Når en 14-åring tar ansvar for et nederlag …

sveaisak1– Du er så stille. Er du deppa over at du fikk spille så lite?

– Nei, jeg er deppa over City.

sveaIsak (14) og pappa (54) kjører fra Grorud i Oslo til Asker.

Det er drøyt tre mil – i stillhet.

På grunn av et j… fotballag.

Ikke Asker-laget, der Isak bare fikk fem minutter i 4-1-serieåpningen mot Grorud. Isak har hatt streptokokker, brukt penicillin i 14 dager og har trent lite. Så det var ventet at han fikk lite spilletid.

Men som vanlig føler han ansvar for Manchester Citys resultater.

Og blir lei seg.

Noen timer tidligere, på Sagene i Oslo.

– Dette må planlegges, sier jeg til Isak. Han skal spille kamp klokken halv sju, oppmøte halv seks på Grorud. City spiller klokken fire. Vi må legge en nøyaktig plan.

– Ok, vi ser første omgang hjemme, så henter jeg bilen mens du pakker, i pausen kjører vi til Grorud, kopler opp PC-en og ser 2. omgang der – det du rekker før du varmer opp. Høres det smart ut?

– Ja, svarer Isak.

Planen følges. Vi biter negler i 1. omgang, City skulle hatt straffe, Citys mål blir feilaktig annullert. Isak blir oppgitt.

Så kjører vi. Han skifter i bilen mens han ser 2. omgang starte. Så scorer Agüero – og en aldrende mann og en blid gutt omfavner hverandre i en bil på en parkeringsplass på Grorud i Oslo. Så skjer det som (selvsagt) er tilfeldig, men som får meg til å tenke (dum som jeg er):

Da 20 minutter gjenstår av kampen, leder City 1-0. Da må Isak gå, ut for å varme opp. Bort fra Manchester City.

Minuttet etter at han forlater bilen, scorer Arsenal.

Lykkebringeren forsvant. Igjen i bilen satt pappa Svea.

Lykkebringeren forsvant. Igjen i bilen satt pappa Svea.

Lykkebringeren forsvant. Igjen sitter mannen med uflaks, han som klarte å tape fem av fem kamper på en tur i Manchester. Han på 54. Han på 14, han med hellet, han forsvant – inn i sin egen kamp.

Jeg åpner døra, vurderer å rope til Isak at han må komme tilbake. Flaksen må returnere.

I stedet blir jeg sittende alene i bilen og ser på at helvetet utspiller seg på Wembley.

Ironisk nok er det Isaks favorittspiller, Alexis Sanchez, som scorer et scrappy vinnermål. Jeg banner i bilen. De som kjenner meg vet at City-nederlag ikke går like hardt inn på meg mer, jeg er på et vis blitt litt immun, lar det ikke gå inn på samme måten som det gjorde for noen år siden.

Men denne gangen kommer den gamle irritasjonen, frustrasjonen, oppgittheten – ja, jeg blir oppriktelig lei meg der skuddene treffer stolpen, men ikke mål. Der pasningene ikke har den siste feelingen. Der Arsenal er litt heldige, men samtidig smarte, scorer der City bommer.

Jeg tenker på Isak, skrur av PC-en da dommer blåser av kampen, banner igjen, kjefter på en katt som ligger under bilen min, ser stygt på et par ungdommer – og går de få meterne bort til der Isaks lag spiller kamp.

Alle foreldrene står på tribunen.

Det er helt uaktuelt å snakke med noen nå.

Orker ikke.

Vil ikke.

Vil være i fred. Eller med Isak. Savner gutten min å snakke med, en som forstår hvordan jeg har det, ikke et par foreldre som tror at Manchester er ET fotballag, for eksempel.

Så jeg blir stående, langt unna, med tankene mine, som vandrer hen til sesongen som ble en voldsom skuffelse, ut fra forventingene, fordi en manager skulle være en frelser og fordi han handlet for £ 260 M (hvis vi tar med at Guardiola godkjente kjøpene av Sterling og De Bruyne).

Likevel er City dårligere enn forrige sesong.

Svea mener Yaya Touré spilte sin beste kamp for sesongen.

Svea mener Yaya Touré spilte sin beste kamp for sesongen.

Og det er vanskelig å begripe, så lenge Yaya Touré spiller sin beste kamp for sesongen, Agüero scorer igjen, Kompany er tilbake og Fernandinho ligner litt på den spilleren han var forrige sesong. Men det er for mange andre som ikke presterer. Det er noe med dette City-laget som ikke stemmer. Forskjellen på topp- og bunn-nivået er større enn på mange sesonger. Pellegrini kan smile der han sitter i Kina: Seier i ligacupen, semifinale i Champions League og fjerdeplass i ligaen var kanskje ikke så galt likevel?

Der jeg ser at Askers keeper gjør en god redning, med hendene, kan jeg ikke fri meg fra tankene om tabben det var å la Joe Hart gå, og som jeg tror har påvirket denne spillergruppen mer enn de tror selv. Hart var kjernen, han VAR Manchester City. Ja, han ville ha gjort tabber denne sesongen, men han ville reddet mange skudd også. Og ikke minst: Han ville vært en leder bakerst på banen – og i garderoben.

Jeg tror den delen er undervurdert.

På Grorud kunstgress går kampen mot slutten, Isak får noen minutter, og laget scorer to mål til på den tiden og vinner 4-1. Jeg pleier alltid å gå bort til spillerne etter kamp og snakke litt med dem. Men nå? Orker ikke. Jeg vil ikke snakke med noen, og jeg snur heller og går tilbake til bilen. Der sitter jeg til Isak kommer.

Da vi har kjørt et stykke, sier jeg:

– Du er klar over at Arsenal scoret rett etter at du gikk ut av bilen?

– Ja. Jeg beklager det, pappa…

Han høres nesten ut som han har tatt på seg skylda for tapet.

Det fine med fotball er at det alltid er en ny kamp.

Isak må spille seg i form, og så er det United-kamp, før han snart skal konfirmeres.

– Hva ønsker du deg i gave, spurte jeg for en stund siden.

Ønsket han seg penger, klær, eller hva?

– Siste hjemmekampen, svarte han bare.

Da blir det sånn – City-WBA, 17. mai-feiring i Manchester og forhåpentligvis et lite plaster på såret for Isak Svegaarden og hans skadeskutte pappa.

Men FA Cup-exiten sitter fortsatt i.

For helvete.

5 svar

  1. Espen Vessang-Nielsen sier:

    Bra skrevet Svea. Trist men bra.

  2. Per Gunnar Østeraas sier:

    «Det er noe med dette City-laget som ikke stemmer».
    Ja hva er det? Bravo tilbake i mål? Hart hadde tatt det først. Kompany tilbake er godt nytt. Må bare få flere kamper, så….
    Tror vi ror i land topp 4 (selv om det er «uinteressant» for deg Svea).
    Skal på City – rags. Gleder meg stort til å se oss knuse «bondelaget» fra bygda i Manchester.

  3. Kjetil W. Brundtland sier:

    Beklager , Svea, men er nødt til å trekke litt på smilebåndet. Godt skrevet, og det begynner å bli «skremmende» dette med deg og Isak. Du ulykkesfuglen og Isak vinneren. Heldigvis er hans gode krefter sterkere enn dine forunderlige uheldige krefter. 🙂
    På noen områder er jeg rett å slett forbløffet over Pep. Må innrømme at jeg tenker at han er av og til for «genial» for sitt eget og City sitt beste.

  4. Jan Havnen sier:

    Hva er det med dommere og City denne sesongen ???
    Det er ikke de tvilsomme avgjørelsene jeg snakker om, jeg snakker om de helt opplagte situasjonene der dommerne ikke blåser for oss når de skal (les: straffe).

Legg igjen en kommentar