball enn at United kan få leve på gammel gjeld i år etter år?*
    Det som er mer krevende er de «nye sakene» og da tenker jeg særlig på sakene vedrørende «Right to play»-akademiet og Nordsjælland. Igjen så har vi vel et forsøk på å tøyle regler som ikke sier at visse ting er forbudt dvs her er det en gråsone eller et mulig smutthull. Her igjen kan man stille spørsmålet: «BURDE City ha forstått at det var feil?» Min oppfatning er ja. Som en gammel kontraktsmann så synes jeg City har gjort slett arbeid. Direkte uelegant. City må derfor belage seg på å få straff igjen for sin ungdomsrekrutteringspolitikk. Trolig vel fortjent.

  12. Blameis sier:

    Veldig gode refleksjoner her, Svea. Kjente på det selv da jeg var på Ethiad og så City mot Burnley i oktober. Det var ikke det samme. Blir City tatt for juks, så vil supporter-hjerte svekkes. Har vært City-supporter siden midt på 1970-tallet. Fikk da autografen fra Peter Barnes sendt i posten sammen med brev fra Tony Book. Sønnen min fikk ny autograf fra Peter Barnes på Mother Mack 40 år etter.
    Problemet med all idrett er at pengene ødelegger. Det gjelder ikke bare fotball. Sterling tjener i løpet av seks måneder det en vanlig person tjener i løpet av et helt arbeidsliv.
    Så kampen mellom Sheffield U og Sheffield W 0-0 på TV for en tid siden, (flashback til gode gamle dager), med risiko for å bli oppfattet som nostalgisk.

  13. Svea sier:

    For meg blir det like dumt at folk som holder med et lag, skal forsvare alt de gjør, som at folk som ikke holder med laget, kritiserer den minste ting ved andre klubber enn sin egen. Og kom ikke med det «vi er jo supportere»-greiene. Det er viktig å være minst like kritisk til sin egen klubb som andres. For meg gir det langt mer respekt når City-folk selv er kritiske til City enn at «the usual suspects» gjør det. Uansett: Det er viktig å rydder opp i det som, eventuelt, er å rydde opp i. Og følge reglene i fremtiden. Det med «right to play» og akademi-delen i andre land, det glemte jeg faktisk. Ikke bra, og fullstendig unødvendig.

  14. jano1968 sier:

    Svea – en meget bra artikkel!

  15. Veldig fra skrevet. Opplever det på samme viset. Kort sagt. Hyggelig og uhyggelig. Mange råtne epler der ute, men hjelper lite om også City er et av dem. På den andre side er hele verden pill rotten på hver sitt vis. Oljepenger gidder jeg ikke å høre på lenger all den tid norske kritikere lever selv meget godt under den samme forutsetningene. Bestikkelser, brudd på menneskerettighetene og annet grums har jeg store problemer rundt. Qatar VM kommer ikke til å se grunnet hva som har kommet frem der i gården. Disse fotballforbundene rundt omkring samt FIFA er usmakelige i standpunkter i forbindelse med nettopp Qatar. Synes det forøvrig er helt for jævlig at lønninger er på det nivået for tiden. Kjenner at det du skriver samt det jeg nevner gjør noe med meg og min interesse for City. Og det liker jeg ikke ! Glad vi spiller som vi gjør, og en ting kan jeg si med sikkerhet. Hadde Mourinho med den fotballen han står trent City hadde jeg tatt en pause fra City hvor lenge han enn satt. Da hadde nær sagt alt vært beksvart. Nå som du skriver, får man splittet personlighet.

  16. Penger, penger, penger….gråsoner er det overalt. At det kun er City og PSG er selvsagt bare vas. Menneskerettigheter i Abu Dhabi er sikkert bra å få satt på kartet. Og sikkert fint at 99 prosent av de som blåser seg opp for det pga City aldri hadde ofret det en tanke ellers.

  17. Anonym sier:

    Nei, det er da veldig til prektighet som mange her viser, kan det være et snev av uro for at deres maktposisjon er truet eller? Jeg er ihvertfall helt overbevist om at Media og Organisasjoner som UEFA og FIFA selvsagt kan forhandle bedre TV- rettigheter som genererer mer inntekter på sikt når de etablerte klubbene med størst seerappell ligger i toppen, – dette er vel største anken på at PSG og CITY etablerer seg i toppen hos de etablerte stormakter. Jeg synes man kanskje burde lage en rettsak ut av dette hvor man får fastslått hvorvidt en eier av en klubb kan bruke egne penger og midler som ikke er lån. Det er vel dette som er Citys poeng, at man ikke får lov å bruke de fordi pengene man har fordi det tar de største klubbene og etablerte klubbene ut av maktposisjonen, dette er jo Citys synspunkt. Selv om det selvsagt skaper misunnelse og misnøye at noen er rikere enn andre, er det jo ikke forbudt å bruke egne penger eller? Det skal bli morsomt å se hva en slik rettsak fører til. En ting er sikkert , alle vet at regelverket stadig endres i Citys disfavør, – hvis noen ønsker finnes det forum tråder på Bluemoonforum hvor dette belyses…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.