Sané, Barnes – og de andre vingene

«Du er så tynn at du ikke kaster skygge engang», sa fotballtreneren min til meg, der jeg sto og ventet på ballen ute på vingen. «Kan jeg gå inn og hente ballen?» spurte jeg. «Nei, hold vingen din. Ligg helt ute ved krittet. Det er sånn vi skal spille.»

Kanskje er det på grunn av at jeg selv startet som ving at jeg har en spesiell fascinasjon for vinger, de som ligger ute på “krittet” og venter, venter på å kunne drible, angripe, gå mot forsvarerne, få dem til å ta et valg.

Forsvarsspillere hater sånne spillertyper. Backer elsker kantspillere som spiller støtte, eller blir ledet innover – sånn at en annen kan overta dem. De hater vinger som – Leroy Sané. De som utfordrer.

Gjennom oppveksten min med engelsk radio og fotballblader, ble jeg litt over middels god i engelsk – uten å lese en glose. På engelskeksamen i niendeklasse skrev jeg om helten min, Peter Barnes – og fikk den høyeste karakteren i Oppland fylke, ble jeg fortalt.

Peter Barnes jubler for sin scoring etter elleve minutter i ligacupfinalen mot Newcastle i 1976.

Det var gjennom engelsk fotball at jeg visste svaret (der de fleste trodde det betydde “ta på meg”) på hva A-ha’s klassiker “Take On Me” betyr. Nei da, det betød det Peter Barnes gjorde hver helg med lyseblå overdel – han utfordret. “To take on someone” betyr “å utfordre noen”. Og Peter Barnes utfordret, og det i en sånn grad at jeg etterlignet alt helten min gjorde. Nå ble ikke jeg like god, men det var gøy. Jeg studerte fintene hans. Peter Barnes hadde kroppsbeherskelse. Motstanderne falt på rumpa da Barnes satte fart og brukte kropp og balanse til å finte med. Gå inn på YouTube og se noen av klippene fra landskampene på den tiden, samt noen City-kamper, så ser du den tids Sané – eller kanskje enda mer Kinkladze.

Georgi Kinkladze var ingen ving, men han var likevel en vingtype. Kinkladze hadde noe jeg aldri har sett verken før eller siden – en evne til å bråstoppe, fra full speed, som var ekstremt effektivt. Ballettimene hjemme i Georgia må ha vært den beste investeringen. “Gio” var sin tids entertainer, der motspillere var svimle etter møtene med den lille mannen fra Georgia.

Nå var ikke Peter Beagrie i Barnes- eller Kinkladze-klasse, men Beagrie var en morsom kantspiller. Han var ekstrem på finter. Problemet til Beagrie var at han syntes det var så gøy å finte at han alltid måtte ta et par ekstra mann. Og dermed måtte spissene starte på nytt med innløpene sine i 16-meteren.

Tony Coleman i aksjon for City.

Tony Coleman var den første vingen i min City-verden, der han, med nummer 11, supplerte nummer 7 Summerbee, nummer 8 Bell, nummer 9 Lee og nummer 10 Young i det som nok var den beste “løpe-rekka” i engelsk fotball i 1968 og 1969.

Siden kom Dennis Tueart, ikke en klassisk ving, mer en kantspiss, eller offensiv midtbanespiller. Men Tueart spilte ofte på vingen i City, og han var god – veeeeldig god. Hurtig, god på små flater – og så scoret han mange mål.

Da Tueart – og Barnes – ble solgt, kom Tommy Hutchison. En eldre mann, en elegant mann, en mann med bart – og strøken teknikk. Bare så synd City ikke kjøpte han noen år tidligere.

Så var det Paul Simpson, en periode, en mann med stor fart og gode innlegg, men ingen klassisk drible-ving. Mark Kennedy var en strøken spiller, på kanten, men der gikk det også mye på kraft og teknikk. Kennedy var ikke hurtig nok til å bli den klassiske kantspilleren som jeg elsker.

Shaun Wright-Phillips

Det var imidlertid Shaun Wright-Phillips, som i en sesong eller to på midten av 2000-tallet var så god at jeg nesten ikke trodde det. SWP kombinerte fart med finter og teknikk på en sånn måte at han fløy forbi motstanderne – før han sendte avgårde en thunderbolt av et skudd. SWP var en dribler, og han lyktes ofte – en stund.

Hvis det er én spiller jeg virkelig håper at får den rette utviklingen og blir en world-beater, så er det Manchester Citys tyske lynving Leroy Sané. Raheem Sterling er også en slags ving, med et voldsomt rykk. Men Sterling kan fort bli best i midten, tror jeg. Han har egentlig ikke vingens klassiske egenskap: Drible-ferdighetene, fintene.

Akkurat det har Sané.

Leroy Sané – den ultimate, offensive spilleren.

Ja, han kan være frustrerende. Men vi skal alltid huske på en ting når det gjelder vinger/kantspillere: De feiler mest. Men det er også de som oftest skaper mest.

Jeg elsker å se Leroy Sané spille fotball. For meg er han den ultimate, offensive spilleren: Svær, elegant, rask, enorm til å drible (ofte) og (ganske) to-fotet. Når Sané kommer med klyvene sine, så minner han om en gaselle, et dyr på fullt sprang. Det er så elegant, så vakkert – at jeg iblant blir litt satt ut bare av å se Leroy Sané i aksjon. Iblant kan det være nok også.

Han kan avgjøre kamper alene, uten problem. Når Sané får tre cm på forsvarsspilleren – så er han ustoppelig. Han minner om en ung Thierry Henry. Kanskje blir også Sané best i midten, som Henry. Og blir han like god som Henry var, så er det ingen tvil: Da blir han Premier Leagues beste spiller siden 1992.

I øyeblikket er det, fortsatt, Thierry Henry, etter min mening.

Men Leroy Sané har det i seg til å bli minst like god som Arsenals geniale franskmann, han som spilte ballen forbi Richard Dunne, og hadde så selvtillit på farten sin at han løp utenfor banen, på motsatt side av Dunne, før han tok igjen ballen – og scoret.

Jeg bare venter på at Sané skal gjøre noe lignende.

Relaterte saker

10 svar

  1. Kim Lund Kim Lund sier:

    Blir han her i mange år så er ikke jeg i tvil. Leroy har alt en moderne flanke skal ha.

  2. Alltid kjekt og lese Knut Espen Svegaarden 👌 InSane i Schalke,en kamp huske godt er S04 mot Real M. Var selv på Etihad ifjor mot Pool, når eg trodde det ikkje kunne bli bedre så avsluttet Sane kvelden med sitt andre, for ett kremmerhus 5-⚽️

  3. Sane er min egentlige favoritt også. Foruten nevnte kvaliteter innehar han en meget vesentlig egenskap. Suveren balanse. For dem som husker soloridet mot Newcastle sist sesong , som jeg regner er Sane sine egenskaper på en to tre ! Fart, skrivekunst, bråstopp og innlegg/pasning. Han kjørte og en tunnel i samme raidet. For en spiller ! Mye å jobbe med defensivt dog, men et er ikke temaet her.

  4. *Skrivekunst? Skulle være driblekunst . 🤔

  5. Jakob Berge sier:

    Håper i likhet som deg at Sane blir absolutte verdensklasse som han har potensialet til. I tillegg til farten, dribleferdighetene og sluttproduktet, ser han jo bare enorm kul ut. Er min favoritt City spiller nå, med Otamendi og Aguero like bak.

  6. Godt me har deg Knut Espen Svegaarden. Meget bra skrevet.

  7. Blameis sier:

    Artig lesning. Helt enig i din vurdering av Peter Barnes. Utrolig bra ving. Fikk personlig hilsen fra Peter Barnes da jeg skrev til klubben på 70-tallet.

  8. David White ? Spiss eller ving ?

  9. Svea sier:

    Litt begge deler. Men uansett ingen drible-ving. Fart og fysikk på White. Er driblerne jeg skriver om her.

  10. John Cato Thorkildsen sier:

    Svea: Du får en S av meg! S for Sane 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.