Fra Swift til Zabaleta

isak-zaba1… og Isaks konfirmasjonsgave på godt og vondt …

sveaMANCHESTER: 7. mai 1949 ble Citys legendariske keeper Frank Swift hyllet med en supporter-kortesje hjem fra Huddersfield, etter det som var hans siste kamp for klubben. Swift sto foran på bussen, mens bilene var dekorert med bannere og bilder av Citys store keeperhelt.

Ingen spiller hadde noen gang fått en slik avskjed fra klubben. Swift VAR Manchester City fra 1933, via seriegull, nedrykk, 2. verdenskrig og fram til 1949. Han hadde hender svære som stekepanner, han var den første keeperen som var kaptein for England. Frank Swift var symbolet på klubben.

Derfor fortjente han en avskjed annerledes enn de andre som hadde gitt seg i Manchester City.

Nesten på dagen, 68 år senere, var jeg vitne til en vakker avskjed for en argentiner. Pablo Zabaleta kom til Manchester City som en forholdsvis ukjent forsvarsspiller sommeren 2008 – like før City ble endret for alltid. Gjennom ni sesonger, en haug med sting, bandasjer, taklinger, svette, tårer, fem pokaler og et blått hjerte, skulle Zabaleta takkes av.

Foran de supporterne som har forgudet han for hans never-say-die-holdning, for bondingen hans med vanlige folk.

Isak og Zabaleta den gangen argentineren hadde hår på hodet.

Isak og Zabaleta den gangen argentineren fortsatt hadde hår på hodet.

Et lite, personlig eksempel: Vinteren 2010 var jeg i Manchester med Isak, da sju år. Inne på Malmaison hotell i sentrum, traff vi på Manchester Citys A-lag, med Roberto Mancini spissen. Isak ble tatt godt imot, der han satt tålmodig og ventet på spillerne.

Så kom en mann ved navn Pablo Zabaleta. Jeg husker jeg stoppet han, ba pent om han kunne stille på bilde og gi Isak en autograf, men Zaba var opptatt. Han var midt inne i et-eller-annet. Men i stedet for å si nei, så sa Pablo Zabaleta:

– Jeg har ikke tid – nå. Men stå her, vent, så skal jeg bare gjøre ferdig det jeg driver med. Og så kommer jeg tilbake. Gutten din skal få det han ønsker.

Sa Pablo Zabaleta.

Tror du han kom tilbake?

Å ja. Fem minutter senere var han tilbake.

– So, what can I do for you, sa Pablo Zabaleta, tok seg god tid med Isak – og fikk to fans for livet på kjøpet.

For det er sånn du skaper bånd til supportere, ved å være til stede når du først treffer på noen. Og for meg har Zaba alltid vært blant de største i Citys nyere historie.

For det har skjedd noe jeg aldri hadde trodd skulle skje: Jeg har blitt glad i, og knyttet bånd med, flere av Manchester Citys spillere. De kan fortsatt ikke måle seg med Corrigan, Watson, Hartford, Bell, Tueart og Barnes. Men Hart, Zabaleta, Kompany, Yaya, Silva og Agüero har bitt seg fast i meg som ingen City-spillere har gjort siden 70-tallsgjengen min.

Pappa Svea bør ta med seg Isak på kamp så ofte som mulig, Isak har nemlig en utrolig statistikk!

Pappa Svea bør ta med seg Isak på kamp så ofte som mulig, Isak har nemlig en utrolig statistikk!

Så det var stort å være på Nye Maine Road og se avskjeden til Zabaleta. Det kunne fort blitt kleint, ofte er avskjeder for mye. «Less is more» er et godt uttrykk, og Isak sa det treffende: – Jeg håper det blir litt mindre pinlig enn med Pellegrini, pappa …

Det ble det. I det hele tatt ble det vakkert, rørende og akkurat passe mye Zaba. Og ingen hadde gått. Isak hadde valgt seg ut den siste hjemmekampen, som konfirmasjonsgave fra pappa, og han fikk alt han ba om: En god kamp, heltene hans scoret og Manchester City vant.

13-1-0 har han på 14 kamper med pappaen sin nå. Det er en scary statistikk, og det kanskje like syke er hvordan han forutser kamper. Mot WBA hadde han Agüero på ryggen, og foran hver kamp kjøper vi et skjerf. Det er fast. Denne gangen tenkte han lenge, før han valgte – et med både Jesus og De Bruyne på …

Så tuslet vi inn på stadion, etter at han hadde sett godt på et bilde av Zabaleta med FA Cupen fra 2011, og så gikk Isak inn i boblen sin. Da han kom ut, sa han: – 4-0. Agüero, Jesus, De Bruyne og Yaya scorer.

Far og sønn Svea rakk kampen med god margin. Isak med Agüero på ryggen.

Far og sønn Svea rakk kampen med god margin. Isak med Agüero på ryggen.

Da det sto 3-0 og Jesus, De Bryune og Yaya hadde scoret, måtte jeg le. Dette var faktisk ikke mulig. Det får gå at Agüero, for en gangs skyld, ikke scoret. Men han var banens beste, sammen med Kompany, og reduseringen kom da heltene hadde forlatt banen, først Silva, så Kompany og til slutt Yaya.

Men Isak var glad. Vi hadde rukket og fått til det meste denne dagen, alt fra heldagsprøve på skolen, via Stockholm og til Manchester, vi rakk alt – så vidt.

Manchester City 2016/17 er et merkelig fotball-lag. På sitt beste: Englands beste. Men i for mange kamper denne sesongen har City vært et middelmådig fotball-lag, ineffektive og med et rufsete forsvarsspill og for dårlig keeper. Det holder ikke da Chelsea tar nest flest poeng gjennom engelsk fotballs historie. Bare deres egen 2005/06-sesong er bedre i poeng.

Og da nytter det ikke med sju uavgjorte kamper hjemme – samt pinlige tap mot Leicester og Everton borte for Guardiolas lag.

Men spillet mot WBA varmet. Jeg får tårer i øynene når jeg ser Kompany, med han hele sesongen hadde City vært langt nærmere. Og Yaya – jeg digger den mannen. Ingen styrer tempoet i spillet som han. Og det er fortsatt Mancini-kjøpene Silva og Yaya som dominerer mest når City er best.

Og så er det Agüero – den lille magikeren. City må aldri kvitte seg med han. Det vil være en kjempetabbe, som det var med Hart i fjor sommer. Han scorer mer enn 30 mål for femte gang på seks sesonger.

Hvor finner du en sånn?

Det blir i hvert fall ikke enkelt.

Isak hadde sneket seg med i kampprogrammet til kampen mot West Bromwihc.

Isak hadde sneket seg med i kampprogrammet til kampen mot West Bromwich.

Tilbake til Isaks reise, så gikk det meste etter planen, vi fikk til og med inn et par bilder og en notis i programmet til WBA-kampen. Videre var planen at han 17. mai skulle trene med akademiet til City. Men noe uflaks har faren hans fortsatt med seg: Treningen ble avlyst akkurat den dagen. Isak fikk en liten nedtur, men tok det fint, selv om han hadde gledet seg veldig. Heldigvis fikk vi, via Uwe Rösler, muligheten til å dra til Fleetwood, der Isak fikk en god treningsøkt med Fleetwood-akademiet G-15, trent av to tidligere A-lagsspillere med 400 kamper hver seg.

Isak fikk trene med G15-laget til Fleetwood!

Isak fikk trene med G15-laget til Fleetwood!

Det ga inspirasjon det også.

Og så har han minnene fra avskjeden til Pablo Zabaleta, og da er vi tilbake til starten på denne bloggen:

For da neste sesong startet, hjemme mot Aston Villa, var Frank Swift tilbake i målet han …

Av diverse årsaker hadde han blitt bedt om å bli med litt til, spilte fire kamper – før han endelig la opp etter 0-0 hjemme mot Everton – uten noen stor ståhei.

For i ettertid ble bussparaden for Swift litt prematur.

Vi kan jo håpe at Pablo Zabaleta også er tilbake i Manchester City – i august.

Frank Swift la opp, men gjorde et kort comeback allerede sesongen etter. Kan Pablo Zabaleta gjøre det samme?

Frank Swift la opp, men gjorde et kort comeback for City allerede sesongen etter. Kan Pablo Zabaleta gjøre det samme?

Legg igjen en kommentar