Kampen som ble tapt i pausen

(Manchester City-Liverpool 1-2) Ofte har jeg sagt det, og jeg kan gjenta det: Den mest undervurderte delen av en fotballkamp er pausen. Denne gangen kostet det kanskje Manchester City en semifinale i Champions League.

Mest fordi Josep Guardiola da var på tribunen, mens han skulle vært i garderoben. Og det er her min kritikk blir sterk: Ja, jeg vet det er sterke følelser i sving. Ja, jeg vet at han følte seg urettferdig behandlet. Ja, jeg vet at Sanes scoring skulle vært godkjent.

Det hjelper likevel ikke. En av Guardiolas viktigste jobber, kanskje DEN viktigste, er å holde hodet kaldt, være lederen. Det er han som legger planen, det er han som leder laget. Det er han som er hjernen.

Og når hjernen settes ut av funksjon, så følger det meste etter.

Etter min mening var det dét som skjedde på banen med feil navn tirsdag kveld.

Pep Guardiola ble sendt på tribunen av dommer Lahoz like etter at pausesignalet lød.

Guardiola klikket. Mot dommeren. Og ble, helt korrekt, sendt på tribunen.

Og Manchester City tapte kampen, æren og en mulig semifinale, en semifinale som faktisk ikke var så umulig å klare som mange ville trodd.

Men da må lederen lede – ikke klikke.

I fotball er det mange følelser. Med rette. Men det er også lett å dekke seg bak dem, noe jeg synes mange gjør altfor ofte. Alle utspill eller reaksjoner forklares med «følelser», «passion».

Vi kan spole litt tilbake, gå til starten her: Josep Guardiola hadde lagt en plan, en dristig plan. Men den var så djerv at jeg ble imponert. Jeg sendte en tekstmelding til Uwe Rösler:

«Crazy line up. All or nothing.»

Svaret kom: «Genius, brave, front foot».

«I know», skrev jeg. Da fikk jeg tilbake:

«Genius. Everything is possible with him».

Guardiola hadde satt opp City-laget i en slags 3-3-1-3-formasjon, en hybrid av en formasjon som virket helt spinnvill, samtidig som den virket djerv, offensiv og sa: «Vi skal ta kommandoen, vi skal lede, vi skal få dem til å jage – om det så er over hele banen.»

To minutter – og City ledet 1-0. Og City spilte kanskje den beste omgangen denne sesongen. Det sier alt om hvordan den omgangen var. Bernardo skjøt i stolpen og Sané fikk en scoring annullert.

Da jeg var i Manchester i helgen snakket de fleste om denne kampen. Enigheten var stor om en ting, fra de gamle City-heltene. Mike Summerbee sa det klart og tydelig: «Vi må lede 1-0 til pause. Da er alt mulig.»

Og det gjorde City. Så alt var fortsatt mulig.

Leroy Sané er i klar offsideposisjon siden keeper er kommet ut, men ballen kom altså fra Liverpools James Milner, ikke en City-spiller.

Tilbake til Sané-scoringen. Meldinger fra en norsk dommer etter kampen:

«Fryktelig tabbe. Grov. Merkelig at verken assistentdommer, måldommer eller hovedommer får med seg den. Det var ikke offside,» skrev vedkommende. Jeg, i kjent stil, motargumenterte med at det ikke kunne være enkelt å få med seg hvem den ballen kom fra (Milner). For keeper var ute, og dermed var det bare en spiller bak ballen (skal være to) og dermed offside hvis pasningen kommer fra City-spiller.

Da kom svaret: «Hjelper ikke. På dette nivået er dette lik at dommerteamet er ferdig for sesongen.» Situasjonen var i den såkalte «tremanns-sonen», ifølge dommeren jeg diskuterte med. Altså en vinkel på det der hele tre dommere kan se hva som skjer.

Men det ble altså ikke goal. Og da går vi videre til halvtid, der dommer ikke legger til noen ting (som alltid er feil, her var det grunn til å legge til minst to minutter siden Karius drøyde hvert utspill. Jeg hadde lagt til fem minutter, hver gang).

Det er da Guardiola ikke klarer å holde seg. Han kjefter, mens dommeren og han befinner seg PÅ banen. Tilbake til den norske dommeren jeg hadde kontakt med:

Forholdet mellom dommer Antonio Mateu Lahoz og Pep Guardiola ble ikke akkurat noe bedre etter gårsdagens kamp.

«1. Han skal ikke oppføre seg sånn (Guardiola altså). 2. Aldri klikk ute på banen slik at millioner ser det. Ta det eventuelt i tunnelen eller spør om å få komme inn i dommergarderoben. Men uansett – ingen ting hjelper. Samtidig – dommerfeil er så grov at det er forståelig at han klikket. Guardiola burde brukt kompetansen sin der den hører hjemme, der den gjør best nytte for seg – med laget sitt, ikke på dommeren.»

Så 2. omgang starter – med Manchester Citys manager på tribunen. Etter en glimrende 1. omgang, og med den ledelsen de fleste mente laget trengte for å være på skuddhold, så sitter altså geniet på feil plass da «finalen» starter.

Jeg tror det spilte større rolle enn mange tenker på. Litt som at det første målet på stillingen 2-0 ofte avgjør utfallet, så ble denne kampen avgjort da Guardiola klikket. For kampen ble aldri den samme etter pause, City hadde ikke det samme overskuddet. 1-0 ble ikke til 2-0 tidlig i 2. omgang, som var planen – og med et voldsomt trykk etter det. Og Agüero satt fortsatt på benken, noe jeg aldri skjønte. Enten er du skadet – eller ikke. Og er du på benken, så kan du spille. Men Agüero, den beste målscoreren, spilte ikke. Han kom i hvert fall på altfor sent.

Og Manchester City fikk scoring mot. Og da var det i hvert fall kjørt.

Jeg ser mange sier og skriver om marginene Manchester City har hatt mot seg i de siste kampene. Men du taper 1-5 over to kamper mot Liverpool i en kvartfinale. 1-5. Ikke 2-3 eller 1-2. Det er ikke pent, det er nærmere pinlig, med dette mannskapet. Og det nytter ikke å snakke om at «hvis dommeren» ditt og datt. I det første oppgjøret virket City skremt av stemningen, laguttaket var kritikkverdig og utfallet ble stygt.

I returoppgjøret i Manchester var laguttaket modig og det fungerte fantastisk – i en omgang. City var gode i EN omgang mot Liverpool i Liverpool, i EN omgang mot Manchester United lørdag og i EN omgang mot Liverpool tirsdag.

Når du møter de beste lagene, som City gjør i denne perioden i sesongen, så holder ikke det. Du blir straffet hardere mot disse lagene, når du ikke dreper kamper eller gjør defensive feil. Dette er ikke Brighton og Basel. Dette er de beste lagene i Europa.

Pep Guardiola ble tilskuer til det som skjedde i andre omgang.

Og da kan ikke manageren sitte på tribunen. Så kan folk motargumentere med at «det er da ikke han som spiller kampen.»

Jo, for noen klubber, for noen spillere, så er managerens tilstedeværelse ekstremt viktig. Guardiola er en intens manager, som spillerne vet er på tå hev hele tiden.

Nå var han borte.

Og da forsvant også Manchester City.

Relaterte saker

5 svar

  1. Jakob Berge sier:

    Enig i det meste av det du skriver her, tror det at det ikke ble noe tillegg, fikk det til å tørne for pep. Han burde selvfølgelig holdt hodet, men jeg forstår han godt, og merkelig at Lahoz ikke kan tillate en diskusjon engang, og bare sender han rett på tribunen. Er dog uenig i at dommerfeilene ikke er en medvirkende årsak til at vi ryker ut. På dette nivået mellom to så gode lag er det marginene som avgjør. Greit vi taper 3-0 på anfield, men med 2-0 til pause på etihad som det skulle vært, er jeg nesten helt sikker på at vi hadde dominert like mye etter pause, og vi hadde hatt stor sjans for å gå videre. Jeg har ikke noe imot å tape for en bedre motstander, (som når vi tapte 4-3 i januar), men når det er så grove dommerfeil, som endrer hele kampen, i TRE storkamper på rad imot city, er det urettferdighet i likhet med doping i langrenn og sykkel for min del.

  2. Svea sier:

    De fleste klarer ikke å se hvilke kamper de selv vinner pga feil dommeravgjørelser. Og derfor mener jeg at vi like godt kan slutte å diskutere dommerne. At de har vært elendige i PL denne sesongen, det har vel de fleste sett. Uten at det hjelper noen ting. Bry deg heller om det du kan gjøre noe med.

  3. Svea sier:

    Det er din måte å se det på. Selvsagt helt greit. Men de dommerne, de har det fine ordet «regler» de mener de alltid må forholde seg til. Og hvis du leser hva den norske dommeren sier i saken min: Du kan ikke kritisere en dommer foran 55 000. Da undergraver du hans autoritet foran alle. Hadde Guardiola ventet til inne i tunnelen, så ville han neppe blitt utvist. Han velger konfrontasjon foran et publikum. Det går ikke, ifølge dommerne.

  4. Jan Havnen sier:

    All elendigheten i de 3 siste startet med at Walker klønet det til på Anfield. Athan ikke klarerte før 1-0 målet er en gåte for meg. Det var dessuten han gav Wigan vinnermålet også.
    Enig med Bratseth i studio i går. City slipper inn mål når vi er i balense i forsvaret fordi de som er bak der gjør en dårlig jobb, de glipper grovt i markeringene.

  5. Arne Persson sier:

    En forsvarsfirer bør være den samme fra kamp til kamp. Rullering har jeg ingen tro på. I første halvdel av sesongen spilte Otamendi og Stones kamp etter kamp. Relativt lite baklengsmål var fasiten da – selv etter kamper mot Liverpool, united med flere. etter kjøpet av Laporte og tilbakekomsten til Kompany, har Pep rullert nesten fra kamp til kamp. Baklengsmålene renner inn, og det ser ikke trygt ut overhodet. Framtida er Stones og Laporte, la dem få spille seg inn fra nå av.

Legg igjen en kommentar