Tre baklengs – men det er angrepet som svikter

MANCHESTER: I dag har jeg intervjuet Liverpools keeperlegende Bruce Grobbelaar. Han mener Guardiola er stresset nå, etter to strake tap mot rivaler – og den karismatiske mannen tror det tredje, strake tapet kommer tirsdag.

Det kan godt være. Trolig er det for mye forlangt å vinne med fire mål eller mer mot Liverpool, som har fått en mye større stabilitet i spillet sitt nå.

Bruce Grobbelaar ble, som mange andre, litt småsjokkert av snuoperasjonen på banen med feil navn lørdag kveld. Han mener Guardiola nå ser at sesongen faller litt sammen, at han er stresset og presset, kanskje for første gang denne sesongen.

Men var det egentlig så sjokkerende, det som skjedde?

Også i 1993 gikk det fra 2-0-ledelse til 2-3-tap mot Manchester United.

Jeg har sett City lede 2-0 mot United – og tape 3-2. Det var i november 1993, på Maine Road. To Niall Quinn-scoringer så ut til å holde til ledelse ved pause, før Michel Vonk fikk et lite drypp og forærte Eric Cantona som reduserte rett før pause. I 2. omgang snudde United kampen på hodet, Cantona og Roy Keane scoret, og United vant 3-2 – og senere ligatittelen.

Jeg har også sett City tape to hjemmekamper på rad, først mot United i FA-cupen, deretter mot Liverpool i ligacupen. Dette var i 2012. Er det et omen?

Samir Nasri hadde ikke helt forstått hvilken oppgave muren har da han dukket for ikke å bli truffet av ballen i 2012.

Og jeg satt på omtrent samme plassen som jeg gjorde nå, høsten 2012, og så United vinne 3-2 på Citys hjemmebane den gangen også, etter Robin van Persies vinnermål da Samir Nasri «gjemte seg» i muren.

Forskjellen da og nå er, og skuffelsen er desto større, at du sitter med en følelse av at dette City-laget er så mye bedre.

Du sitter med en følelse av at de ødelegger litt for seg selv, at de selv kan noe for at det går galt, ikke at det er motstanderen som plutselig er blitt så mye bedre.

Men hvorfor?

Kanskje startet det med den røde og hvite paraplyen som jeg måtte dra med meg fra hotellet for å hente kampbilletten min. Det så nok temmelig dumt ut da jeg ankom Mother Macs med rød-hvit paraply. Ikke hadde jeg med Isak heller, og på toppen av det hele måtte jeg gjøre et intervju med United.no.

Dette var nok et dårlig utgangspunkt. Da jeg kom til stadion, var det bilde av Agüero utenpå programmet, men han skulle jo ikke starte. Kunne dette gå bra?

Jeg fikk plass mellom to godt voksne engelskmenn, og prøvde å la være og tenke på at jeg satt på nesten akkurat samme plassen da City tapte 2-3 høsten 2012. Isak sendte melding: «Hvorfor starter vi ikke med vårt beste lag?» «Han tenker vel på tirsdag,» svarte jeg – og fikk ikke noe svar.

Ingenting gleder mer enn å se Vincent Kompany score.

Kampen startet, og City var gode. Ingen ting gjør meg gladere enn å se Vincent Kompany score mål. Og det var lett (sikkert for mange, ikke meg) å tenke at dette var kjørt da Ilkay Gündogan gjorde 2-0.

Etter som årene har gått har jeg mer og mer forstått forskjellen på å lede 2-0 og 3-0. Det er ikke bare et måls forskjell, det skiller et hav mellom de to resultatene.

Og etter at Raheem Sterling hadde skutt to ganger over alene med keeper David de Gea, og Gundogan hadde headet rett på keeper for åpent mål, gikk City til pause til stor applaus og 2-0.

Da 2. omgang startet skjedde det jeg ikke liker at jeg har rett i: Etter at City hadde misbrukt enda en stor sjanse, ved Gundogan, sa jeg til sidemannen: «Hvis vi ikke dreper denne kampen straks (altså gjør 3-0) så blir dette mer spennende enn vi ønsker.»

Et minutt senere scoret Paul Pogba for Manchester United. Fernadinho fulgte ikke med, Pogba fikk passere uhindret og Ederson «la seg». 2-1. Game on.

Jeg er hundre prosent sikker på én ting: Hadde City ledet 3-0 på det tidspunktet, som de burde, kanskje fire null også, så hadde aldri et comeback skjedd.

Chris Smalling scorer Uniteds tredje mål.

Nøkkelen ligger på 2-0. Første scoringen der avgjør mange kamper, den ene eller andre veien. United scoret, fikk selvtillit, et innlegg som Otamendi burde gjort det bedre på mot Pogba, og 2-2.

Så er det egentlig Kompany som ikke følger Smalling på det som viste seg å bli seiersmålet. Jeg syns ikke Ederson var fantastisk i noen av situasjonene. Du må redde noe også. De Gea hadde tre-fire strålende redninger. Ederson hadde maks en.

Det er lett å lete etter feil når noe går galt. De fleste skylder på andre. Jeg ser Kompany sier at City burde spilt litt mer safe i starten av 2. omgang, og det har han selvsagt rett i. Kanskje burde City gjort det Mourinho ville gjort, låst igjen kampen i stedet for å gå for «The Kill», som City prøvde på, men ikke evnet. At det senere skulle vært både straffespark og utvisning, det blåser jeg litt i. Fordi sånt skjer i veldig mange kamper.

Poenget er at denne kampen burde, skulle og kunne Manchester City ha avgjort før pause. Med 3-0 der – game over. Så selv om det er ekstremt skuffende at en tomålsledelse gis fra seg, så er det det offensive som svikter mest. Sterling som midtspiss? Ja, han har farten, men selv om han har scoret 21 mål denne sesongen, så er han ingen typisk målscorer. Det viste kampen mot United, og sånn vil det trolig fortsette.

Raheem Sterling med stor miss, alene med keeper.

Agüero ville trolig satt en eller to av de sjansene Sterling fikk, men Guardiola gamblet på laguttaket og så ut til å lykkes – i en omgang.

Er da dette City-huset i ferd med å falle sammen? Er det et korthus likevel?

Langt ifra. Men det lugger litt, spillerne virker slitne, mange av de offensive spillerne har spilt to kamper i uka over lang tid.

Uten at det er noen unnskyldning.

Guardiola må sette opp sine beste 11 mot Liverpool, så får det gå som det går. Ligaen vinnes nok, nesten uansett, hvis det ikke blir kollaps mot slutten. Selv to tap mot Liverpool og Manchester United, seks baklengsmål og overraskende svake prestasjoner i deler av kamper kan føre til det.

Men det føles litt kritisk nå. Og manageren har godt betalt for å finne ut av hva problemet er, hvor det ligger og hva som må gjøre på kort sikt. For etter Liverpool følger Tottenham, og utslått av Champions League og 10 poeng ned til Manchester United vil ikke føles som noen god vår for dette laget og denne klubben.

Nå må det full skjerping til – fra hele klubben.

Børs mot Man United (1-10) Ederson 3 – Danilo 4, Kompany 6, Otamendi 4, Delph 6 – Gundogan 5, Fernandinho 5, D.Silva 6 – Sterling 3, B. Silva 3, Sané 4.

Relaterte saker

9 svar

  1. Jakob Berge sier:

    Gundogan og Ferna 5? Gundo spilte i 1omg en av sine beste kamper i city trøya, herjet med manu forsvaret, og kun marginer som gjør han ikke scorer 2 og dreper kampen. Ferna med noen utrolige pasninger i bakrom og er også veldig god 1omg. Sterling , Edersonog Danilo er de eneste som bør få under 5, men måten gutta dominerte på, og United har kun 4 skudd gjennom hele kampen, syns jeg du er litt vel streng med terningene. Hadde vi vunnet matchen hadde alle fått 8 og opp, at vi taper bør ikke hå så vanvittig mye å si syns jeg.

  2. Svea sier:

    Du må gjerne komme med din egen børs, Jacob. Dette var min, jeg så kampen live. Det er faktisk litt annerledes enn på TV. Fernandinho med altfor mange farlige feilpasninger i kampen, i tillegg er det han som ikke følger Pogba på den viktige reduseringen. Kunne gått galt allerede før pause også. Gundogan brukbar før pause, helt borte etter pause. Det går ikke.

  3. Jakob Berge sier:

    Ja, du får mye mer med deg av spillere og hendelser live. Yaya syns jeg kunne kommet inn for Gundogan på 2-1, han er bedre def og bedre i å kontrollere kamper.

  4. Trond Wifstad sier:

    Ikke bare angrepet som svikter – tre baklengs på 4/5 avslutninger må kalles svikt. Dessuten er det Otamendi som tabber seg ut også på 2-3. Otamendi dermed den som «er skyld» i to baklengs!!

  5. Svea sier:

    Leste du saken før du svarte, eller så du overskriften og klinka til?

  6. Trond Wifstad sier:

    Leste hele saken jeg, og at du sier at angrepet sviktet mest! !! Er enig i at vi brenner for mange sjanser og forundres hver gang et laguttak ikke inneholder en naturlig målscorer, en spiss. Blir tungt dersom vi må score 4 i hver kamp for å vinne.

  7. Svea sier:

    Når de burde ledet 4-0 eller 5-0 før første baklengs, da legger jeg naturlig nok mest skyld på avgrepet ja.

Legg igjen en kommentar