Liverpool – The Aftermath

Iblant er det godt å vente litt med å skrive en analyse av en fotballkamp. Men nå har jeg lest så mye om kampen, og så mange merkelige analyser, at det er greit å komme med en oppsummering – sett med mine øyne.

For det første: Jeg så ikke straffesparket til Mahrez. På et hotellrom i Bergen, åsted for venting foran Brann-Lillestrøm, ble det rett på badet på meg da jeg skjønte at dommer Atkinson (trolig Rowan til fornavn) faktisk dømte straffe.

At den gikk til helvete, var ikke overraskende. Det var derfor badet ble min redning: Jeg fryktet det verste.

Bortsett fra det, var dette en fotballkamp jeg, i ettertid, ser tilbake på med stor glede.

Josep Guardiola er en fantastisk fotballmann – spesielt i offensiv samhandling, samtidige bevegelser, få en motstander ut av både rytme og posisjon – og angripe med fart og presisjon.

Velfortjent ros til Pep Guardiola.

Men etter to oppvisninger i hva Guardiolas vågale “alle mann i angrep”-spill også kan føre til, på Anfield i Liverpool (sju baklengs), viste den katalanske mester at han (faktisk) kan være smart defensivt også.

Det er lett å glemme klassisk forsvarsspill når du leder lag som Barcelona, Bayern München og Manchester City – tre lag som med Guardiola som sjef har hatt et helt arsenal av gode, offensive spillere, og som ikke minst (stort sett) har styrt kampene 70-30.

Jeg husker godt beskjeden til Pique og Puyol i Barcelona: – De få mulighetene motstanderen får – de får dere f… meg ta hånd om. En mot en, gjerne. Det mente Guardiola fikk holde. Og det gjorde det – stort sett.

Med Manchester City, mot Liverpool på Anfield, har Guardiola sett at dette ikke går. Du kan ikke slippe fram like mange spillere, du må ikke la Liverpool presse fram feil høyt på banen, ikke la dem få mange brudd, og ikke la Mané og Salah få rettvendt seg – og angripe Citys forsvar med fart.

Jeg må le når jeg leser at mange mener Guardiola parkerte den berømte bussen på Anfield, men at han slipper unna med det fordi han er Guardiola, at Mourinho hadde fått høre det i mye større grad.

Mens Mourinho med jevne mellomrom parkerer bussen, er ikke det tilfellet med Pep Guardiola.

Det skyldes: 1) Manchester City parkerte ingen buss, de spilte en taktisk nesten perfekt kamp, men angrep når sjansen var der, like mye som Liverpool (som var hjemmelag). City kunne, med hell, fått tre straffespark, selv om jeg mener det var rett med bare ett. Og de hadde også to-tre halvbra sjanser. Liverpool hadde vel knapt en sjanse. På sin egen bane. 2) Mourinho får høre det, også av sine egne, fordi han i for stor grad har, i hvert fall har det sett sånn ut, parkert også på hjemmebane mot halvdårlige motstandere. Han hadde ikke fått hørt det om han gjorde det, en gang iblant, mot de beste lagene, på bortebane.

Og – det er ikke bortelagets ansvar at det skal bli underholdende. På meg kan det se ut som denne kampen har vært i Guardiolas hode helt siden 1-2 på hjemmebane i Champions League i fjor vår. For dette skulle f … meg ikke skje igjen. I hele sommer (i den grad det var en oppkjøringssommer), har Guardiola prentet inn i spillerne sine at de må raskere hjem når ballen mistes, at kantspillerne må pile hjem, at backene ikke må ruse i angrep ved hver anledning.

Alt for IKKE å bli med på det som mange kaller “kaosfotball” (kompliment) fra Jürgen Klopps lag. For Guardiola har fått for mange eksempler nå, på hva et Klopp-lag i fullt kaos kan føre til for hans offensive tekning.

Han orket rett og slett ikke være med på en kaoskamp til, 5-0, 0-3, 3-4 og 1-2.

Det fikk være nok. 0-0 holdt i massevis. Ederson hadde knapt et skudd å redde. Stones og Laporte sto der, så stødig som to vaktmenn på jobb. Walker var våken, Mané ble usynlig. Mendy slapp unna med slurv, Salah er ikke helt på. City fikk ikke tak på midtbanen, helt, men det hjalp da Guardiola trakk Bernardo Silva ned sammen med Fernandinho, så det ble en mer 4-2-3-1. Men selv om City ikke fikk tak på midtbanen: Det gjorde ikke Liverpool heller. Det var en svekkelse for dem da løpsmaskinen Milner måtte ut med skade tidlig. Men etter hvert fikk de Silva-ene litt tak på det. Framme var Mahrez valgt fremfor Sané fordi Guardiola ville ha en som kunne holde på ballen. Sterling var opp og ned, Agüero var halvfarlig.

Liverpool ble ufarliggjort.

Poenget var at Liverpool ble ufarliggjort. Og det skjedde ikke ved at City sparket bort ballen eller sparket ned motstanderne, eller lå med 10 mann i forsvar og kastet seg foran hundre skudd.

Nei, det skjedde fordi Guardiola hadde gjort godt forarbeid, spillerne fulgte planen, alle var konsentrerte, bussturen fra helvete var glemt, Anfield ble gjort stille – og etter en litt dristig åpning med mye spill på egen halvdel (jeg likte det dårlig), la Liverpool bort presset da de ikke orket mer, kanskje fordi de ikke fikk betalt?

Jeg er glad i defensivt spill, hvis det gjøres med klokskap. Jeg husker jeg så England-Norge på Wembley (0-0) før VM 1994. England, med alle sine stjerner, skapte ikke en sjanse. Manager Venables skjønte ingen ting. Norge, med Rune Bratseth som forsvarssjef, nullet ut engelskmennene ved å spille et klokt og årvåkent defensivt spill.

Aymeric Laporte med full kontroll på Mohamed Salah.

Det samme gjorde Aymeric Laporte nå, og han dro med seg John Stones. Disse to stopperne er 24 år. Tjuefire. De kan spille sammen i Citys midtforsvar i 10 år til, om alt stemmer. Selv om City og Guardiola motbeviste det forrige sesong, lever fortsatt et av de beste uttrykkene jeg vet om: “Offence wins you games, defence wins you titles.” Jeg tror fort at det kan være tilfellet denne sesongen. På åtte ligakamper har Manchester City sluppet inn tre mål, og de har holdt nullen i de fire siste seriekampene. Slipper du inn få mål, kommer automatisk selvtilliten.

Manchester City har holdt nullen borte mot både Arsenal og Liverpool. Forrige sesong ble det sluppet inn fire på Anfield. I første halvdel av sesongen har City både Tottenham og Chelsea borte også, kun Manchester United av “topp seks-lagene” (ingen billige vitser nå) er på hjemmebane.

Det vil, selvsagt, si at Manchester City har hjemmekamp mot fire av de fem sterkeste utfordrerne etter nyttår. Noe som bør være en stor fordel.

For meg beviste Josep Guardiola, på Anfield, at han ikke er så sta som mange skal ha det til. Jo, lagene hans skal angripe.

Det handler mer om å angripe med hodet på skuldrene, ikke under armen, mot enkelte motstandere.

Min børs mot Liverpool: Ederson 7 – Walker 8, Stones 8, Laporte 9, Mendy 6 – Fernandinho 6, Bernardo Silva 7 – Mahrez 4, David Silva 7, Sterling 5 – Agüero 6. Gabriel Jesus 7. Sané 7.

Relaterte saker

16 svar

  1. Kunne ikke vært mer enig, briljant skrevet!

  2. Vi har Pep, vi har spillere i verdensklasse og vi har en perfekt drevet klubb, og så har vi jammen meg også Svea!
    Nok en klok og fantastisk skrevet artikkel.
    Takk!

  3. Jeg er enig i omtrent alt utenom spillerbørsen. Stones og Laporte burde ha 10 i denne kampen. Begrunnelse er som følger. De var helt suverene definsivt. Med den største ro. Med tanke på motstander og angrepsrekken de var med på å møte. Stones hadde 98% av pasningenr feilfritt ! Hva huleste skal til får at en får 10 ? Har sett bare litt mer enn ordinære opptredener som har blitt belønnet med 8. Altså motstander, alder og hva de to faktisk gjorde er lik 10 etter mine begrep. Ok, ellers skriver du glimrende som vanlig, Svea. Pep tok til vettet. Jeg hadde håpet på noe lignende, men knapt hatt tro på det. Liker når trenere overrasker med noe som slett ikke var forventet. Enig rundt at vi ikke parkerte bussen, men spilte klokt. Ederson, Stones og Laporte er så iskalde innenfor egen 16- meter at en knapt tror det en ser. For en selvtillit! For et LAG. Jeg sverger til offensiv fotball, men i denne kampen gjorde vi akkurat det som var tvingende nødvendig. Bravo Pep og til guttene våre.

  4. Manc-a-lot sier:

    Enig i mye. Ikke med vurdering av Sterling og Mahrez, synes de gjorde den jobben de ble satt til ypperlig (ikke straffa…). Lett og glemme. Men de stoppet backene til Liverpool. Viktig.

  5. Robert Nøss Robert Nøss sier:

    Enig og godt skrevet

  6. Svea sier:

    Hyggelig sagt av deg. Tusen takk.

  7. Svea sier:

    Tusen takk for det.

  8. Svea sier:

    Oj… sterke ord. Men tusen takk for rosen.

  9. Svea sier:

    Skjønner hva du mener. Kunne løfta begge stopperne et poeng, uten at det ville blitt feil. Jeg er normalt ganske streng i børs-settingen, og enig i at de knapt gjorde en feil.

  10. Svea sier:

    Godt poeng det, Ole Morten. Mahrez trekkes automatisk to poeng for en av de dårligste straffene jeg har sett. Sterling trekkes for at han knapt klarer å skape noen ting, som han alltid gjør på et visst tidspunkt i alle kamper han spiller. Men enig i at de gjør jobben defensivt, og kunne fint vært gitt et poeng mer til begge.

  11. Svea sier:

    Tusen takk for det.

  12. Ove K. Kjølstad sier:

    Pep gjør ikke samme feilen to ganger. Pep gjorde synlige endringer i den første CL kampen på Anfield, bl.a. la han KDB på linje med Fernandinho. Imidlertid var det ikke nok til å stå imot den svært så agressive starten på kampen som Liverpool la opp til – som de alltid gjør. Nå tok han hensyn også til at Liverpool brenner av kruttet så tidlig.
    Etter denne kampen så føler jeg at jeg trygt kan garantere at City får 90 poeng eller mer også denne sesongen.

  13. Eivind sier:

    Fantastisk å se slik defensiv trygghet. Spesielt av så unge spillere. Meget godt resonert og skrevet.

  14. Anonym sier:

    Jeg tror svært mye står på Stones og Laporte. Finner de formen sammen er ingen ting umulig.

  15. John Akse sier:

    Veldig godt skrevet som vanlig og helt enig i det meste, som eg har sagt til alle eg diskuterer fotball med (stort sett Liverpool supportere) det er stor forskjell på å spille en perfekt defensiv kamp på bortebane (den desidert vanskeligste for city) og det å «parkere» den berømte bussen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.