Kanskje får vi aldri et City-lag som dette igjen – nyt det!

Onsdag kom jeg rett fra Trondheim, jobbreise, inkludert sykdom – og rett til Bohemen. Jeg rakk så vidt avspark, i det som ble nok en vidunderlig fotballkamp fra Manchester City.

Alt gikk Citys vei den kvelden, men det gjør også at jeg må ta fram en ting noen sikkert vil reagere på her: Da Tottenham scoret tidlig mot Manchester United (spesielt) og da Bournemouth sjokkerte Chelsea til 0-1 på Stamford Bridge, så kom det litt sånn halv-kvalmende-ironisk jubel fra City-hjørnet.

Rutinerte Mike Jenkinson, en mann som har opplevd mer med Manchester City enn noen av oss andre, han sa ingen ting, men brukte armene for å vise «ro ned, vær rolige, ikke bry dere». Det hjalp.

Takk, Mike.

Hvis Manchester City skal være et annerledes fotball-lag, så kan vi også la være å juble da våre verste motstandere får mål mot seg. Vi skal fortsatt være ydmyke, vi skal huske da vi var elendige og tapte hver gang muligheten til noe var der.

La oss gjøre som Pep Guardiola – gå våre egne veier!

Noen vil sikkert si at «jammen da lo de andre av oss.» Jeg mener at – nettopp derfor – skal vi beholde roen, bry oss om oss selv – og ingen andre. Vi skal gjøre som Guardiola, gå våre egne veier, stole på oss selv og ikke tenke på hva andre gjør.

Jeg mener det handler om to ting – respekt. Og tro på oss selv.

Og så vet alle som har levd en stund at boomerangen på et eller annet tidspunkt kommer tilbake – og treffer oss hardere enn noen gang hvis vi hoverer.

Jeg kjenner motargumentene – uskyldig banter osv, alle må tåle det, det er da bare moro med litt rivalisering. Jeg er veldig enig, men tidspunktet er feil. Det er nå, med 15 poengs ledelse og snart et år med festfotball og en bråte med seirer og flotte opplevelser, at vi skal sitte stille i den berømte båten.

Og heller bare nyte det som Guardiolas Manchester City viser nå – kanskje får du aldri se det igjen. Kanskje vil du tenke tilbake på 2017/18 som den ultimate sesongen, akkurat da alt klikket, da alt stemte, da akkurat ditt lag dominerte engelsk fotball.

For det vil jo stoppe. Ingen fotball-omgang varer inn i himmelen, men 2017/18 (så langt) har ikke vært langt unna.

Kevin De Bruyne – «den nye Colin Bell». Her i aksjon på onsdag mot West Bromwich.

Da Kevin De Bruyne, i særklasse ligaens beste spiller denne sesongen og den beste City-spilleren siden sin spillemessige look-alike Colin Bell, scoret 2-0 mot West Bromwich, var det Manchester Citys mål nummer 100 (alle turneringer) denne sesongen.

Og fortsatt var vi i januar, selv om det var den 31.

Så langt denne sesongen har Manchester City spilt 38 fotballkamper (alle turneringer), vunnet 34 av dem (seiersprosent 89), spilt to uavgjorte og tapt to. Målforskjellen er: 101-29.

Det er bare å nyte.

Ledelsen i Premier League er på 15 poeng. Det er nå en ting. Det som er like interessant er hvor mye bedre laget er denne sesongen kontra forrige sesong – mot de samme lagene. Jeg har byttet ut de som rykket ned med de som rykket opp – og plassert resultatene opp mot hverandre, 2016/17 opp mot de samme kampene i 2017/18. Det gir + 14 poeng og + 23 mål i favør 2017/18.

Det forteller meg at forrige sesongs Manchester City ville ligget i den klyngen som Manchester United, Liverpool, Chelsea og Tottenham ligger i nå, 2017/18-utgaven er i øyeblikket langt foran.

Etter 25 kamper ligger City 2017/18 åtte poeng og 10 mål foran gull-skjemaet til Mancinis 2011/12-vinnere og 14 poeng og 14 mål foran gull-skjemaet til Pellegrinis 2013/14-vinnere.

Kan Pep Guardiola gjøre det samme som Manuel Pellegrini her gjør – løfte Premier League-pokalen?

Så med en helt normal uttelling i poeng på de siste 13 kampene, så blir Manchester City ligamestre. Snittet på de 13 siste kampene de siste 8 sesongene (siden 2010/11) er 26 poeng. Da ender det på 94 poeng. Selv den svakeste sesongen kan være nok – 19 poeng på de 13 siste kampene under Pellegrini i 2015/16. Da ender City på 87 poeng. Hvis nummer to, Manchester United (53 poeng), skal gå forbi må de da vinne 11 og spille to uavgjorte på sine 13 siste kamper (får da 88 poeng).

Fortsetter scoringssnittet til nå (2,92 mål pr kamp), ender City på 111 ligascoringer. Det skjer ikke. Fortsetter poengsnittet som nå (2,72 poeng pr kamp) ender City på 103 poeng. Det skjer heller ikke.

Men begge vil, hvis det skulle skje, være rekord i den øverste divisjonen.

Men, som jeg alltid sier: Mye kan skje, statistikk er bare tall over det som kan skje eller det som har skjedd. Og det er mange vanskelige kamper igjen, spesielt nå når cupene etter hvert dominerer. Det er fortsatt mulig at det er 25 kamper igjen av sesongen (13 liga, 7 Champions League, 4 FA Cup og 1 ligacup). Og med alle skadene Manchester City nå har, så tror jeg alle skal være fornøyd bare ligagullet spilles inn.

Følelsen om at kamp-programmet til slutt knekker avslutningen, den er der. Men foreløpig har Guardiola funnet løsninger på alle problemene som har oppstått, ved hjelp av klokskap, dyktighet og flaks, selvsagt. Jeg har også en følelse av at manageren har klart å få inn en enda mer «togethernes» enn Vincent Kompany (mer enn Mancini, tror jeg) klarte å få inn i 2011/12, og at miljøet, at spillerne liker seg sammen (selvsagt enklere når du vinner) har hatt mye å si så langt – og vil ha enda mer å si de tre neste månedene, når slitasjen tar skikkelig tak i ankler og muskulatur.

Kevin De Bruyne i en av sine ytterst få kamper i Chelsea-drakt.

For selv City-stallen, spesielt fra midtbanen og fremover, er nede på det minimale av A-lagsspillere akkurat nå.

Det er bare å håpe at Kevin De Bruyne orker i enda 20+ kamper.

Har du noen gang sett en spiller som løper så mye så ofte og så riktig som Kevin De Bruyne?

Du skal i hvert fall lete godt i hukommelsen hvis du finner én.

Så der skal Mourinho ha takk, for at han slapp fra seg De Bruyne mens han var i Chelsea.

21 svar

  1. jakobbe sier:

    Etter å ha fulgt city som unggutt siden 2006, har vi definitivt opplevd oppturer og nedturer. Jeg tør å si at jeg tviler på at dette city laget vil noensinne bli like bra som det er nå, og det kan vi takke Pep mye for. Hvordan han har utviklet spillere, kjøpe riktig spillere og får dem til å dominere alle kampene gjør meg mektig imponert. PL tittelen tar vi, ligacupen har jeg tro på, og CL kan vi komme lengst av alle om alle er spilleklare til semi/finale. Så kan gå mot tidenes city sesong, og det skal vi være takknemlig for.

  2. Svea sier:

    Stor forskjell på at du synes det er bra, i stillhet, og direkte jubling rett foran andre supportere, For meg er det respektløst.

  3. Jan Havnen sier:

    Vi får se når Mendy og Jesus finner toppformen, og Laporte og Stones blir samspilte, om vi ikke kan bli enda et hakk bedre..)

    Jeg tror vi kan vinne alt i England i år, men samtidig sitter jeg med følelsen av at vi ikke har vært oppe til eksamen ennå. Hvor gode vi egentlig er ser vi etter hvert, i champions leage……

Legg igjen en kommentar