Playstation – og møtet med legendene

MANCHESTER (Manchester City-Southampton 6-1) Etter 18 minutter måtte jeg ta en liten pause, lukke øynene. Hårene reiste seg på armene mine, og det kom en liten tåre. Var dette fotballaget mitt, det en gang så håpløse Manchester City, som spilte den vakreste fotballen jeg noen gang har sett?

Jeg snudde meg mot Isak (15) og ga han en god klem. Han smilte og ristet litt på det lille hodet sitt.

Det sto allerede 3-0 til City, etter bare 18 minutter.

– Det er nesten for lett, sa Isak. Jeg ble nesten litt sinna på han. Han har ikke opplevd tap mot York og 1-8 mot Middlesbrough. Så jeg får tilgi lykkegutten, han som nå står med 17-1-0 på City-kamper med pappaen sin siden 2010.

Isak med nytt City-skjerf rundt halsen.

Før kamp kjøper vi alltid skjerf. Det er noe eget ved det, kanskje skulle det være sånn at akkurat denne gangen valgte Isak et skjerf med alle spillerne på. Før kampen sa han: – Agüero kommer til å score et par. Og Sterling. Jeg tror det blir mange mål, pappa.

Men tre mål på 18 minutter? Isak spiller Playstation. Jeg tipper det var omtrent sånn han opplevde søndagens kamp også. For når City setter opp farten, så er det vrient å henge med – selv for alle medspillerne. Det går så fort, med sånn presisjon og teknikk, at det egentlig bare er å sette seg tilbake i setet – og nyte.

Og det spiller mindre rolle hvem av de 23 beste spillerne som er der ute. Kanskje med unntak av to mann: Fernandinho. Og David Silva.

Jeg har ikke tall på hvor mange Southampton-forsøk på angrep Fernandinho brøt søndag ettermiddag. Jeg har ikke tatt på hvor mange ganger David Silva skapte et angrep bare ved bevegelse og blikk.

Men det var mange gode, og det er vanskelig å se hvor dette skal ende. Selv uten den beste spilleren sin forrige sesong, ser Manchester City enda bedre ut. Det er noe solid, selv om det var tendenser til litt sløvhet fra enkelte mot Southampton, over dette laget. Isak ser rart på meg når jeg er så positiv. Han er vant med at jeg er negativ, uansett. Fordi jeg alltid ser en fare bak neste kamp. Det har historien lært meg, men mot Southampton, da den første scoringen kom, var selv jeg ganske overbevist om at dette ville gå bra.

Det hele ble bare en nytelse, med noen unntak da dommer Lee Mason, som vanlig, klarte å irritere begge lags supportere med merkelig dømming alle veier. Men Southampton ble kjørt over, som de fleste andre så langt denne sesongen, ledelsen er gått fra målforskjell til to poeng nå, og det fortsatt uten Kevin De Bruyne.

I «Legends Lounge» med Alex Williams, Ian Brightwell, Tommy Booth og Peter Barnes. Jan Sramek i midten.

Sané fikk sin fortjente scoring til slutt, noe som kun irriterte Jan Sramek, som hadde 5-1 på oddsen, og så gikk vi glade og fornøyde ned og ble tatt imot av Tommy Booth og Peter Barnes, som tok oss med opp i “Legends Lounge”. Der traff vi Alex Williams og Ian Brightwell. Jeg hadde håpet Mike Channon var der, men han hadde gått.

Peter Barnes så på Isak (15) og sa (for å fortelle litt hva City kanskje var en gang): – Isak, jeg spilte på et ganske godt fotballag i denne klubben, en gang. Vi var ganske gode. Men dette … Peter Barnes himlet med øynene, Isak skjønte hva han mente – og så var vi egentlig bare enige om at Josep Guardiola er et geni.

– Det er Cruyff om igjen, sa Peter Barnes. Jeg har sagt det samme selv, for lenge siden. Jeg fikk aldri opplevde at Johan Cruyff, mesteren kom til min klubb. Men jeg fikk oppleve at sønnen hans, Josep Guardiola, kom.

Det er en ekstremt god erstatning. Så får det heller være at jeg, iblant, tenker på at Francis Lee sa han skulle hente Cruyff, men endte opp med Alan Ball i stedet.

Pep Guardiola smiler i sin nye ulljakke, men misliker at fansen ikke omfavner Champions League.

I stedet får jeg (vi) bare være glade så lenge vi får oppleve Manchester City spille fotball på denne måten. Og håpe at Guardiola og familien liker seg så godt i Manchester som vi gjør, og at han vil være her lenge.

Jeg tror faktisk det har litt å si om supporterne snart begynner å omfavne Champions League. Det irriterer Guardiola at interessen ikke er større. Og jeg tror, hvis det fortsetter, at han kanskje ikke gidder – han heller.

Børs mot Southampton: Ederson 6 – Walker 7, Stones 7, Laporte 7, Mendy 5 – B.Silva 8, Fernandinho 9, D.Silva 9 – Sterling BB9, Agüero 8, Sané 8.

Relaterte saker

4 svar

  1. Ove K. Kjølstad sier:

    Bra skrevet. Pep er trivsel orientert. Det har jeg fått med meg. Tror det er viktig at fansen i Manchester også blir klar over det fordi han er kapabel til å slutte fordi ikke fansen «ikke er med» eller fordi fansen fortsetter å bue.
    Ellers så var det bare en drøm i dag. 4 kamp med 5 måls seier på 11 seriekamper!

  2. Jakob Berge sier:

    Herlig kamp, herlig skrevet. Skulle ønske du og Isak ser kampen neste helg, vil så gjerne ha seier mot de rød djevelene haha.

  3. Tommy Kvarsvik sier:

    Enig med Pep i at det er på tide å kutte ut buingen under Champions League-hymnen nå. En annen ting som er på tide å kutte ut er å gå før kampen er slutt. Dette er noe som iallfall irriterer meg, og det kan virke som om Pep ikke er så glad for det heller. Fant for eksempel denne saken som handler om at Pep har gitt instruksjoner som handler om at City må jobbe for å få mer liv på tribunen og forhindre at folk går før kampen er slutt: https://www.goal.com/en/news/guardiola-tells-man-city-hierarchy-make-the-etihad-noisier/1sgp3nnjgruo81534t8q1kpfrz

    I går viste tv-bildene at folk forlot stadion i hopetall på stillingen 5-1, noe som også ble tatt med i TV2s høydepunkter fra kampen og kommentert der. Jeg kan ikke helt skjønne hva som er så viktig å skynde seg hjem for når laget ditt spiller fantastisk fotball, feier motstanderen av banen og viser ting de færreste noensinne kunne ha drømt om at City noen gang skulle få til. At mange da bare velger å gå i stedet for å stå igjen etter kampen og hylle laget, er for meg uforståelig. Det virker også som om det ikke har noe som helst å si om vi ligger under med flere mål, om det er uavgjort og dramatisk på slutten, eller om vi leder med flere mål. Folk bare går uansett. I forkant av gårsdagens oppgjør mot Southampton så jeg høydepunkter fra det tilsvarende oppgjøret forrige sesong da jo Raheem Sterling avgjorde med et fantastisk seiersmål fem minutter på overtid. Bak målet var likevel tribunen halvfull, fordi mange hadde gått hjem. Leste litt i kommentarene også der noen hadde kommentert akkurat dette, og flere City-supportere svarte med at det jo var fem minutter på overtid at målet kom, at det var en kald novemberkveld, og at folk skulle på jobb dagen etterpå. Derfor var det bare rett og rimelig at de gikk hjem før det var slutt, virket å være det City-fansen i kommentarfeltet mente. Det kan med andre ord virke som om veldig mange mener at det er helt greit å gå lenge før det er slutt, og at denne holdningen sprer seg. Jeg håper bare ikke dette sprer seg til spillerne i for stor grad, for et fullsatt stadion som maner deg fram til seier på slutten av en kamp der du jager et vinnermål, må da være langt mer motiverende for spillerne enn et stadion som bare blir tommere og tommere etterhvert som klokka nærmer seg 90 minutter. Og som nevnt i den artikkelen jeg linket til har også Pep lagt merke til at City-fansen driver med dette.

  4. Svea sier:

    Herregud. Dette er nærmest tragisk. Jeg blir faktisk flau.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.