Fra Wyn Davies til Joe Hart … nye managere vraker hvem de vil

wyn-davies-joe-hartDet følelsesmessige rundt vrakingen av Joe Hart, fikk meg til å tenke litt tilbake. Og det er ikke akkurat første gang en nyansatt City-manager både skal ha det som han vil – og ikke nøler med å vrake supporternes favoritter.

Tvert i mot. Det er nesten en regel i Manchester City, de siste 45 årene, at elskede spillere er blitt vraket av den nyansatte manageren. Her kommer en gjennomgang av de vrakede, og et forsøk på en grunn/forklaring, i kronologisk rekkefølge.

  1. Wyn Davies – vraket av Malcolm Allison i 1972. Grunn: Måtte ha plass til Rodney Marsh.

* Francis Lee hadde hatt sin beste sesong noen gang (33 ligamål), mye på grunn av en stor, sterk spiss (Davies) som gjorde at Lee fikk mer plass i sesongen 1971/72. Men med kjøpet av superstjernen (han var det på den tiden) Rodney Marsh, måtte Malcolm Allison droppe en angriper. Valget, etter fem kamper i 1972/73, falt på Wyn Davies. Og Lee gikk fra 33 til 14 ligamål.

  1. Francis Lee – vraket av Tony Book i 1974. Grunn: Tok for mye plass, var for sterk som type.

* Lee hadde spilt med Book gjennom seks sesonger, men da Book ble manager mot slutten av 1973/74, spilte Lee sine fire siste ligakamper for City. Den sommeren ble Lee solgt til Derby – mot sin vilje. Et halvt år senere scoret Lee vinnermålet til Derby mot City på Maine Road, og den sesongen ble Derby ligamestre mens City falt sammen og ble nummer åtte.

  1. Brian Kidd – vraket av Malcolm Allison i 1979. Grunn: Allison mente Barry Silkman var bedre.

* Noen ganger mister du gangsynet. Malcolm Allison. Brian Kidd hadde scoret 44 ligamål på 97 kamper for City, og vært toppscorer de to siste årene, da Allison kom «hjem» til City. Men Allison likte ikke Kidd, mente han var ferdig og ville ha inn Barry Silkman i stedet. Ingen våget å motsi Allison, som noen måneder senere raserte hele City ved å kvitte seg med Owen, Barnes, Hartford og Watson under skrekksommeren 1979.

  1. Steve Daley – vraket av John Bond i 1980. Grunn: Bond ville ha inn en tøffere type – Gerry Gow.

* Rekordkjøpet Steve Daley fikk bare to kamper, én fra start, da John Bond erstattet Allison høsten 1980. Inn kom Gerry Gow, som til og med slapp den medisinske testen for at Bond skulle få sin mann.  Med Daley på laget vant City 24 prosent av kampene, med Gow vant City 50 prosent av kampene. Diskusjon lagt død. Daley var et år yngre enn Gow, men han kostet £ 1 437 500 mot Gows moderate £ 75 000.

  1. Populære Ian Bishop ble vraket.

    Populære Ian Bishop ble vraket.

    Ian Bishop – vraket av Howard Kendall i 1989. Grunn: For soft for Kendalls måte å vinne fotballkamper på.

* Ian Bishop var en publikumsfavoritt. En spiller, kjøpt sommeren 1989 for £ 750 000, som skulle styre Citys offensive spill. Men da City sank mot bunnen av tabellen, og Mel Machin ble erstattet av Howard Kendall, ble samtidig elegante Bishop erstattet av tøffingen Peter Reid. Publikum hatet at Bishop forsvant, men Kendall sto på sitt, bygde laget bakfra – og fikk City oppover tabellen. Sommeren etter solgte Kendall nok en favoritt, Andy Hinchcliffe, og erstattet han med Neil Pointon. Publikum hatet det, Hinchcliffe var lokal. Men Kendall fikk City videre oppover tabellen.

  1. Clive Allen – vraket av Peter Reid i 1991. Grunn: Vrien å se, kanskje var det noe personlig.

* Clive Allen var en god målscorer. Det hadde han vært i alle klubbene han spilte for, men i City ble målskye Adrian Heath foretrukket. Allen scoret stort sett da han fikk sjansen, men de ble færre og færre. Til slutt ba Clive Allen om å bli solgt. Han scoret 21 ligamål på 41 starter for City. Heath scoret fire ligamål på 61 starter. Det må ha blitt personlig mellom Allen og Reid.

  1. David White – vraket av Brian Horton i 1993. Grunn: Formsvikt?

* David White hadde, sammen med Niall Quinn, vært Citys garantist for scoringer de siste sesongene. 50 mål på 119 ligakamper hadde publikumsfavoritten og den lokale spilleren White på de tre siste sesongene, da Peter Reid ble erstattet med Brian Horton i august 1993. 11 ligakamper senere – og bare et år etter at han debuterte for England – ble White skyflet til Leeds, i bytte med David Rocastle. Byttet var ikke heldig for noen av dem.

  1. Paul Walsh – vraket av Alan Ball i 1995. Grunn: Ball skulle ha inn Gerry Creaney.

* Walsh hadde vært strålende for City i slutten av 1993/94 og i starten på 1994/95, scoret 16 mål på 53 kamper og reddet City fra nedrykk minst én gang. Men da Brian Horton ble erstattet av Alan Ball, tok det han tre kamper før Walsh ble vraket og solgt for £ 500 000 – mens Ball hentet inn Gerry Creaney fra Portsmouth for £ 1.5 M. Men der Walsh var bevegelig og rask, var Creaney overvektig og treg. Han scoret tre mål på 21 kamper for City, før han ble gitt bort i 1998. Ball solgte også publikumsfavoritten Tony Coton til Manchester United. Ball var ikke helt heldig med alt han gjorde.

  1. Colin Bell – vraket av Frank Clark i 1998. Grunn: Ville ha inn sine egne trenere.

* Ingen spillerskandale, men grunnen til at det i dag, nesten 20 år senere, fortsatt er et iskaldt forhold mellom de to gamle heltene Francis Lee og Colin Bell. For Bell mener det er Lees skyld at Frank Clark fikk lov å sparke Bell som trener i klubben. Clark var aldri populær, men ble ikke mer populær av dette valget. Lee gikk av et år senere. Bell er tilbake i klubben, men fortsatt stiller han ikke opp hvis Lee deltar i sammenkomster.

  1. Georgi Kinkladze – vraket av Joe Royle i 1998. Grunn: Royle trengte «graftere» for å overleve.

* Kinkladze var Citys desidert største stjerne. Men da Joe Royle kom inn våren 1998, for å redde klubben fra nedrykk til nivå tre i ligasystemet, tok det han fire kamper før han satte ut Kinkladze. Royle mente han ikke hadde råd til luksusspillere i den situasjonen klubben var i. Det ble dobbelt feil, City rykket likevel ned – og Kinkladze ble solgt.

  1. Shaun Goater bøttet innpå med mål, men ble aldri noen favoritt hos Kevin Keegan.

    Shaun Goater bøttet innpå med mål, men ble aldri noen favoritt hos Kevin Keegan.

    Shaun Goater – vraket av Kevin Keegan i 2003. Grunn: Keegan ville heller bruke dyrkjøpte Robbie Fowler.

* Et litt spesielt tilfelle. Goater skjøt City opp i 2002, men det virket hele tiden som det var litt mot Keegans vilje. Ikke var Goater hans kjøp, han syntes spissen var altfor klønete – og i tillegg mente han at Goater ikke holdt i Premier League. Sju mål på 14 starter viste at Keegan tok feil, men likevel kjøpte Keegan Robbie Fowler, ville bruke han selv om han var utrent og ikke i form. Litt som Davies og Marsh dette. Goater ga opp, og ble solgt sommeren 2003.

  1. Nicky Weaver – vraket av Sven-Göran Eriksson i 2007. Grunn: Klubben hadde unge keepere som skulle få sjansen.

* Nicky Weaver vil for alltid være en helt, men skader og litt dårlig innstilling hadde satt han tilbake, og han var på sitt svakeste mot slutten av 2006/07. Så da Sven-Göran Eriksson kom inn, lot han Weaver reise og satset på at Kasper Schmeichel eller Joe Hart kunne ta steget opp. Han fikk rett med tiden – begge tok lange steg og er i dag to av de beste keeperne i ligaen.

  1. Daniel Sturridge – vraket av Mark Hughes i 2009. Grunn: Hughes måtte ha inn Roque Santa Cruz.

* Fire kamper fra start fikk supertalentet Daniel Sturridge, trolig det største spisstalentet City noen gang har fått fram, før Mark Hughes lot han gå. Jo, han ville videre, men det var like mye på grunn av lite spilletid som fristelsene fra andre klubber. Hughes satset karriere og penger på en skadeplaget Roque Santa Cruz i stedet. Prestisjen var stor da Hughes til slutt betalte Blackburn £ 17 M for Santa Cruz. Det kostet han trolig jobben, mens Sturridge ble landslagsspiller i Chelsea.

  1. Robinho – vraket av Roberto Mancini i 2010. Grunn: Holdt ikke det nivået, arbeidsmessig, som Mancini forlangte.

* Tre ganger som innbytter. Det var det rekordsigneringen Robinho fikk, etter at Roberto Mancini erstattet Mark Hughes. Mancini markerte sin stil ved å selge Robinho, som noe av det første han gjorde, og erstattet han med Adam Johnson.

  1. Gareth Barry – vraket av Manuel Pellegrini i 2013. Grunn: Pellegrini ønsket spillere som flyttet beina raskere.

* I fire sesonger hadde Barry vært en av Citys viktigste spillere, i måten å spille på, på grunn av pasningssikkerheten sin. Men Pellegrini hadde bestemt seg før han kom, og Barry fikk aldri en sjanse. Han ble lånt til Everton, og senere solgt, mens Pellegrini fikk inn kjappere Fernandinho og vant ligagullet i 2014.

Nå er det altså Josep Guardiola sin tur til å markere revir – ved å vrake Joe Hart, Citys keeper gjennom ni sesonger. Erstatteren blir trolig Claudio Bravo.

Relaterte saker

19 svar

  1. Kjetil W. Brundtland sier:

    En del av de historiene smerter forsatt når de blir fortalt, Svea. Hart kjenner jeg på nå. Ikke godt. Forhåpentligvis ender det godt for begge parter. Hart fortjener suksess hvor enn han måtte ende opp. Så for han heller tåle en dårlig dag mot City…

  2. Svea sier:

    Dette er en gjennomgang av andre tilfeller, for å vise hvor viktig det er for managere å få inn sine typer og ikke ta hensyn til hva som har vært. Dette er ingen ny blogg om Joe Hart. Det er jeg ferdig med. Men boikotten fortsetter.

  3. Sveinung Myhre sier:

    Støtter først og fremst Manchester City fc,men som jeg skrev litt tidligere er jeg sur på måten Joe HART er behandlet føler at han ikke har fått en reell kjanse etter em og etter på ha sett fotarb. til Willy mot Steua synes ikke jeg det var så mye bedre en Hart har gjort før, dette er ikke noen kritikk eller sverting av Willy ,da jeg støtter alle City spillere som tar på seg den lyseblå drakten,det være seg Aguero, Bony etc, og ja Svea jeg er så gammel at jeg husker en del av de avgjørelsene når det gjelder kjøp og salg er og enig at MC livet går videre, men fortsatt vonbråten MC 4ever Myhren

  4. John Askildt sier:

    Oj oj oj denne hadde jeg gjemt. Francis Lee my old time hero. Vi var noen FÅ City die hard fans, på barneskolen, long way back then … Gjett om det ble nevt fra gutta som holdt med Derby ? Oj oj still hurts!
    Bortsett fra det, enig at hensynet til klubben er viktigst, men om Hart må gå, som har vært der for klubben, så har jeg ingen gode følelser for det. Enig med Svea her

  5. Kjetil W. Brundtland sier:

    En jeg derimot gleder meg til vandrer ut portene er Yaya. Tiden for hoftefeste i toppklubber er over en gang for alle. Har aldri klart den siden ved Yaya, og klarte det ikke på engang medspillere, som trener eller å være vitne til som tilskuer. Smidige andvendige spillere som er topptrente er melodien hos Pep. Kan ikke si meg mer enig. Nå er det full rulle med dedikerte utøvere. Noe annet kommer det ikke å finnes på City så lenge Pep er ved roret. DET liker jeg. Kan hende vi taper en gang i blant, men ikke fordi vi ikke gidder eller ikke har dagen. Pep er TRENER med store bokstaver.!

Legg igjen en kommentar