Citys beste – og dårligste – managere

sveaMed Joseph Guardiola på vei inn i Manchester City, har jeg sett litt på klubbens managerhistorie de siste 50 årene, og rangert de 10 beste – og de 10 dårligste – som har ledet klubben i trening og kamp.

Her er min bunnliste – de 10 dårligste (den verste står sist):

  1. Malcolm Allison – periode 1.

Tok mer og mer over styringen fra Mercer i 1971/72 – og fortsatte som enehersker da Mercer dro til Coventry. Det fungerte dårligere og dårligere, og til slutt sa han opp og dro til Crystal Palace.

  1. Stuart Pearce

Var frisk da han overtok etter en desillusjonert Keegan i 2005. Men siden ble det tyngre. Og tyngre. Til slutt scoret ikke City mål. Og det var et under at klubben ikke rykket ned.

  1. Brian Horton

Morsom type, som ville spille morsom fotball. I blant var det gøy også, og Horton var på et vis sin tids Pellegrini. Men naiviteten ødela mye. Å spille 4-2-4 mot Manchester United på Old Trafford, for eksempel. Ble 0-5.

  1. Johnny Hart

Hentet Denis Law. Og prøvde å gjøre en jobb, av kjærlighet til klubben da Allison sa opp. Men orket ikke presset, ble sjuk – og ga seg før han fikk startet på noe, egentlig.

  1. Frank Clark

Clark hadde ingen lett oppgave, overta et City i fullstendig kaos. Men han klarte heller aldri å løfte klubben mot et opprykk, som burde vært en selvfølge.

  1. Jimmy Frizzell

* Søvnige Jimbo klarte ikke å redde City etter at Billy McNeill stakk til Aston Villa. Han var rett og slett ikke flink nok.

  1. Steve Coppell

* At han bare er “fjerde verst” forteller alt om hvor ille mye har vært. Kom, tapte – og dro. I løpet av 33 dager.

  1. John Benson

* Vant knapt en kamp i den korte perioden han var manager for City, og tok klubben ned. Katastrofe.

  1. Alan Ball

* Selvhøytidelig fyr, som klarte å rykke ned med en ganske god tropp, bestående av spillere som Quinn, Curle, Coton og Rösler.

  1. Malcolm Allison – periode 2.

* Ødela et av tidenes beste City-lag i løpet av en sommer. Det er faktisk så vilt at det nesten er imponerende.

malcolm-allisonMalcolm Allison – mannen som solgte unna alle Citys beste spillere sommeren 1979

Topplisten – de 10 beste (den beste står til slutt):

  1. Billy McNeill

* Kom til et konkursbo etter nedrykket i 1983, og gjorde en god jobb med få ressurser, fikk City opp igjen, brukte spillere fra junioravdelingen, og klarte seg bra – til motivasjonen forsvant og han følte han ikke kom lenger i 1986.

  1. Peter Reid

* Overtok et meget godt grunnlag, lagt av Kendall, og førte City til to femteplasser. Hadde også et godt mannskap, og viste senere i Sunderland at han kunne sette sammen lag. Ble feilaktig sparket.

  1. Joe Royle

* Var rett mann, da han kom i 1998. Bare synd han ikke kom før. Førte City til to opprykk og halvannet nedrykk, og med Royle som sjef fikk City tilbake litt av anstendigheten. God – til et visst punkt.

  1. Kevin Keegan

* Som med Royle: Rett mann til rett tid på rett sted. Keegan var mannen som tok City til et nytt nivå, eller tilbake der klubben hadde vært for ti år siden. Gjorde en god jobb med små ressurser, en dårligere jobb når han fikk penger. Gikk lei og sa opp i 2005.

  1. Howard Kendall

* Undervurdert. Meget skarp fotballhjerne, før alkoholen tok han. Da Kendall kom til City i 1989, var han den mest ettertraktede manageren i engelsk fotball. Han gjorde City til en tittelkandidat igjen, før han – dessverre – ble fristet av sin gamle klubb Everton etter under et år som City-sjef.

  1. Tony Book

* Citys periode fra Book overtok (1974) og til Malcolm Allison kom tilbake i 1979, er den mest suksessrike tiden i klubbens historie mellom Mercer og Mancini/Pellegrini. Book gjorde mange gode kjøp, og løftet City tilbake blant de beste lagene i engelsk fotball, etter en tung periode fra 1972-74.

  1. Manuel Pellegrini

* To trofeer, og en fotball som iblant var en nytelse. Det er ingen tvil om at Pellegrini vil stå igjen som en manager de fleste vil huske med et smil. Det er også en oppfatning om at City burde vunnet enda mer, hvis Pellegrini hadde vært litt mindre naiv i stilen.

  1. John Bond

* Overtok et lag som lå på bunnen av tabellen, høsten 1980. Et halvt år senere hadde han snudd klubben fullstendig på hodet, til en trygg plass på tabellen, semifinale i ligacupen og finale i FA-cupen. Det er godt gjort. Sesongen etter ledet City ligaen ved juletider. Deretter gikk det nedover og Bond mistet motivasjonen da pengeproblemene til klubben ble avslørt. Dessverre.

  1. Roberto Mancini

* Klarte noe av det vanskeligste i fotball: Gjøre om et helt image til en fotballklubb, fra «typical City», et lag som alltid skjøt seg i foten, til et vinnerlag. Det er mye Mancinis ære, selv om det er klart han hadde ressursene til å gjøre det. Men du skal endre en hel kultur, som har vært gjengrodd negativ gjennom 35 år. Det klarte italieneren. Han brøt to barrierer: vant klubbens første trofé på 35 år, og klubbens første ligatittel på 44 år.

  1. Joe Mercer

* Fortsatt den største, i spann med gale Allison. Vant ligagull kun to sesonger etter opprykk, klubbens første på 31 år. Vant den første FA-cuptittelen på 13 år, vant klubbens første ligacup – og klubbens hittil eneste triumf i Europa. I tillegg fikk Mercer tilbake smilet, som hadde stivnet fullstendig de siste årene, da han overtok i 1965. Og med det «god fotball», som det fortsatt snakkes om i Manchester i dag.

Manchester City, manager Joe Mercer 1477-6Joe Mercer – ingen over, ingen ved siden

6 svar

  1. Per Arve Stenødegård sier:

    Svennis er nok fortrengt 🙂 Ellers er det ikke ofte eg er så enig med en fotballjournalist på de aller fleste punkt som her.
    Og eg føler kanskje spesielt att Peter Reid snuser på ei par plasser høyere 🙂
    Og at Roberto Mancini her får det gode skussmålet han har fortjent , men som fåe vil gi ham.

  2. Arne Persson sier:

    Svennis fikk fram mange unge gode spillere – av en eller annen grunn ble det vel ikke noe stort av noen av dem. Men, jeg synes det var moro med Svennis!
    Jeg hadde også stor sans for Horton og ville nok hatt han lenger opp på lista. Vi spilte fin fotball, selv om – som du er inne på – vi tapte stort sett like mange kamper. Vi så ut som et fotballag igjen.
    Mancini var et kupp da han kom. Vi har mye å takke ham for. Jeg mener at Mancini også skal ha mye av æren for Pellegrinis PL-gull, men jeg mener også at tidspunktet for å sende ham videre var riktig. De beste managerne krever så mye, at tre år sannsynligvis er nok for de fleste spillere og støtteapparat. Hvis man da ikke finner en ny Ferguson da.

  3. Arne Persson sier:

    For meg er Pellegrini på feil liste.

Legg igjen en kommentar