Foden – blant de beste tenåringene

Med Phil Fodens gode kamp mot Chelsea søndag, er håpet godt: Mye spilletid i sesongen 2018/19, for Manchester City. Men hvor høyt rangeres Stockport-gutten blant klubbens talenter?

I kjent stil har jeg gått tilbake i historien, til glede for noen, til irritasjon (sikkert) for andre. Men her er i hvert fall de 20 største tenåringstalentene i min tid.

20. Nicky Reid – A-lagsdebut 18 år og fem måneder gammel, i 1979.

  • Malcolm Allison skal ha for at han våget å gi unge spillere sjansen. En av dem var Nicky Reid, god som både defensiv midtbane (som han debuterte som) og som stopper. En tøffing, som kom langt. Innstillingen var kanskje det største talentet hans.

19. Ian Bowyer – A-lagsdebut 17 år og fem måneder gammel, i 1968.

  • En av de spillerne som ikke fikk mange nok sjanser, tross at han mer eller mindre var fast på laget som 18-19-åring i 1969/70. Fikk derimot en fantastisk karriere i Nottingham Forest, der han vant det meste som vinnes kan.

Gary Owen

18. Gary Owen – A-lagsdebut 17 år og ni måneder gammel, i 1976.

  • Arbeidsom, smart midtbanespiller, og en av dem som kanskje debuterte så tidlig fordi City lette febrilsk etter erstatteren til skadde Colin Bell. Owen hadde lenge rekorden i antall U-landskamper, og var også kaptein da han ble revet vekk fra City, bare 20 år gammel.

17. Tony Towers – A-lagsdebut 17 år gammel, i 1969.

  • Også en av dem som måtte bort fra City for å få gjennombruddet. Towers slo gjennom tidlig, men følte liten tillit i klubben. Dro til Sunderland og ble landslagsspiller. En av mange spillere klubben kastet bort på den tiden.

16. Tommy Booth – A-lagsdebut 18 år og 11 måneder gammel, i 1968.

  • En spillende stoppertype som scoret mål. Den beste komplimenten Booth kan få, er at han vikarierte for Colin Bell på midtbanen i tiden etter at Bell ble skadet. Så god var Booth med ballen. Og fast stopper på City allerede som 19-åring. Sterkt.

15. Stephen Ireland – A-lagsdebut 19 år og 1 måned gammel, i 2005.

  • Hadde hodet vært like godt som beina, så ville nok Ireland hatt en større plass i Citys historie. Var meget god da han fikk sjansen, og var Citys bestemann i Eriksson-sesongen 2007/08. Tålte ikke konkurranse, og har siden fadet vekk i andre klubber.

14. Clive Wilson – A-lagsdebut 18 år og 11 måneder gammel, i 1981.

  • Nok en spiller som ble solgt altfor tidlig, men det i en tid der City omtrent var konkurs og måtte selge de unge stjernene som Caton og Wilson. Meget godt venstrebein, like god som venstreback og på midtbanen. God i både Tottenham og QPR.

13. Paul Simpson – A-lagsdebut 16 år og 2 måneder gammel, i 1982.

  • En litt glemt og undervurdert spiller i Citys historie. Det er en grunn til at han fikk sjansen da han såvidt hadde fylt 16 år. Og en periode på siste halvdel av 1980-tallet så vi hvorfor, der fart og innlegg dominerte spillet hans. Forsvant alt for tidlig fra City.

12. Andy Hinchcliffe – A-lagsdebut 18 år og 6 måneder gammel, i 1987.

  • Kanskje det beste venstrebeinet i klubbens historie. Hinchcliffe hadde etablert seg tidlig som klubbens faste venstreback, men ble ofret da Howard Kendall skulle redde City fra nedrykk. Det var veldig synd, gutten ble landslagsspiller i Sheffield Wednesday.

Micah Richards – her i aksjon for England

11. Micah Richards – A-lagsdebut 17 år og 4 måneder gammel, i 2005.

  • Det var ikke spørsmål om, mer når, denne fysikk-bunten av en forsvarsspiller skulle debutere for City. Det ble tidlig, og tross noen mangler, er det ikke tvil om at Richards var et ekstremt forsvarstalent. Ble også den yngste forsvarsspilleren for England da han debuterte.

10. Brahim Diaz – A-lagsdebut 17 år og 1 måned gammel, i 2016.

  • I en annen tid, ville Diaz allerede hatt mange kamper for City, selv om han bare er 19 år. Enormt talent, uredd, offensiv. Men du skal også være ekstrem for å slå deg inn på et av Europas beste lag når du bare er 19 år. Diaz-tiden vil komme. Det spørs bare “hvor”.

9. Joe Hayes – A-lagsdebut 17 år og 9 måneder gammel, i 1953.

  • Jeg måtte ha med Hayes, siden den lille spissen vår var et så ekstremt talent. Den beste spissen, før Lee og deretter Agüero kom. Beskjeden gutt utenfor banen, nådeløs fra han fikk sjansen, og til skader stoppet han, i første halvdel av 1960-tallet.

8. Shaun Wright-Phillips – A-lagsdebut 17 år og 10 måneder gammel, i 1999.

  • De flestes City-favoritt i årene etter debuten, kanskje mest fordi det var få alternativer. Men SWPs talent var uomtvistelig, det var kun størrelsen som utgjorde skepsisen, som blant annet gjorde at Nottingham Forest sa nei. Fantastisk i City fra 2002-05.

7. Paul Lake – A-lagsdebut 18 år og 4 måneder gammel, i 1987.

  • Den allsidige Lake var en spiller “alle” så at ville bli god. Han ble faktisk matchet forsiktig i starten, der andre i samme aldersgruppe ble kastet raskere inn. Men Lake kom, og viste alle hva dette kunne bli. Så kom skadene, og det ble med “what could have been.”

6. Glyn Pardoe – A-lagsdebut 15 år og 10 måneder gammel, i 1962.

  • Fortsatt tidenes yngste City-debutant. Og i årene som fulgte, viste han hvorfor. Pardoe var ettertraktet av mange klubber, da City fikk tak i han, og de fleste så at denne tofotede og hurtige og allsidige spilleren ville nå langt. Det gjorde han.

Tommy Caton

5. Tommy Caton – A-lagsdebut 16 år og 10 måneder gammel, i 1979.

  • Å se en 16-åring i Citys midtforsvar da sesongen 1979/80 startet, var ikke mindre enn et lite sjokk. Men Caton spilte samtlige kamper for City den sesongen, og han ble den yngste i historien som nådde 100 ligakamper i engelsk fotball. Skader ødela etter hvert karrieren. Døde 30 år gammel.

4. Michael Johnson – A-lagsdebut 18 år og 6 måneder, i 2006.

  • Stillferdig, men alle så talentet, de trengte ikke høre det. Johnson viste på den korte tiden han spilte for Manchester City at han kunne blitt en av de største. Han hadde egentlig alt, bortsett fra evnen til å legge skader bak seg – og holde på en sunn livsstil. Trist. En av de beste jeg har sett i den alderen.

3. Phil Foden – A-lagsdebut 17 år og 6 måneder gammel, i 2017.

  • Iveren, driven i spillet. Teknikken, blikket, touchen. Jeg blir glad når jeg ser Foden spille fotball. Han vil ha ballen, han vil gjøre noe med den. Han gjemmer seg aldri. Og han jobber. Steinhardt. På hver ball. Hvis denne gutten ikke blir god, da kan jeg ingen ting om fotball.

2. Peter Barnes – A-lagsdebut 17 år og 4 måneder gammel, i 1974.

Han kom – og bare fikk folk opp av stolene. Barnes med ball, og buzzen kom på tribunene. Han fintet, fikk motspillere ut av balanse, hadde teknikk, fart – og veldig gode innlegg. Og alt dette fra han var 17-18 år. En slags mix av Kinkladze og Sané – for de som ikke så ham spille.

1. Stan Bowles – A-lagsdebut 18 år og 9 måneder gammel, i 1967.

  • Dette er nok kontroversielt, men det jeg så at Bowles i QPR-årene fra 1972-79 er nok: Dette er talentet selv Malcolm Allison ikke klarte å få det beste ut av. Vel var Bowles en rebell, men for en fotballspiller. Det var en balanse og en touch som var unik på den tiden. Trist at City aldri fikk brukt Bowles på det gode laget sitt på midten av 1970-tallet.

Stan Bowles i februar 1975. Bowles spilte på det tidspunktet for Queens Park Rangers.

 

1 svar

  1. Svea sier:

    Jeg tok kun med de egenproduserte. Vurderte Mackenzie, men han ble kjøpt (som 17-åring, for £250 000). Burde sikkert poengtert det.

Legg igjen en kommentar