Endelig – «Cruyff» er i City

pep-guardiola-manchester-city_fxqohgp2ules17dfgzju706i9Da Johan Cruyff kom tilbake til Barcelona som trener, tok han en kikk på en B-lagstrening. En tynn, liten spiller fanget oppmerksomheten hans. – Hvem er det? spurte Cruyff. Han fikk navnet, men også beskjed om at spilleren ikke var god nok. – Han skal opp i A-stallen, svarte Cruyff – og snudde på hælen.

Spilleren var Josep Guardiola. Et år senere var Guardiola hjernen i Cruyffs lag, spillepunktet, han som forsto tankene til treneren aller best, aller raskest.

Et blikk var nok for Johan Cruyff, som det hadde vært gjennom hele spillerkarrieren hans. Det var det som skilte han fra resten, både for Cruyff og Guardiola.

Blikket. Hjernen. Tankene. Fotballforståelsen. Forståelsen for mennesket og menneskets sinn og væremåte.

Johan Cruyff fra tiden i Barcelona

Johan Cruyff fra tiden i Barcelona

Johan Cruyff var alltid min største fotballhelt. Større enn både Keegan, Bell og Dennis Tueart. Hvis du så Hal Robson-Kanu finte ut tre mann før han scoret mot Belgia fredag, så ser du en av grunnene. Robson-Kanu tok Cruyff-finta, den Johan Cruyff fant opp på slutten av 1960-tallet – og som fortsatt lever i beste velgående.

For hvem andre har en finte oppkalt etter seg?

Ingen. Selvsagt.

Det finnes bare én Johan Cruyff. Han som redefinerte fotballspillet og hvordan det skal spilles. Der intelligens og ballkontroll dominerer.

Jeg ler fortsatt av historien om da bussjåføren til Barcelona hadde kjørt seg vill. Han ante ikke hvor han var og hvor hotellet lå. Cruyff, som heller aldri hadde vært i området før, gikk rolig fram til sjåføren, satt seg ved siden av han og geleidet han fram til hotellet, som den selvoppnevnte veiviseren han var.

Det kalles kanskje intuisjon. Flaks? Kanskje. Men det handler om å være til stede, fokusere, renske hjernen – og tenke klart.

I Cruyffs fotspor gikk en sped midtbanespiller, en spanjol ved navn Josep Guardiola. Han fanget opp hver detalj, hvert ord, stilte spørsmål og prøvde å forstå hvordan Geniet tenkte. Først som spiller, deretter som trener.

Etter å ha vært hjernen i kanskje det beste Barcelona-laget noen gang, rundt 1990, tok Guardiola etter hvert ansvaret for reservelaget, eller Barcelona B som det kalles. Cruyff var alltid tilgjengelig, som mentor. Og da Barcelona følte at Frank Rijkaard hadde gått seg litt vill som sjef for A-laget, kalte de på Guardiola.

Cruyff, stadig med flere fingre med i Barcelona-spillet, sa at Guardiola var klar.

Og da ble det sånn.

Bare 37 år gammel ble Guardiola sjef for Barcelona, og skapte det beste Barcelona-laget gjennom historien, faktisk bedre enn det laget han selv spilte på.

«Har du ballen, kan ikke motstanderen score», var et av Johan Cruyffs manifester. Det ble kalt tiki-taka, et uttrykk Guardiola hater i dag. For du skal ikke ha ballen for bare å ha den, du skal ikke spille pasninger for pasningens skyld. Dette er noe misforstått i Cruyff- og Guardiolas verden. Det handler om å dominere spillet, men det handler om å skape, sjanser og mål.

Noe av det som skilte Ajax- og Nederlands lag, som Cruyff spilte på, fra de andre lagene var to ting: ballsikre spillere over hele banen – og bytte av posisjoner. Derfor ble Ajax best. Derfor ble Nederland best. Og derfor ble Barcelona, med Cruyff som både spiller og trener, best.

Når Josep Guardiola nå kommer til Manchester City, blir en liten drøm oppfylt for meg. Drømmen var Cruyff, den gangen Francis Lee ansatte Alan Ball. Og drømmen var alltid Cruyff. At Geniet skulle komme til min klubb, litt som da min engelske favorittspiller Mike Channon fra Southampton, ble kjøpt av min klubb, Manchester City.

Men Cruyff ble utopi. Han hadde gjort sitt i manager-rollen.

Johann Cruyff gikk bort i mars i år

Johan Cruyff gikk bort i mars i år

Samme år som Cruyff dør (jeg gikk med sørgebind i to dager) tar altså eleven hans over Manchester City. Og fører Cruyffs (og selvsagt sine egne) tanker videre – for å gjøre Manchester City like sterke som Ajax, Nederland og Barcelona var (og er).

Jeg vil alltid tenke på Johan Cruyff når jeg ser Josep Guardiola. Også i City. Fordi jeg vet at fotballtankene hans lever videre i verdens beste manager, han som har vunnet seks ligagull av sju mulige på A-lagsnivå (tre av fire i Barcelona, tre av tre i Bayern München), han som flytter på spillere du kanskje trodde sto fast som høyreback. I Barcelona flyttet han Javier Mascherano ned som stopper, og fikk en av verdens beste. Han flyttet Leo Messi inn i midten og fikk målorgie. Han brukte midtbanespillere over alt og dominerte omtrent samtlige fotballkamper han ledet.

I Bayern München flyttet han verdens beste høyreback, Phillip Lahm, inn som sentral midtbanespiller og midtbanespiller Javi Martinez ned som stopper. Han gjorde Jerome Boateng til verdens beste igangsetter av en midtstopper og han utfordret hele systemet i det som kanskje har vært verdens beste fotball-lag de siste årene.

Så bli ikke overrasket hvis han flytter noen City-spillere til posisjoner du kanskje ikke tenkte at de passer i. Guardiola er foran deg i tankene – uansett.

Pep Guardiola - den nye "Johan Cruyff"

Pep Guardiola – den nye Johan Cruyff

For med Josep Guardiola så får du den største fotballtenkeren. Han lover ikke trofeer, men han lover at publikum blir lykkelige. Han lover å ta ansvar, han flykter ikke, han lar spillere få sjansen – og han tar støyten for dem.

Det eneste Josep Guardiola ikke aksepterer er spillere som ikke prøver – nok. Da er det rett ut. Og han aksepterer ikke at egoer overstyrer Laget. Da er det også rett ut. Som det var med både Samuel Etoo, Deco og Ronaldinho i Barcelona.

Guardiola vet selv hvorfor han fikk sjansen som ung spiller, selv om han var liten og tynn. Det har han aldri glemt. Så vit at han kommer til å se nøye på unggutta – og at størrelsen ikke betyr all verden.

Bare du kan behandle ballen.

Som Cruyff.

Endelig er «Johan Cruyff» i Manchester City.

Jeg er glad jeg får oppleve det.

Relaterte saker

12 svar

  1. Svein Ola Bråthen sier:

    Fantastisk skrevet…..Jeg blir helt rørt og Gud bedre en gleder seg til sesongstart!

  2. Tor Sønsteby sier:

    Var større fan av Ajax enn City er periode på 70 tallet, selvsagt var Cruyff den beste, men min personlige favoritt var Barry Hulshoff. Har ikke sett noe lag dominere så mye noengang før Barcelona utgaven for noen år siden toppet det da dette med blant annet å totalt utspille man u i CL finalen. Håper Pep kan få oss i nærheten av det spillet/innsatsen. Ville vært en drøm. Godt skrevet igjen Svea.

  3. Marius Skagseth sier:

    Velskrevet og medrivende lesning.

  4. Per Arve Stenødegård sier:

    Som den fødde pessimisten eg er så er eg redd andre ledere i dette gamet i større eller mindre grad er i ferd med å catch up with him og hans spillerfilosofi , i det hele tatt har mer forstått hvilke knapper som må trykkes på for att sangkoret skal overgå seg selv i samstemt synging på regular basis.

  5. Kjetil W. Brundtland sier:

    Topp kvalitet , Svea, som alltid. Blir en meget spennende sesong både på banen og på benken, meget.

  6. Knut Espen Svegaarden sier:

    Takk for alle gode kommentarer her. Jeg ble bare glad da jeg så Guardiola på TV tidligere i dag. Det er noe med han. En ro, ureddhet og styrke som du sjelden ser hos managere.

  7. Ove K. Kjølstad sier:

    Det var en perfekt beskrivelse. Nesten. Følelsen var i alle fall perfekt. Cruyff var og forblir kongen. (Si ikke noe annet…) De andre måtte stille seg bak i køen. Enten de het Lee, Best, Keegen eller Beckenbauer. Bare så bittert at det det var han siste som løftet trofeet. Den eneste som gikk foran var Pele, men ikke nødvendigvis fordi han var best.
    Pussig det der at jeg hadde favorittlag i hvert land. Den gangen så jeg ikke det som i dag er den åpenbare koblingen mellom mine gamle favorittlag Ajax, Barca og City.
    Du glemte «total fotball». Alle skulle kunne spille alt. Om Cruyff var sjefen for «totalfotball», så lurer jeg på om ikke Pep i dag kan kalles for «totalt fotball».

Legg igjen en kommentar