Julen da City-taket løftet seg

Kan noe måle seg med jubelbrølet 13. mai 2012? Og hvordan vil City-fans reagere hvis Sergio Agüero selges i januar?

Svaret på disse to spørsmålene finner vi i 1977/78, kanskje den fotballsesongen der jeg var på mitt aller mest sinnsyke når det gjelder Manchester City. Jeg var helt oppslukt, dyrka klubben som det skulle vært en kjæreste fra himmelen. Og så kom tidenes comeback, fra den aller beste:

For det er 40 år siden det høyeste jubelbrølet i Manchester Citys historie. Nei, det var ikke Agüeros 93:20, ei heller en seier mot Manchester United. Ingen ting kan måle seg med da Colin Bell gjorde comeback for Manchester City.

2. juledag 1977, på Maine Road. Manchester City tar imot Newcastle. Stemningen er spent. Og nervøs. For noe har skjedd med City-laget, siden de ledet ligaen 1. oktober og alt så lyst ut. 2. plassen fra forrige sesong ser ut til å kunne bli til seriegull denne sesongen.

Men plutselig er det full stopp. Manchester City taper sju av de 12 neste kampene. Og da Newcastle kommer til Maine Road 2. juledag er City plutselig på niendeplass, et hav bak ligaleder Nottingham Forest.

Etter to år ute med skade gjorde endelig Colin Bell comeback i en kamp mot Newcastle 2. juledag i 1977.

Før kampen går ryktene om at Colin Bell skal spille. Citys beste spiller gjennom tidene har vært skadet i to år, én måned og 14 dager. Skal han virkelig gjøre comeback?

Da lagene kommer på banen, er det ingen Bell. Og da lagene går til pause, står det 0-0. Paul Power kjenner på en skade, og melder seg uaktuell til 2. omgang. Manager Tony Book går bort til Colin Bell. «Du skal inn», sier han til sin gamle lagkamerat.

Ute blant publikum begynner ryktene å gå i pausen? Skal Bell inn? Og da spillerne kommer løpende inn igjen på gressmatten etter pausen, lyser et lyst hode opp blant de 11 lyseblå: Colin Bell skal spille. King Colin er tilbake.

Det blir et voldsomt leven, og det stoppet ikke. Da jeg møtte Bell for et år siden, fortalte han villig vekk om en av sine største opplevelser:

– Hva jeg husker fra comebacket mot Newcastle? Lyden, først og fremst …

Colin Bell blir entusiastisk når han snakker om DEN kampen, kampen alle som var der husker. 26. desember 1977, mot Newcastle på Maine Road. Snart 40 år etter, er det fortsatt en kamp mange snakker om.

– Jeg skulle være innbytter, etter å ha spilt noen reservelagskamper og kneet kjentes ok ut. Ryktet, i pausen, gikk på at jeg skulle inn da 2. omgang skulle starte. I garderoben hørte vi lyden fra supporterne, den ble høyere og høyere. Og da jeg løp ut på banen, var lyden rekordhøy – har jeg hørt … sier Colin Bell.

– Husker du ingen ting annet?

Colin Bell i dag.

– Jeg husker at det sto 0-0 da jeg kom på banen, jeg husker at det ble 4-0, og jeg mener at det skyldes ti City-spillere, løftet av lyden og atmosfæren. Jeg tror ikke jeg hadde en touch på ballen gjennom hele 2. omgang, sier Colin Bell. Han blir entusiastisk når han snakker om det, sier at Tommy Booth, som spilte kampen, har fortalt han at det aldri har vært sånn lyd på en fotballkamp.

– Jeg var på en middag med Tony Book for 10-15 år siden. Det kom folk bort til meg og gråt, på grunn av den kampen, den dagen i 1977. Det er ganske sterkt.

Bell fikk all oppmerksomheten, men Dennis Tueart scoret sitt tredje hat-trick for sesongen i den kampen. Han sto dermed med 12 ligamål på 14 kamper. Og City, med Bell fra start i neste kamp, vant sju strake ligakamper fra 26. desember 1977 og til 11. februar 1978, spilte så en uavgjort, vant en til, og 25. februar 1978 så det igjen ut til at City skulle kjempe om ligagullet, etter 1-0 over Everton på Maine Road (scoring av Brian Kidd).

Etter 29 seriekamper var City nummer to på tabellen, og avstanden til serieleder Nottingham Forest var på seks poeng.

Det som da skjedde er litt uforståelig og uforklarlig. Altså, tenk deg at City selger sin toppscorer nå, tenk deg at Sergio Agüero blir solgt. Det ville blitt ramaskrik. Kanskje solgte City ligatittelen ved å la Dennis Tueart reise til USA i februar 1978. Tueart følte at han ikke var trygg på laget, at andre spillere ble foretrukket. Derfor ville han dra. Og det som skjedde er ganske tragisk: For på de 13 siste ligakampene vant City kun tre, og endte på en skuffende fjerdeplass, i den sesongen der spillerstallen var den beste i historien (så langt).

Dennis Tueart – et unikum!

Dennis Tueart var et unikum. En slags mellomting av ving, spiss og offensiv midtbane, var han alltid på farten. Kanskje litt som Carlos Tevez. Han scoret 59 ligamål på 140 kamper før han reiste til USA, 10 mål på 15 ligacupkamper, inkludert DEN goalen i finalen.

Hvordan Manchester City kunne finne på å selge sin beste spiller, er fortsatt et ubesvart spørsmål. Det ødela i hvert fall både rytmen i spiller, i spillerstallen og i hele klubben.

Det er derfor jeg er glad for at Josep Guardiola tenker seg om før han gjør noe med spillerstallen i januar. Han vet at den stallen han har nå, den har både kvalitet og er i harmoni. Det skal lite til for å ødelegge dette, og selv om City har tidenes ledelse i engelsk fotball etter halvspilt sesong, så er det viktig å ikke endre for mye på ting nå.

For City har ingen Colin Bell å hente inn. Og City har ikke råd til å miste en Dennis Tueart – igjen.

God jul, alle blå.

2 svar

  1. Arne Solheim sier:

    Fint lesestoff på en julekveld. Takk Svea. God Jul til deg og alle blå.

  2. Jan Havnen sier:

    Jeg tror ikke et sekund på at Aguero ønsker å forlate City nå i januar.

Legg igjen en kommentar