«De Uvirkelige»

For meg var det som et slags omvendt deja Vu da Manchester City slo Arsenal 3-0 på bortebane torsdag. Og kampen var beviset på hva som har skjedd med to fotballklubber på 15 år.

22. februar 2003: Arsenal kommer til Maine Road for siste gang. Dette er den regjerende dobbeltmesteren, ledet av Arsené Wenger, en innovativ franskmann som har revolusjonert engelsk fotball på de sju og et halvt årene han har ledet klubben.

Wenger har faktisk klart å endre Arsenals image, fra «Boring Arsenal» til «Scoring Arsenal». Det i seg selv er imponerende. Det er blitt The Double i både 1998 og 2002, og et år etter møtet med Manchester City på Maine Road i 2003, spiller Arsenal en hel sesong uten å tape en ligakamp.

Arsenal kommer til Maine Road med verdensklassespillere som Patrick Vieira, Robert Pires, Dennis Bergkamp og ikke minst Thierry Henry. Kampen starter. Allerede etter fire minutter scorer Bergkamp. Etter 12 minutter scorer Pires. Etter 15 minutter scorer Henry, og etter 19 minutter scorer f … meg Sol Campbell også.

Arsenal knuste City på Maine Road i 2003.

Det er spilt 19 minutter, og bortelaget leder 4-0. De 19 minuttene har også inneholdt at Thierry Henry har spilt ballen forbi Richard Dunne, løpt utenfor banen for å passere Dunne, tatt igjen ballen – og lagt inn til Pires 2-0-goal.

For å referere til min tidligere kollega i svenske Aftonbladet:

«Jeg dro på pub for å se Manchester City, gikk i baren og kjøpte meg en pint, satte meg – og før jeg hadde rukket å drikke opp halvliteren, sto det 4-0 til Arsenal.»

Det er et godt bilde på forskjellen på lagene: Du fikk fire goaler på en halvliter med Arsenal. Med City fikk du en trøste-slurk mot slutten av kampen.

Kampen endte 1-5. Dette var midt i en rekke av kamper mellom Arsenal og Manchester City som Arsenal vant. Og vant. Og vant. 12 kamper på rad vant Arsenal på den tiden. City hadde akkurat rykket opp igjen etter en vandring mellom de tre øverste divisjonene med sju opp- eller nedrykk på åtte sesonger.

Mens Arsenal var Englands beste lag, med en klar spillestil, masse fart, kraft og finesse. Sesongen etter 19 minutter-massakren på Maine Road, ble klubben The Invincibles, i 2005 vant de FA Cupen og i 2006 tapte Arsenal finalen i Champions League mot Barcelona.

Så sent som i 2008 var Arsenal 28 poeng foran Manchester City på tabellen. Og Wenger var fortsatt en stor helt både i Arsenal og engelsk fotball.

Vi spoler 10 år frem i tid, eller 15 år etter massakren på Maine Road, og Manchester City kommer til London for å møte Arsenal på deres hjemmebane.

Bernardo Silva gir City ledelsen.

1.mars 2018. Arsenal mot Manchester City. 15 minutter: 0-1 Bernardo Silva. 28 minutter: 0-2 David Silva. 33 minutter: 0-3 Leroy Sané.

Ved en anledning dribler Leroy Sané, i stor fart, fire-fem Arsenal-spillere før han setter opp Bernardo Silva til 1-0.  David Silva gjør som Dennis Bergkamp og danser seg gjennom motstanderens forsvar. Det er lek. På sidelinjen står fortsatt Wenger, men også engelsk fotballs nye innovative manager: Josep Guardiola. Nå er det han som revolusjonerer engelsk fotball med en fotball folk kanskje ikke hadde sett siden – Wengers Arsenal på første halvdel av 2000-tallet?

Jeg må innrømme at disse to kampene fra 2003 og 2018 smeltet sammen mens jeg så Arsenal-City hjemme i stua torsdag. Jeg husker så godt ydmykelsen på Maine Road. Samtidig var Arsenal så gode at det var fascinerende. Og Maine Road-publikummet vet å sette pris på gode lag og spillere: De klappet Arsenal av banen.

Ikke så mange Arsenal-supportere ble igjen på Emirates og så kampen ferdig.

Da City rundspilte Arsenal torsdag, var det knapt en rød supporter igjen etter kampen. Det er en stor forskjell. I tillegg er 28 poengs ledelse til Arsenal i 2008 blitt til 30 poeng i favør Manchester City 10 år senere.

Selvsagt har det mye med penger å gjøre. Spesielt for 8-10 år siden var penge-investeringene viktig for at Manchester City skulle komme i posisjon til å ta opp kampen med lag som suverene Arsenal. Men dette handler også om to klubber som har gått i hver sin retning.

I sju av de åtte siste sesongene har Manchester City kommet foran Arsenal på tabellen. Fra 1994 til og med 2010 var Arsenal foran Manchester City hver sesong.

Det forteller mye om hva som har skjedd de siste årene. Men samtidig er det først denne sesongen at avstanden er blitt enorm mellom klubbene. City var 3-7 poeng foran Arsenal i fem av sesongene fra 2011-17, 19 poeng foran i 2012, mens nå er det altså 30 poeng med 10 kamper igjen å spille.

Det er et trolig maktskifte mellom to klubber, som har mye historie sammen.

På mange måter er det like uvirkelig å se Manchester City nå som det var å se Arsenal i 2003.

På mange måter er det like uvirkelig å se Leroy Sané nå som Thierry Henry i 2003.

På mange måter er det like uvirkelig å se Kevin De Bruyne nå som Patrick Vieira i 2003.

På mange måter er det like uvirkelig å se David Silva nå som Dennis Bergkamp i 2003.

Manchester City er blitt «De Uvirkelige».

1 svar

  1. Geir Ove Neset sier:

    Denne sesongen så bodde jeg i 456 Moss Lane East. Jeg hadde 700-800 meter å gå bort til Maine Road. Den kampen du beskriver husker jeg godt. Jeg ble så forbanna over hvor dårlige City var at jeg i fullt sinne forlot Maine Road i pausa.

Legg igjen en kommentar