De beste i hver posisjon – Midtstopperne

Sveas gjennomgang av Citys beste spillere i hver enkelt posisjon gjennom de siste femti årene fortsetter. Denne gangen er det midtstopperne som evalueres og rangeres.

Vi er kommet til midtstopperne. Siden det er to av dem stort sett i alle kamper, så rangerer jeg 20 av dem her, mot bare 10 høyre- og venstrebacker.

20. Steve Redmond (1986-92)

Burde vært høyere på denne listen, men Redmond fadet litt ut etter en lovende start på City-karrieren. Kaptein, ledertype, men spilte kanskje for mange kamper i starten av karrieren, da han både spilte på junior- og A-laget. Avslørt på tempo utover på 1990-tallet, og mistet kapteinsbindet til Curle – og også plassen på laget. Kaptein på juniorlaget som vant cupen i 1986.

19. Steve Howey (2000-03)

Et av Joe Royles første kjøp etter opprykket til Premier League i 2000. Howey, tidligere Newcastle-spiller, virket som et fornuftig kjøp, hadde alder og erfaring som det viktigste, og en som kjente en liga få City-spillere hadde vært i. God hodespiller, som scoret seks mål i sin første sesong, og som endte på mer enn godkjente 11 ligamål totalt. Solgt videre av den utålmodige Kevin Keegan.

George Heslop (venstre) feirer ligagullet i 1968 sammen med Colin Bell.

18. George Heslop (1965-71)

Et viktig kjøp i Manchester Citys plutselige fremgang midt på 1960-tallet. Stødige Heslop, hentet fra Everton, skapte stabilitet i et – ofte – rufsete City-forsvar. Scoret kun et ligamål i hele sin City-karriere, men det var til gjengjeld den scoringen som var aller viktigst i kampen om ligagullet i 1968, borte mot Manchester United (3-1) i mars. Heslop fikk med seg det meste som City-spiller.

17. Kevin Bond (1981-84)

Et kjøp som ikke var populært blant City-fansen – i starten. For Bond slo ut lokale og populære Nicky Reid i midtforsvaret, og det ble dårlig mottatt. Men Bond junior vant over supporterne, noe som bevises ved at han ble kåret til sesongens spiller i 1982/83. Sterk og tøff spiller, god i lufta, men kom til et City i fritt fall, uten penger og plan, og dro videre til Southampton i 1984.

16. Matija Nastasic (2012-14)

Dette er en spiller jeg mener fikk for lite tid og tillit i City. Nastasic var mannen City trengte, ved siden av Vincent Kompany, han hadde større potensial enn Joleon Lescott, og City betalte mye for Nastasic den gangen. Men av en eller annen grunn falt han ut av Roberto Mancinis og etter hvert Manuel Pellegrinis tanker, og ble skyflet ut, først på lån, deretter ble han solgt. Synd. What could have been …

15. John Stones (2016-17)

Stones er vrien å plassere, siden han kun har spilt én sesong. Det ser lovende ut nå, og det kan fint være at Stones, om bare et par år, har tatt store jafs på denne lista. Men foreløpig er juryen (meg) litt usikker. Stones spiller på marginer, forrige sesong gikk ikke det så bra. Det ser ut som han har lært mye på den sesongen, og på sitt beste er han en glimrende stopper, en som kan bli den aller beste.

Martin Demichelis  – bandt sammen forsvaret.

14. Martin Demichelis (2013-16)

Han gjorde noen feil, og de var svært synlige også. Men det er lett å glemme at Demichelis ikke lot seg knekke, var den som tok ansvaret da Kompany ble skadet og Mangala ikke fungerte. Han var spilleren som bandt forsvaret sammen i en sårbar periode. Jeg mener han fikk lite kred for det, han kostet lite, var ikke skadet – og gjorde en solid jobb for klubben i tre sesonger.

13. Mick McCarthy (1983-87)

Tøffing. McCarthy ble hentet inn fra Barnsley for £ 200 000 av de £ 500 000 City fikk for Tommy Caton fra Arsenal i 1983. Og det viste seg å være et godt kjøp av manager Billy McNeill. Scoret bare to mål, men et var nok til å bli en helt: En knallhard heading mot Manchester United i 1986. Var viktig for opprykket i 1985, og ledet forsvaret på en god måte. Dro til Celtic i 1987 på free transfer.

12. Colin Hendry (1989-91)

Nok en spiller City ikke fikk nok ut av, etter min mening. Hentet av Mel Machin, solgt av Peter Reid. Dessverre fikk vi aldri se duoen Keith Curle/Colin Hendry sammen, noe som trolig ville vært en av de beste kombinasjonene i en City-trøye. Hendry dro tilbake til Blackburn, og vant ligagull der i 1995. Sesongen etter rykket City, nå med Kit Symons i midtforsvaret, ned. Hendry fikk aldri sjansen.

Richard Dunne ble av City-fansen kåret til sesongens spiller fire sesonger på rad – fra 2005 til 2008!

11. Richard Dunne (2000-09)

Solid spiller gjennom ni sesonger. Tross rekord (står fortsatt) i antall selvmål og røde kort, var Dunne en bauta for City i de vanskelige sesongene på midten av 2000-tallet. Spesielt i kamper der presset var stort, og Dunne kun trengte å forsvare 16-meteren, spilte han mange gode kamper, enten med Distin eller Richards. Ble ofret i 2009, da nye eiere kom inn, og som ønsket andre type midtstoppere.

10. Nicolas Otamendi (2015-17)

Det er vanskelig å bestemme seg: Er Otamendi god – eller spiller han på så høy risiko at han må ut av laget fort som f…? Jeg synes det er vanskelig. Iblant, når han treffer med timingen på taklinger og går riktig i press, så ser han ut som verdens beste midtstopper. Og motsatt: Når Otamendi bommer, eller blir tatt med på løpeturer mot raske spisser, da ser han ut som en amatør. Men har kommet seg.

9. Nicky Reid (1979-87)

En favoritt hos meg, en spiller som minnet meg veldig mye om Mike Doyle da han ble plassert i midtforsvaret av John Bond høsten 1980. Beinhard type, som ikke vek i en eneste duell. Startet som midtbanespiller og spilte også mye back, men det er i midtforsvaret jeg likte han best, gjerne sammen med Tommy Caton. Reid var egentlig ganske ordinær, men han gjorde maks ut av talentet.

Joleon Lescott – Kompanys beste stoppermakker.

8. Joleon Lescott (2009-14)

Kanskje den beste makkeren Vincent Kompany har hatt på de ni sesongene han har spilt i City. Lescott gjorde som Kompany sa, var oppofrende, meget god i lufta, og var en viktig spiller i Citys første ligaseier på 44 år (selv om han tabbet seg ut mot QPR). QPR-bommen var den eneste den sesongen. Heldigvis ble den ikke avgjørende. Solid spiller i fem sesonger. Gjorde ting enkelt.

7. Sylvain Distin (2002-07)

Elegante Distin, et meget godt kjøp (£ 4m) etter opprykket i 2002. City fikk beholde Distin i fem sesonger, og han var en av klubbens beste spillere i de årene. God pasningsfot, sterk i duellene og med god fart, var Distin en ideel makker for Richard Dunne. Litt ballwatcher iblant, men Distin er en av de beste stopperne City har hatt siden laget rykket opp igjen for godt i 2002. Scoret mål også.

6. Tommy Caton (1979-83)

En av mine store favoritter, som City dessverre ikke fikk det beste ut av. Caton debuterte på A-laget som 16-åring høsten 1979, og spilte alle 42 ligakampene den sesongen. Han var den yngste i ligaen som nådde 100 kamper. Stor, ganske rask og med en god venstrefot og godt hodespill, ble Caton raskt en populær gutt blant supporterne. Men med nedrykk og hans ambisjoner, ville han videre. Dessverre. Og siden gikk det dårligere og dårligere. Døde bare 30 år gammel av hjertesvikt.

Fotballbladet Shoot! med fokus på Tommy Booth.

5. Tommy Booth (1968-81)

Ikke bare en god midtstopper, men også en meget god fotballspiller. Booth er en legende i Manchester City. Han spilte fast stopper med Doyle i sju strake sesonger (1968-75), deretter med Watson, så med Reid og med Caton. Alltid solid, scoret mange mål, og ble også benyttet på midtbanen da Colin Bell var skadet. Solid stopper, klok spiller – fantastisk person.

4. Keith Curle (1991-96)

Hurtig og med lederegenskaper, ble Curle Englands dyreste forsvarsspiller da Peter Reid kjøpte han fra Wimbledon i 1991. Curle var lederen og bjelken bak i fem sesonger, på et svært ujevnt City, etter hvert på vei ned i 2. divisjon. Lynrask, hjulbeint og med kapteinsbindet på armen, var Curle Citys store forsvarsspiller på 1990-tallet. Noe skadeplaget etter hvert, og solgt av Alan Ball etter nedrykket i 1996.

3. Mike Doyle (1965-78)

Ingen var mer blå enn Mike Doyle. Alle som var store nok til å se City på 1960- og -70-tallet elsket Mike Doyle. Han som ikke gikk av veien for å klage på naboen, han som sa at han elsket City mer enn noe annet. Men Doyle var også en glimrende fotballspiller, en elegant, men samtidig tøff forsvarer, som startet på midtbanen, men som var best sammen med Watson på midten av 1970-tallet.

Vincent Kompany – en City-legende!

2. Vincent Kompany (2008-17)

Lederen med stor L. Det er mer lederen enn stopperen jeg har savnet de gangrene (ganske ofte) Kompany har vært skadet. Men for all del: Han er en fantastisk stopper, som faktisk ble brukt på midtbanen av Mark Hughes, men heldigvis satt ned der han hørte hjemme – av Roberto Mancini. Kompany er hurtig nok, han er sterk, fantastisk i lufta og bruker dirigentstokken som han skal. En legende.

1. Dave Watson (1975-79)

Fortsatt ingen over, ingen ved siden. Dave Watson er, etter min mening, den beste engelske stopperen siden Bobby Moore. Watson hadde farten, han hadde bra oversikt, og han hadde spenst som en høydehopper. Watson var ikke spesielt høy, men timingen og spensten hans var i en egen liga. Jeg digga Watson den gangen, og jeg digger han like mye nå. Og jeg må bare reise og møte han før det er for sent.

Dave Watson – stopperen som hadde alt!

4 svar

Legg igjen en kommentar