Citys lange og sterke ligacuphistorie

Søndag spiller Manchester City sin sjette finale i turneringen med de mange, rare navn – for enkelthets skyld kalt «ligacupen».
Hittil har det gitt fire av de 14 trofeene Manchester City har vunnet gjennom historien (fire ligagull, fem FA Cup-pokaler, fire ligacup-pokaler og én seier i Cupvinnercupen).

Ligacupen er den yngste turneringen av de tre engelske turneringene lagene deltar i. Denne cupen ble avviklet første gang i 1960/61, og sin første kamp i ligacupen spilte Manchester City 18. oktober 1960, hjemme mot Stockport. City vant 3-0, etter to scoringer av Denis Law og en av Joe Hayes.

Finalen i den første turneringen ble ikke spilt før sesongen 1961/62 var i gang. I tillegg ble finalen spilt over to kamper, hjemme og borte, helt fram til 1966/67.

Aston Villa ble den første mesteren i ligacupen, etter 5-0 over to kamper. Motstander var Rotherham. Manager for Villa den sesongen var senere City-legende Joe Mercer. Den første gangen Manchester City var nær noe i denne cupen, var i 1963/64, da klubben som 2. divisjonslag, kom til semifinalen. Over to kamper ble Stoke for sterke, med 2-1 sammenlagt. Derek Kevan scoret Citys mål.

Det ble litt mer sving over ligacupen da den ble flyttet til Wembley i London i 1967, som en «ordentlig finale». Queens Park Rangers vant den første ligacupfinalen på Wembley, 3-2 over West Bromwich (som hadde slått ut Manchester City i 3. runde). Fremtidig City-maverick, Rodney Marsh, scoret et av QPRs mål i finalen.

I 1969/70 nådde Manchester City sin første ligacupfinale. På veien dit slo klubben ut Southport, Liverpool, Everton, QPR og Manchester United (semifinalen). I finalen møtte City West Bromwich, med fremtidig City-helt Asa Hartford på laget.

Citys lag: Joe Corrigan – Tony Book, George Heslop, Tommy Booth, Arthur Mann – Colin Bell, Mike Doyle, Alan Oakes – Mike Summerbee (Ian Bowyer), Francis Lee, Glyn Pardoe.

Dette ble en merkelig kamp. Wembley hadde vært brukt som hundeveddeløp kvelden i forveien, og var totalt ødelagt, hullete og jævlig. I tillegg var Citys lagoppstilling litt uvanlig, med Mike Doyle på midtbanen, nye Arthur Mann på venstreback og Glyn Pardoe i angrepet. Oppå det hele, tok WBA ledelsen da Jeff Astle slo Joe Corrigan i lufta og headet inn 1-0 til laget fra Birmingham.

Mike Summerbee ble skadet, men klarte å legge inn til Mike Doyles utligning før han ga seg. Kvalitet ble avgjørende: I ekstraomgangene driblet Francis Lee seg fri, la inn på hodet til Colin Bell som headet videre til Glyn Pardoe som scoret det som viste seg å være vinnermålet.

Fire år senere, og Manchester City var tilbake på Wembley i ligacupfinalen i 1973/74. På veien dit slo de ut Walsall, Carlisle, York, Coventry og Plymouth. City måtte ha omkamp(er) i tre av fire kamper og totalt tok det 10 kamper å nå finalen mot Wolverhampton.

Citys lag: Keith MacRae – Glyn Pardoe, Mike Doyle, Tommy Booth, Willie Donachie – Bell, Towers – Summerbee, Lee, Law, Marsh.

“Den glemte finalen” i Manchester Citys historie, endte dårlig for City, selv med tidenes angrepsrekke. Det skal godt gjøres å finne en mer spennende rekke enn Summerbee, Bell, Lee, Law og Marsh. Men de fungerte ikke godt nok sammen,

Wolverhamptons reservekeeper Gary Pierce spilte sitt livs kamp, og tidligere City-spiller David Wagstaffe fikk sin revansje på City. Wolves vant 2-1. Colin Bell scoret Citys mål.

To år senere – City i sin tredje ligacupfinale på 1970-tallet. 1975/76 ble finalen mange husker, spesielt fordi seiersmålet i kampen ble kåret til ligacup-historiens beste scoring.

På veien til Wembley i 1975/76 møtte City kun lag på bokstavene M og N: Norwich, Nottingham Forest, Manchester United, Mansfield og Middlesbrough. I finalen sto Newcastle der.

Citys lag: Joe Corrigan – Gerard Keegan, Mike Doyle, Dave Watson, Willie Donachie – Tommy Booth, Asa Hartford, Alan Oakes – Peter Barnes, Joe Royle, Dennis Tueart.

Et influensa-sykt Newcastle hang med lenge, selv etter 18 år gamle Peter Barnes sin tidlige scoring for City. Alan Gowling utlignet, men rett etter pause slo magien inn: Willie Donachie slo ballen inn i feltet, der Tommy Booth headet ballen videre – og Dennis Tueart brassesparket ballen i mål bak en sjanseløs Newcastle-keeper Mike Mahoney.

Det gikk 20 år fra ligacupen ble innført til et av Englands tre mest meritterte lag, Arsenal, Liverpool eller Manchester United vant den. Det ble hevdet at de ikke satset på denne cupen. Sannheten er i hvert fall at Liverpool først vant i 1981, Arsenal i 1987 og Manchester United i 1992.

Da Liverpool endelig vant i 1981, slo de ut Manchester City 2-1 etter to jevne semifinaler. Kevin Reeves scoret Citys mål.

Etter dette gikk det 29 år (!) før Manchester City igjen nådde en semifinale, men da det først skjedde var det en viktig en: Møtene med Manchester United, rett etter at Roberto Mancini hadde overtatt City, viste at City hadde kommet en vei. United var best, men City presset dem hardt og United vant bare 4-3 over to kamper, via en overtidsscoring. Carlos Tevez scoret alle Citys tre mål i de to kampene.

To år senere nådde City semifinalen igjen. 2011/12 ble to jevne kamper mot Liverpool, som totalt vant 3-2 over City og vant senere sitt hittil siste trofé. Nigel de Jong og Edin Dzeko scoret Citys mål.

I 2013/14 var det endelig klart for en ny finale i ligacupen for Manchester City. Motstander var Sunderland, og på veien slo City ut Wigan, Newcastle, Leicester og West Ham.

Citys lag: Costel Pantilimon – Pablo Zabaleta, Vincent Kompany, Martin Demichelis, Aleksandar Kolarov – Samir Nasri, Fernandinho, Yaya Touré, David Silva – Sergio Agüero, Edin Dzeko. Innbyttere som kom inn: Jesus Navas, Javi Garcia og Alvaro Negredo.

City ble liggende under, og det så ikke bra ut fram til Yaya Touré bestemte seg for å gjøre det han var best til av alle den sesongen: Skyte ballen i mål. Holdet var langt og han tok ballen på direkten, men den fløy inn i vinkelen. Senere løsnet det, Samir Nasri scoret et praktfullt mål, og innbytter Jesus Navas avgjorde kampen da Sunderland satset alt fremover.

I 2015/16 var det Citys tur til å nå finalen i ligacupen – igjen. Motstander var Liverpool, og på veien slo City ut Sunderland, Crystal Palace, Hull og Everton.

Citys lag: Willy Caballero – Bacary Sagna, Vincent Kompany, Nicolas Otamendi, Gael Clichy – Yaya Touré, Fernando, Fernandinho – Raheem Sterling, Sergio Agüero, David Silva. Innbyttere som kom inn: Pablo Zabaleta, Jesus Navas og Wilfried Bony.

Fernandinho ga City en fortjent ledelse, men Liverpool utlignet, og kampen gikk til straffer. Der ble det to helter. Yaya Touré (som vanlig i viktige kamper), som scoret på den avgjørende straffen – og keeper Willy Caballero som reddet «alle» straffene.

Manchester City står altså med fire seier i ligacupen. Vinner klubben mot Arsenal søndag, så kommer de naturlig nok opp i fem seirer – og da er det kun Liverpool som har flere i denne turneringen (åtte).

Live, blir det min første ligacupfinale. Isak og jeg er til stede på Wembley.

Vi gleder oss.

God kamp, alle blå.

2 svar

  1. på Facebook sier:

    Først av alt ! Takk og pris at Isak er med ! En liten kuriositet ang 1976 finalen. Daværende Branntrener Bill Elliot eklærte sin kjærlighet til denne City utgaven med to vinger. Tueart og Barnes. Han syntes City fremstod som en meget homogent lag og la til at det var slik han ønsket Brann skulle spille . Hvilket hørtes ut som musikk i ørene på en ung bergenser som holdt med begge lag. Frode Larsen og Ingvald Huseklepp var ikke nett Tueart og Barnes , men Brann spilte faktisk artig fotball i de tider, som City gjorde .

  2. på Facebook sier:

    God kamp ja👌🏼

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.