Fra Swift til Hart – her er Citys 20 førstekeepere

sveaManchester City har faktisk ikke hatt flere enn 20 keepere som kan kalle seg førstekeeper i klubben på de siste 83 sesongene. Jeg har sett litt på de ulike keeperne, i og med at Joe Hart har vokst seg fram som en stor favoritt hos meg.

Her er de 20 førstekeeperne siden 1933:


Archive-120246

Frank Swift – 1933-49. Ni sesonger som førstekeeper. 376 kamper

* Swift ble kjapt legendarisk for sine svære hender. Mange mente de var like store som stekepanner, der Citys keeper kastet ballen over midtbanen etter å ha fanget den med enkelthet. Swift var Citys første, store keeper, og regnes fortsatt som en av de tre beste i klubbens historie. Karrieren ble noe ødelagt av krigen, men Swift fikk med seg 19 landskamper for England, og ble historisk da han i sin tid ble den første keeperen som har vært kaptein for England. Etter karrieren ble han journalist i News Of The World, og Swift jobbet tett med Manchester United. Så tett at han var blant journalistene som var med på flyturen den ulykksalige dagen i februar 1958, der Swift var en av mange som mistet livet.

Bert Trautmann – 1949-62. 13 sesonger som førstekeeper. 545 kamper.

* Er Swifts historie sterk, så er etterfølgerens enda sterkere. Trautmann var den tyske krigsfangen og fallskjermhopperen som slo seg ned i Manchester-området etter krigen – og ble oppdaget av Manchester Citys speidernett. Tross massive protester fra supporterne, valgte City-manager Jock Thomson å satse på tyskeren. Og med tiden snudde stemningen på Maine Road, fordi Trautmann både var en glimrende keeper og en flott person. Historien hans ble selvsagt ikke dårligere av at han fullførte FA-cupfinalen i 1956 med brukket nakke. Selv ante han ikke hvor skadet han var. Det ble først oppdaget dagen etter finalen. Syv måneder senere var Trautmann tilbake i City-målet, der han spilte seks sesonger før han ga hanskene fra seg for godt.

Harry Dowd 1

Harry Dowd – 1962-69. Seks sesonger som førstekeeper. 219 kamper.

* Legenden hevder at manager Joe Mercer før kampene sa til Dowd: «Harry, i dag spiller vi mot Arsenal. Det er de i rødt.» Rørlegger Dowd hadde den nesten umenneskelige oppgaven det var å erstatte Bert Trautmann. Men den lille, spretne keeperen klarte seg bra, selv om han ikke var interessert i fotball. Men Dowd ble historisk på to måter: Han slapp inn 10 mål på sine to første kamper for City – og han scoret mål. Mot Bury, i 1964, brakk Dowd fingeren, og dette var på den tiden det ikke var lov med innbyttere. Så Dowd kom inn igjen, med armen i fatle, spilte spiss – og scoret på en retur etter et skudd fra Derek Kevan. Dowd mistet plassen sin på City-laget flere ganger, men vant den igjen – og ble FA-cupmester i 1969.

alan-ogley

Alan Ogley – 1964-65. Én sesong som førstekeeper. 57 kamper.

* Ogley delte keeperjobben med Dowd i den elendige 1964/65-sesongen (spilte 21 kamper hver) i 2. divisjon. Kalt «Mr Magoo» på grunn av det mange mente var en keeper som nærmest var blind… Nå var det neppe så ille, men Ogley gjorde såpass mye rart at mange lurte på om keeperen rett og slett ikke så godt. Ogley var Citys keeper i den første sesongen gjennom historien der juniorlaget kom langt i cupen, 1963/64, der Manchester United stoppet City i semifinalen.

mulhearn

Ken Mulhearn – 1967/68. Én sesong som førstekeeper. 62 kamper.

* En merkelig karriere – kun 62 kamper, kun førstekeeper i én sesong – men det ga ligagull. Mulhearn, en middelmådig keeper kjøpt fra Stockport, benyttet sjansen da Dowd mistet formen, og sto de siste 33 ligakampene da City vant seriegull i 1968. Mistet plassen kjapt igjen sesongen etter, etter flere tabber i en kamp i Europa, og kom aldri tilbake.

joe-corrigan

Joe Corrigan – 1969-83. 12 sesonger som førstekeeper. 603 kamper.

* Etter min mening fortsatt Citys beste keeper gjennom den nyere historien. Corrigan var den unge, lokale gutten som Malcolm Allison hadde voldsom tro på. Startet bra, havnet i et voldsomt uføre med vektøkning, tabber, dårlig selvtillit – og mistet plassen i snaut to sesonger på det. Kom voldsomt tilbake etter en kjeveoperasjon. Myten vil ha det til at Corrigan kun spiste suppe i den tiden, og at kiloene derfor raste av han… kom uansett tilbake mot slutten av 1974/75-sesongen, og ga deretter ikke fra seg hanskene på åtte år. Ble faktisk bare bedre og bedre, og hadde hatt langt flere enn de ni landskampene han fikk hvis det ikke hadde vært for at konkurrentene het Peter Shilton og Ray Clemence. Banens beste i alle de tre siste finalene han spilte, i 1976 og 1981.

keith-mcrae-manchester-city

Keith MacRae – 1973-75. To sesonger som førstekeeper. 72 kamper.

* Ble verdens dyreste keeper da han ble kjøpt fra skotske Motherwell for £110 000 i 1973. I Skottland hadde MacRae jobbet som sportsjournalist parallelt med keeperjobben. Den rødhårete mannen var et stort talent, tippet til å bli Skottlands neste landslagskeeper. Sånn gikk det aldri. MacRae var en OK keeper, men som Joe Corrigan sa etter å ha sett han på noen treninger: – Her skal jeg inn igjen på laget. Han er ikke bedre enn meg. MacRae sto ligacupfinalen i 1974, og var stort sett nummer en i to sesonger, før en skade og formsvikt sørget for at Corrigan igjen fikk sjansen. Den ga han aldri fra seg igjen.

alex-williams

Alex Williams – 1983-85. To sesonger som førstekeeper. 125 kamper.

* Ble Citys første, fargede A-lagskeeper da han debuterte i 1981. Da Keith MacRae ble solgt, rykket Williams opp som utfordrer til Joe Corrigan. Da Corrigan dro i 1983, fikk Williams sjansen. Han sto meget godt i de to sesongene i 2. divisjon, men fikk trøbbel med ryggen og måtte etter hvert gi seg. Williams sto i juniorfinalen i 1979 og 1980, og kunne nådd langt hvis skadene ikke hadde stoppet han.

Eric Nixon – 1985-88. To sesonger som førstekeeper. 84 kamper.

* Nok en lokal keeper, men ikke så god som Alex Williams. Fikk sjansen da Williams ble skadet, og holdt stort sett plassen sin i to sesonger. Men det ble tidlig klart at dette ikke var den keeperen City trengte for å komme seg tilbake til toppen av engelsk fotball.

Sport. Football. pic: circa 1983. Perry Suckling, Coventry City goalkeeper.

Perry Suckling – 1986-87. Én sesong som førstekeeper. 46 kamper.

* Mellom to Nixon-sesonger, så sto Perry Suckling i nedrykksesongen 1986/87. Suckling-legenden er spesiell: Han hadde alltid med seg en bibel som han la ved den ene stanga før kampen startet. Suckling tok altså med seg sin kristne overbevisning ut på banen, uten at det virket som det hjalp i særlig grad …

andy-dibble

Andy Dibble – 1988-90. To sesonger som førstekeeper. 137 kamper.

* Egentlig en veldig god keeper, men tabbene felte han i City. Dibble kom som ligacupmester fra Luton, og var sett på som et stort keepertalent. I City var han mye skadeplaget, tabbeplaget – og til slutt endte legenden med et NRK-klipp fra en tippekamp mellom City og Nottingham Forest, der Gary Crosby header ballen ut av armene til Dibble og setter ballen i mål mens keeperen ser ekstremt dum ut der han står og gestikulerer. Slik endte Dibbles City-karriere – da Tony Coton ankom. Dibble ble imidlertid værende i City helt fram til 1997, men fikk svært få kamper etter de to første sesongene.

Coton

Tony Coton – 1990-95. Fem sesonger som førstekeeper. 194 kamper.

* Høyt oppe på lista over gode City-keepere. Coton ble kjøpt for en million pund av Howard Kendall før 1990/91-sesongen, og viste med en gang hvilken forsterkning han ville bli. Sikker og trygg i alt han foretok seg, var det bare de evinnelige skadene som gjorde at City-karrieren ble litt start-stopp-start hele veien. Da Alan Ball kom inn, stolte han ikke på Cotons skadehistorikk og kjøpte en ny keeper, Eike Immel. Tony Coton er kanskje den beste engelske keeperen som ikke har fått en A-landskamp.

immel

Eike Immel – 1995-96. En sesong som førstekeeper. 50 kamper.

* Tyskeren var i VM-troppen i 1986 og EM-troppen i 1988. En solid keeper, som ikke gjorde mye feil i sin ene sesong i Manchester City. Ble aldri veldig populær, fordi supporterne foretrakk Tony Coton. Det gjorde ikke manager Alan Ball.

martyn-margetson

Martyn Margetson – 1996-98. To sesonger som førstekeeper. 59 kamper.

* Margetson var egentlig en ganske god keeper, som ung. I City ble han dessverre kastet innpå da laget var for dårlig, og keepersituasjonen var katastrofal. I 1996/97, i 2. divisjon, var Margetson en av fire keepere City brukte. Han spilte flest kamper, 17. Sesongen etter startet han som førstekeeper, men mistet plassen til innkjøpte Tommy Wright underveis. Martyn Margetson kom gjennom Citys ungdomssystem, men fikk dessverre aldri vist hva han dugde til. Han sto i mål i de – kanskje – verste sesongene i Manchester Citys historie.

Nicky-Weaver

Nicky Weaver – 1998-2007. Førstekeeper i fem sesonger. 207 kamper.

* Weaver er en helt. I de to opprykksesongene i 1999 og 2000, var han helt fenomenal. Weaver hadde en reaksjon jeg sjelden har sett maken til, og han slo til med en hel haug av dem da City trengte dem som mest til å gå fra 3. divisjon til Premier League på kortest mulig tid. Til tider minnet han mer om en håndballkeeper enn en fotballkeeper, der han reddet med alle kroppsdeler. Ble selvsagt en enorm helt etter opprykksfinalen på Wembley i 1999. Seiersrunden hans er legendarisk. Ble et offer for sin egen suksess, tok litt av, la på noen kilo, fikk skader, og ble aldri den stabilt gode toppkeeperen mange trodde. Dessverre.

Peter Schmeichel – 2002/03. Førstekeeper i en sesong. 31 kamper.

* Det ble med den ene sesongen, men det var moro å se en 39-åring i målet som var så selvsikker og god som Schmeichel fortsatt var. Kom knapt opp av senga, på grunn av en dårlig rygg, men sto likevel en veldig god sesong, der spesielt kampene på Anfield (City har fortsatt ikke vunnet der siden), og måten han psyket ut Gary Neville på i tunnelen før møtet med United i den siste Maine Road-klassikeren, var virkelig verd å få med seg.

david_seaman_1

David Seaman – 2003/04. Førstekeeper i en sesong. 26 kamper.

* Kevin Keegan prøvde å gjøre sin tredje olding-signering på tre sesonger (Pearce og Schmeichel de to første), men denne gangen gikk det galt. Seaman var ferdig, det så vi tidlig. Men Keegan tviholdt på han i både England og Europa i mer enn en halv sesong, før han endelig innså at City trolig ville rykke ned med Seaman i målet… Trolig den dårligste førstekeeperen City har hatt, og også den med færrest kamper totalt.

david-james

David James – 2004-06. Førstekeeper i to sesonger. 100 kamper.

* Signeringen som reddet Citys kontrakt i 2004. James sto som en vegg i de 100 kampene han valgte å vie til Manchester City. Han var kjent for tabbene, men i City var super-redningene langt flere enn tabbene. I en kamp mot Chelsea spilte han til 10 på VG-børsen. Med James bakerst og Dunne/Distin foran ham, så City faktisk ut som et litt vanskelig lag å score på i to og en halv sesong. Rastløse James ville videre, men han rakk å spille spiss i noen minutter, og skaffet straffespark, da City jaktet Europa-plass i 2005.

Shay Given, Manchester City goalkeeper

Shay Given
– 2009-10. Førstekeeper i en sesong. 69 kamper.

* Da Mark Hughes ikke stolte nok på en ung Joe Hart, hentet han rutinerte Shay Given fra Newcastle. Given spilte til tider fantastisk i City-målet i den drøye sesongen han fikk sjansen. Han var høyt og lavt og løftet City inn blant de beste. Samtidig var ikke alle overbevist, mest på grunn av høyden hans. Og da han ble skadet mot Arsenal mot slutten av 2009/10-sesongen, og Joe Hart hadde gjort det glimrende på lån i Birmingham den sesongen, ble det plutselig en åpen kamp om keeperplassen i City igjen. Given tapte. Etter en sesong på benken, ble han solgt til Aston Villa.

Joe Hart Manchester City

Joe Hart – 2007-16. Førstekeeper i åtte sesonger. 341 kamper.

* Var opp og ned, som de fleste unge keepere, lenge. Men da han kom tilbake fra låneperioden i Birmingham, og fikk sjansen i serieåpningen mot Tottenham i august 2010 (23 år gammel), så Hart seg aldri tilbake. Han har vært eksepsjonelt god – lenge. Jo, han har hatt blundere, hvem har ikke det, men det er liten tvil om at Hart er blant de fem-seks beste keeperne i Europa nå. Han har reaksjon, han er svær (det var en av grunnene til at Mancini vraket Given og satset på Hart), og han er sterk mentalt. I tillegg virker han å være en lederfigur, en som går foran i både trening og kamp – og utenfor banen. Her kan City ha en toppkeeper i 10 år til, om klubben og Hart ønsker det.

4 svar

  1. Arne Persson sier:

    En utrolig samling keepere! Corrigan er en av mine store helter, ingen tvil om det!
    Jeg var også så heldig at jeg var til stede på Maine Road da Peter Schmeichel sto i mål. Jeg satt rett bak mål, og hadde Peter bare noen meter unna i første omgang. Jeg ble ekstremt imponert over hvor nøye han tok oppvarmingen. Han holdt på i evigheter før kampen! I tillegg var han SJEF med store bokstaver under kampen. En ekstrem autoritet!

  2. Kjetil W. Brundtland sier:

    Jeg var tenkt å skryte av Hart, men lar være. Kamp mot Real i morgen 😉 Skryter jeg av ham før den spiller han ræva….Garantert ! Hart er drittdårlig.

  3. Knut Espen Svegaarden sier:

    Litt språk-forskning: De fleste «skryter» av folk. Hele tida. Vet dere egentlig hva skryt betyr? «Overdreven ros». Husk på skrytepaven. Neppe spesielt positivt navn… Godt råd: Ros folk, ikke skryt.
    Mer var det ikke.
    Jo, forresten: Jeg tar med Isak til Manchester til helgen. Mot Arsenal. No pressure there, Isak…

Legg igjen en kommentar