Guardiola er garantisten for at suksessen fortsetter

De fleste vet at jeg er pessimist (kaller det realist selv) og at jeg har tippet Liverpool som ligamester denne sesongen.

Det skyldes historien, hvor vrient det er å gjenskape suksess (ingen har vunnet ligaen to år på rad på et tiår nå) – og Manchester Citys egen evne til ikke å følge opp en god ligasesong med en like god en.

Den ligasesongen Manchester City hadde i 2017/18 er umulig å gjenskape, poengmessig. Det har Josep Guardiola selv sagt. 100 poeng av 114 mulige, 106 scoringer, 18 seirer på rad, 19 poengs forsprang til nærmeste lag, bare to tap. Rekken av syke tall ble etter hvert så stor at det hele ble et eneste stort gisp.

Så sier de som sier meg imot når det gjelder Liverpool som seriemester, at “gapet” er for stort til å tettes.

Det er selvsagt bare tull. Hver sesong lever sitt eget liv, alle starter på null. Historien viser at veldig ofte har ikke det som skjedde i én sesong så mye å si for det som skjer i den neste. Bare på de tre siste sesongene har den regjerende mesteren totalt vært 110 poeng bak den nye ligamesteren.

Uten at jeg tror Manchester City får en svak sesong. Til det er stallen altfor god og manageren for smart.

Både Roberto Mancini og Manuel Pellegrini slet med å følge opp et ligagull.

Manchester City har vært gode i ni sesonger på rad, med tre ulike managere. Men begge Guardiolas forgjengere, Roberto Mancini og Manuel Pellegrini, slet med å få laget opp på toppnivå igjen etter hvert sitt ligagull. Vincent Kompany har sagt det selv: Det var litt “nedpå” sommeren og høsten etter ligatitlene.

Det er et godt håp om at det blir annerledes nå. Og grunnen til det er den smått maniske Guardiola, en mann som er en blanding av hyperaktiv og klok. Han er slitsom, men lærerik. Han er krevende, men det han sier ser spillerne at gir mening. Han stopper aldri i utviklingen, tenker alltid videre, videre.

Og der har Guardiola mange likheter med Alex Ferguson: De ser alltid til neste kamp, uansett hvor mye de vinner.

I tillegg har han en yngre gjeng å jobbe med enn det Mancini og Pellegrini hadde. City har 11 mann av 23 i stallen som er 25 år eller yngre. Snittalderen på 23-mannstroppen er 26 år, et nærmest perfekt snitt. Og det beste er at mange av disse fortsatt er i utvikling, som Ederson, Stones, Laporte, Mendy, Sané, Jesus og Sterling.

Men hovedårsaken til at jeg tror City kommer til å kjempe om trofeer de to neste sesongene, heter Josep Guardiola. Han lar ikke spillere hvile, han må bare balansere “mas” med ro og ros. For Guardiola gir seg ikke. Han gir seg ikke før spillerne forstår hva han mener, hvordan han mener laget hans best fremstår, og hvordan du best vinner fotballkamper.

Der er han like sta som Drillo. Så får det heller komme noen smeller.

Ballen skal eies, i den grad det er mulig. Og det skal gjøre at motstanderen stadig må nærme seg med flere spillere hvis de skal få tak i ballen – og da slår han til, vrir spillet, vender, skaper åpninger, med sine teknisk briljante spillere.

Resultatene vi aldri ser igjen. Fra forrige sesong.

Hvordan vil så City se ut denne sesongen? Jeg tror det blir større variasjon i systemet, både 3-4-3, 3-5-2, 4-3-3 og 4-4-2. Jeg tror det kommer mer an på motstanderen enn det gjorde forrige sesong. Fordi noen selvsagt har sett hvordan de kan såre City. Liverpool er et godt eksempel.

Jeg tror det blir variasjon på stopperplass, kanskje med klare stopperpar, som Stones med Laporte og Kompany med Otamendi. Mendy blir som en ny-signering, det samme egentlig med Laporte. Vi må ikke glemme det, i alt snakket om at City (for en gangs skyld) “bare” har kjøpt én spiller. Ryad Mahrez er en god fotballspiller, ingen tvil om det. Han har to store utfordringer: Komme på laget – og ikke tro at spillet bygges opp rundt han, som det gjorde i Leicester.

Jeg tror Bernardo Silva denne sesongen blir brukt mest som alternativ på midtbanen, kanskje David Silva og han deler den ene rollen. Vi kan ikke rengne med at Kevin De Bruyne spiller samtlige kamper en sesong til. Det var vel knapt en spiller i VM som var mer sliten enn han da det hele var over.

Kevin De Bruyne med en velfortjent pause.

De Bruyne har virkelig behøvd den pausen han nå har hatt.

Mange er bekymret for sentral midtbane, der Fernandinho ikke har fått en utfordrer/avlaster. Yaya Touré er borte, ingen er hentet inn. Men Gundogan kan spille der, Delph det samme. Til og med Stones kan gjøre en god jobb der. Jeg tror det er lite å bekymre seg over.

Og fremme har neppe Sergio Agüero sett bedre ut på denne tiden av året. Tenk om han kunne få tillit, og holde seg skadefri, en hel sesong. Da blir det fort noen scoringsrekorder. I tillegg har du Sané, som jeg tipper (innerst inne) er den spilleren de fleste misunner Manchester City. En slags kloning av Thierry Henry og Ryan Giggs, går han alle veier, med enorm fart. Sterling på andre kanten må fortsette utviklingen, få enda bedre forståelse for spillet, klare å få litt bedre touch på pasninger og skudd. Farten har han, og han er et helvete å spille mot.

Gabriel Jesus må fortsette utviklingen sin, selv om jeg syns den går litt sakte. Jeg er fortsatt ikke overbevist om at dette er spissen som skal lede Manchester Citys angrep de 10 neste sesongene.

Sveas tabelltips for denne sesongen.

Fordelen med at det ikke er hentet inn mer enn én ny spiller, er selvsagt at alle kjenner hverandre og systemet når sesongen starter. Ulempen denne sesongen, er oppkjøringen, med rekordmange VM-spillere. Noen av dem får vi neppe se før i andre eller tredje serierunde, tipper jeg. Så takk for den brede troppen.

Håp for sesongen? At laget utvikles, at Guardiola koser seg, at Phil Foden spiller seg inn på laget – og at det blir en ny, gøyal sesong, det å se Manchester City spille fotball. Jeg føler meg trygg at det meste er på stell så lenge Guardiola er der.

Det store spørsmålet ligger likevel hele tiden der: Hva gjør klubben den dagen Guardiola ikke vil mer? Hvor går du fra den beste?

Jeg aner et problem der, men trolig ikke før om et par sesonger.

God sesong til alle blå.

2 svar

  1. Ove K. Kjølstad sier:

    I kveld så sammenligner jeg ikke Pep med Drillo, men med Gjert Ingebrigtsen. De er sta, detaljstyrende, pirkete, masete, slitsomme – og dyktige trenere begge to – som produserer (nye) vinnere år etter år. Ingen får hvile på sine lauvbær. Her kommer alle til å bli kommandert ut i ny trening og presset fra til nye resultater. I så måte er jeg optimist. Men Pep går atter etter alle pokalene. Det kan bli det slitsomme, der man forstrekker seg. Som en Karsten Warholm i kveld. Problemet er minst i serien. Der kan man ta noen tap. Tap går dog ikke i cupen. Vel er Liverpool favoritt til å vinne kampen på egen hjemmebane, men de er ikke det på Eastland. Og de snubler ofte i små tuer. Det gjør sjeldent Pep.
    Selv med bare en ny mann i stallen så blir det forandringer. Pep omskolerer. Dessuten tror jeg han kommer til å hvile de eldste mer (Kompany, David Silva og etterhvert Fernandinho). Det kommer til å bli endel eksperimentering på defensiv midtbane. Jeg er litt overrasket over at media ikke plukket opp at Pep pekte på John Stones som et alternativ allerede i vinter. Særlig MEN har kjørt lange lister med kandidater til jobben uten å nevne Stones. Spørsmålet er om City går i markedet for å kjøpe en ny mann i januar. Det er jo først til våren at det blir tett med storkamper. Det er da det gjelder å ha kvalitet i stallen.

  2. Jarl Midtun sier:

    Etter Guardiola kommer Arteta. Det gir også kontinuitet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.