Skadene som ødela gode City-karrierer

Hver gang jeg ser Vincent Kompany lede Manchester City ut på banen for tiden blir jeg: 1) Veldig glad. 2) Bekymret for at han skal bryte sammen igjen. 3) Lei meg når han, igjen, går av banen og slår handa i stolsetet.

Sånn har det vært lenge. Og dessverre ser det ikke lenger ut som klubben, Josep Guardiola eller lagkameratene, kan stole på at kapteinen deres er lederen – på banen. Det er trist, for ingen har ledet City som Kompany, trolig noen gang gjennom historien.

Nå er selvsagt ikke Kompanys skademareritt unikt i City-historien.

Her er de 10 verste jeg kommer på:

Alvaro Negredo – scoret en drøss med mål, før det plutselig var bom stopp.

10. Alvaro Negredo

Spanjolen har en kort og underlig karriere i City. Han var kjøpt som et alternativ til Dzeko og Agüero, men spilte seg raskt inn på laget og ble umåtelig populær på grunn av sin tøffe spillestil. «The Beast» scoret 23 mål på 33 kamper, og hadde ni mål på de seks siste kampene etter møtet med West Ham på Upton Park 21. januar 2014. I den kampen pådro han seg en skulderskade, men det virket ikke veldig alvorlig.

Negredo var tilbake 14 dager senere, og spilte 16 ligakamper til den sesongen. Men uten å score et eneste mål. Han sa han var plaget med skulderen, Citys tålmodighet tok i hvert fall slutt, og han ble sendt tilbake til Spania.

9. Johnny Crossan

Dette var Manchester Citys kaptein da laget returnerte til den øverste divisjonen i 1966. Crossan hadde hatt en strålende sesong, og han skulle selvsagt lede laget videre etter opprykket. Men sommeren 1966 var Crossan involvert i en trafikkulykke nær Roker Park, Sunderlands stadion. Han ble aldri den samme spilleren, slet med både skader og andre problemer etter ulykken, og sommeren etter ble han solgt til Middlesbrough.

8. Joe Hayes

Hayes var forløperen til både Lee og Agüero, egentlig en liten og smart spiss som scoret drøssevis med mål. Han scoret i FA Cup-finalen i 1956, bare 20 år gammel, og han ville vært en naturlig spiller å satse på da Mercer/Allison tok over City sommeren 1965. Men i september 1963, mot Bury, bare 27 år gammel, ødela Hayes kneet og spilte kun to kamper til i City-karrieren, det endte litt som med Colin Bell. Hayes scoret 152 mål for City.

Alf-Inge Håland startet aldri en kamp igjen etter overfallet fra Roy Keane.

7. Alfi Haaland

Kjøpt av Joe Royle etter opprykket til Premier League i 2000, ble tøffingen Haaland gjort til Citys kaptein umiddelbart. Han sto bare over en kamp, til det berømte møtet med Roy Keane på Old Trafford, som delvis ødela karrieren hans. Haaland spilte kampen etter, mot West Ham, men etter 68 minutter var det nok. Han startet aldri en kamp igjen, og spilte bare 35 minutter mer ligafotball i 2001/02 – før han måtte legge opp, 29 år gammel.

6. Andy Morrison

Nok en skadd kaptein. Morrison var en meget viktig brikke da City klarte play-off-finalen i 1999. Men allerede i oktober 1999, et år etter at han ble kjøpt, kom skadene. Et vondt kne som aldri ble bra igjen, og Morrison spilte bare tre kamper på halvannet år etter det. I opprykkssesongene 1999 og 2000 spilte Morrison 35 kamper, City tapte bare fire av dem. Han spilte en liten, men viktig rolle, Andy Morrison.

5. Colin Bell

Det eneste gode med Bells skade, var at den kom såpass sent i karrieren, 12 november 1975, mot Manchester United, da Bell var 29 år. Likevel var den tragisk, mest for spilleren selv, som var i sitt livs form for England, men også for City, som trolig hadde vunnet ligagull både i 1977 og 1978 med Bell på laget. Bell returnerte drøyt 25 måneder senere, og haltet videre i halvannen sesong, men han ble aldri den samme spilleren. Dessverre. La opp sommeren 1979.

4. Vincent Kompany

Skader har gjort at han har spilt færre og færre kamper etter ligagull nummer to i 2014. De tre siste sesongene har Citys ubestridte kaptein i snitt spilt hver tredje kamp, og managerne kan ikke lenger stole på at Vinny spiller. Og stadig oftere må han ut når han først melder seg spilleklar. Seks ganger er han blitt tatt av, bare de to siste sesongene. Det er trist å se på at, kanskje, den mest influensrike spilleren i klubben de siste 50 årene, sliter sånn med å komme seg på banen.

Glyn Pardoe var svært nære å måtte amputere etter at George Best brakk beinet hans med en grusom takling.

3. Glyn Pardoe

Citys yngste debutant gjennom tidene, fast venstreback i The Glory Years fra 1966-70. Helt til 12. desember 1970, mot Manchester United, da Pardoe ble taklet stygt av George Best – og holdt på å måtte amputere ankelen. Det var snakk om 20 minutter, ifølge Pardoe selv. Pardoe var da bare 24 år, og han var i sitt livs form. Som Bell, gjorde Pardoe comeback drøyt to år senere, men det ble aldri det samme. Han la opp sommeren 1975.

2. Michael Johnson

Dette er den eneste spilleren fra det gamle akademiet, som jeg tror hadde spilt på A-laget nå, hvis omstendighetene hadde vært annerledes. Michael Johnson var en komplett midtbanespiller, kaptein på juniorlaget som tapte finalen mot Liverpool i 2006, og som debuterte på A-laget 18 år gammel. Han var i ferd med å etablere seg som den store spilleren, under Sven-Göran Eriksson, og han startet også de første kampene under Mark Hughes høsten 2008 – før han ble skadet. Michael Johnson kom aldri tilbake. 21 år gammel spilte han sin siste kamp. Hodet fungerte ikke, han la på seg – og måtte vekk fra fotballen. Noe av det tristeste i nyere City-tid for meg. Jeg så han nok til å si at han kunne spilt fast på dagens City-lag. Michael Johnson er fortsatt bare 29 år …

Paul Lake får, flere år etter å ha spilt sin siste kamp, en testimonial for City i 1997.

1. Paul Lake

Trolig det tristeste kapittelet. Fordi Lake allerede hadde vist så mye over så lang tid, og bare var 21 år da skadene startet. Han hadde allerede svelget tungen, og blitt reddet ut av den situasjonen. Lake spilte i alle posisjoner, og klarte det, fordi han var en atlet. Tippet som en fremtidig engelsk landslagskaptein, var han nær VM-troppen i 1990. Samme høsten falt han sammen, bare 21 år, og utallige forsøk på comeback gikk ikke. Lake la ikke opp før i 1996, men alle forsøk på å komme tilbake var sjanseløse. Her gikk Lake glipp av noe som garantert hadde blitt en fantastisk karriere, og City gikk glipp av akkurat den spilleren som kunne vært forskjellen på en femteplass og kanskje ligagull, både i 1991 og 1992.

3 svar

  1. Topp, Svea, om triste sjebner/hendelser. Fotballens skyggeside-skadene.

  2. Svea sier:

    Takk, må ha litt historie også. Viktig. Hilsen lektor Tørdal.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.