Manchester Citys nyere historie – del 2: 1973-79

sveaDe som var på Maine Road 2. juledag 1977, husker fortsatt det høyeste brølet på stadion gjennom tidene – da Colin Bell gjorde comeback etter et drøyt år ute av spill.

Malcolm Allison hadde reist, og med han forsvant minnene om en suksess som hadde vart i sju sesonger. Johnny Hart, gammel spiller og senere en del av støtteapparatet rundt Mercer og Allison, tok over – selv om han ikke ville.

johnny-hart

Johnny Hart

Det varte ikke lenge. Hart hentet «hjem» Denis Law, og sørget for at City startet sesongen 1973/74 med tidenes angrepsrekke, Summerbee, Bell, Lee, Law og Marsh, før han ble sjuk – og Citys nyvalgte styreformann Peter Swales måtte ut på markedet for første gang.

Det skulle langt fra bli den siste manageransettelsen Swales gjorde.

Inn kom Ron Saunders, en slags sersjantmajor, som gjorde seg upopulær blant de etablerte spillerne med en gang. Swales mente City, under Saunders, var rustet til mer suksess enn de var under Mercer og Allison.

Han tok feil. Heller ikke det for siste gang.

ron-saunders

Ron Saunders ble ikke lenge i City

Saunders var en flink mann. Det er neppe tilfeldig at han senere fikk stor suksess i Aston Villa, der han vant både ligaen, serievinnercupen (selv om han ikke ledet laget i finalen) – og to ligacuper. Men i City, med den rutinerte og etablerte gjengen, lyktes han ikke. Saunders ble motarbeidet, og selv om han tok City til ligacupfinalen i 1974, så var det bare et spørsmål om tid før Swales måtte bite i seg sine ord om suksess.

Heller ikke det skulle bli siste gangen han måtte gjøre.

Det var neppe Swales ideelle løsning, men Tony Book overtok som manager. Han kjente klubben, som kaptein fra 1967-73, og senere som Saunders assistent. Og sakte, men sikkert klarte Book å skape/lage et lag som nærmet seg toppen av engelsk fotball igjen, etter to-tre sesonger i ingenmannsland, med masse intriger, uro og dårlig oversikt. Da Book overtok våren 1974, var han klubbens femte manager siden 1971 og allerede den tredje manageren siden Peter Swales overtok som formann …

Tony Book

Tony Book – fra spiller til manager

Tony Book hadde spilt med de fleste av spillerne selv, og det var ingen enkel oppgave han hadde tatt på seg. Book kvittet seg først med Francis Lee, deretter med Mike Summerbee. Dennis Tueart kom fra Sunderland våren 1974 (kjøpt av Saunders), og Book fylte på med – først – Asa Hartford, så Joe Royle, deretter Dave Watson – og da Brian Kidd ble hentet sommeren 1976, hadde Book endelig fått sitt ideallag.

Han manglet kun en spiller – Colin Bell. I Manchester Citys rike historie er dette et sårt punkt. Lee var erstattet (Royle/Kidd), Summerbee det samme (Tueart/Peter Barnes), Watson hadde tettet igjen forsvaret, Joe Corrigan hadde slanket seg og blitt landslagskeeper – og det grodde i junioravdelingen. Den eneste spilleren det ikke nyttet å erstatte var Colin Bell.

Så der City blir stående igjen med en 2. plass og en 4. plass fra 1976/77 og 1977/78 – ser de fleste at City trolig hadde vunnet to ligagull til hvis Colin Bell ikke hadde blitt stygt skadet i november 1975.

For så viktig var denne spilleren. Du fant ikke hans like. Bell scoret 10-15 ligamål fra sin midtbaneposisjon hvert år fra 1967-75. Og han var på sitt aller, aller beste akkurat da han ble skadet, 29 år gammel. Bell hadde bedre kondisjon enn alle maratonløperne i England, han løp fortere, han hoppet høyere og han var en mester i å komme seg inn i feltet og score mål.

Så akkurat da Book hadde fått satt sammen sitt mesterlag, så forsvant den viktigste brikken. Han prøvde med Tommy Booth på midtbanen, han kjøpte Jimmy Conway fra Fulham, Colin Viljoen fra Ipswich, egenproduktene Gary Owen og Paul Power gjorde jobben. Men ingen kunne erstatte Bell.

colin_bell_classic

Ingen over, ingen ved siden. Colin Bell

Han var den som manglet. Trolig hadde City vært nær ligagullet allerede i 1975/76 med en frisk Bell hele sesongen. Det ble med ligacuptriumfen, 28. februar 1976, med Bell på tribunen. Sesongen etter spilte ikke Bell en eneste kamp, da City gjorde sin beste ligasesong mellom 1968 og 2012. Det er ingen tvil om at han hadde vippet gullet i Citys favør, der Liverpool vant med ett poeng.

Sesongen etter var City også godt med. Kjøpet av landslagsangriperen Mike Channon virket fornuftig, selv om det aldri ble noen suksess, unggutta Barnes, Owen og Power hadde tatt nye steg, Kidd scoret mål for moro skyld – og så gjorde Bell comeback 2. juledag 1977. At Dennis Tueart scoret nok et hattrick og City vant 4-0, er det ikke så mange som husker. De husker Bells comeback, til et jubelbrøl du kunne høre på andre siden av Manchester. Ikke et øye var tørt på Maine Road.

Kongen var tilbake.

Og City gikk inn i en seiersrekke som førte dem helt opp i ryggen på ligaleder Nottingham Forest.

Problemet var at Bell ikke var den samme. Skadene hadde ødelagt. Steget var borte, han haltet mer og mer. I tillegg ville Tueart plutselig bort. Han følte seg ikke verdsatt, og med Bell på halv maskin og Tueart i USA, sluknet City – og endte på fjerdeplass.

peter-swales

Peter Swales

Og dermed var en ny æra over for Manchester City. Sesongen 1978/79 startet tungt, selv med rekordkjøpet Paul Futcher nå ved siden av Dave Watson i midtforsvaret. Det gikk så langt at Peter Swales nok en gang trykket på panikknappen i januar 1979. Tålmodigheten med Book var borte, og Manchester United var på vei opp og fram.

Så hva gjorde han?

Hentet tilbake Malcolm Allison – selvsagt.

Hvordan det gikk, kan du lese om i neste episode …

4 svar

  1. Finn Harald Rode Olsen sier:

    Veldig bra skrevet. Husker den tiden godt.

  2. Per Arne Andreassen sier:

    Fantastisk!!

  3. Per Arve Stenødegård sier:

    Dette var vår tid 🙂
    De vekkastede muligheters tidsepoke for City

Legg igjen en kommentar