Om å selge på rett tidspunkt

sveaBåde Alex Ferguson og Arsene Wenger var gode på det: Selge spillere da det var det rette tidspunktet – for å kunne utvikle laget videre.

Som Trond Sollied alltid sier med sin litt lyse røst: «Alt handler om timing.»

Det er en vanskelig øvelse, fordi det ofte kolliderer med følelser, spillere som har vært i klubben lenge, og som kanskje helst vil fortsette også. Og lenge virket det ikke som Manchester City visste helt hva timing var.

Klubben hadde nok med å drive fra uke til uke, fra måned til måned, få tak i noen spillere som muligens kunne løfte laget. Det fungerte – stort sett – dårlig. Manchester City var en klubb i full krise fra 2004-08, egentlig. Det var et lappeteppe av en klubb, som haltet videre med middelmådige spillere, dårlige managere og eiere uten verken penger eller en plan.

Men det er historie, som jeg har lett for å henge meg opp i. Det jeg synes er interessant, det er å se hvordan Manchester City har sluppet fra seg spillere på et riktig tidspunkt de siste sesongene.

I det første mesterlaget i nyere tid, tiden fra 2010-13 (Hughes/Mancini-tiden), var Nigel de Jong, Gareth Barry, Joleon Lescott, James Milner, Micah Richards, Adam Johnson og Carlos Tevez viktige spillere.  Som en av mange var jeg skeptisk til de fleste av disse salgene. Jeg syntes både de fortjente å være med videre, både fordi det er spillere jeg likte, og fordi jeg ikke skjønte helt hvorfor de måtte selges/gis bort.

Men bortsett fra Tevez, som er en historie for seg, ser jeg i dag at dette var fornuftig. Barry var en viktig spiller i måten City spiller fotball på i dag, med sitt gode en-touch-spill. I ettertid var 12 millioner pund en svært god pris for en så stabil og god pasningsspiller. Lescott er kanskje den eneste som har passet sammen med Kompany, en solid spiller, men definitivt med svakheter i – spesielt – det offensive. De Jong var jordfreseren, han som ødela for motstanderen, og en populær spiller blant City-supporterne.

De var viktige brikker – da. Både for FA-cuptittelen i 2011 og for ligagullet i 2012. Men de hadde nådd toppen, sitt maksnivå. Skulle City videre måtte det inn spillere med enda bedre ferdigheter, hurtigere, bedre teknisk, mer smidige.

Savner vi dem?

Ikke så mye som jeg trodde. Spillet utvikler seg, og hvis du ser på hva disse tre spillerne har gjort etter at de forlot City, så ser du kanskje at de sliter med å løfte lag når det er DE som skal være lederne, ikke hjelperytterne.

Og der ligger noe av cluet: Squad-players som forlater toppklubber, faller veldig lett gjennom. Har Park, O’Shea, Fletcher eller Brown, eller Fabio for den saks skyld, dominert noe sted etter Manchester United?

Nei.

Hvorfor ikke?

For, som Lescott, Barry og de Jong så var de mer hjelpere enn ledere.

Micah Richards, selvsagt vanskelig å vurdere etter så få kamper. Men på meg virker det som han ikke klarer å løfte Aston Villa – heller. Det blir alltid nostalgi rundt en spiller som var i City fra han var 14 år. Men det har vist seg at det var riktig å si farvel – selv til Micah Richards. Som det var med Richard Dunne i sin tid. Dunne bar City i ni år. Men ledelsen visste at han ikke var mannen hvis City skulle opp og frem.

Stephen Ireland, en av mine favoritter. Pasningsmester. Skulle City beholdt han? Det har vist seg at det ble gjort rett i å selge han. Nivået City strevde etter, og nå er på, er såpass mye høyere at de som var best i City i 2008, de er ikke gode nok i dag.

Shau Wright-Phillips, genialt god på et dårlig City lag rundt 2004-05, bare en skygge av det noen år senere, fordi nivået hadde steget.

Adam Johnson, kanskje litt undervurdert hvis du ser på bidragene hans i sesongene 2010/11 og 2011/12. Men etter City? Ingen suksess i Sunderland og mistet landslagsplassen sin. Jack Rodwell, en gang et kjempetalent. Skadene har ødelagt. City ga opp etter to sesonger. Jeg forstår klubben godt.

Det er veldig synd at så mange av disse er engelske, men det er i hvert fall fakta.

Den eneste jeg med 100 prosent sikkerhet vet – av gårsdagens spillere – hadde spilt fast på dagens City-lag, om hodet hans hadde hatt litt færre problemer, er Michael Johnson. Han var den beste allerede som 19-åring. Han hadde fysikken, teknikken, farten, tempoet i spillet sitt. Han var sterk, tøff og faktisk en av de beste spillerne jeg har sett på den alderen der. Han hadde spilt i dag, men sånn ville det seg ikke.

Dessverre.

Jeg var skeptisk til å la James Milner gå (jeg er stort sett skeptisk), men ser vel allerede nå at han 1) ikke dominerer sentralt i Liverpool, og 2) neppe ville fått spilt så mye i det City-laget av i dag.

Edin Dzeko. Jeg ble trist da han ble solgt, og jeg mener fortsatt han kunne gjort en jobb. Samtidig ser jeg hvorfor han ikke fungerer: I City spilles det nå en fotball som gjør at hvis EN spiller ikke har den teknikken som skal til, så stopper pasningsspillet. Sånn var det med Dzeko. Touchen hans var alltid litt for dårlig, og det hemmet spillet.

Negredo – stort sett glemt allerede. Litt synd. Jovetic. I dagens fotball har ingen toppklubber tid til å vente på at en etablert spiller skal bli skadefri eller innfri. Da kutter de kostnader, og selger så fort sjansen byr seg.

Jeg kunne nevnt flere, men poenget er gitt: Manchester City har vært gode til å la spillere gå på riktig tidspunkt de siste sesongene.

Den eneste jeg virkelig savner iblant er Tevez. Men det var mer et salg som tvang seg fram, både fordi Tevez aldri har vært lenge i en klubb (han skulle tjene mest mulig penger mens han var i Europa), og fordi forholdet hans til City etter hvert ble for dårlig.

Jeg savner innsatsen hans, jeg savner DEN spisstypen, kanskje det eneste Manchester City mangler i dag.

Men all honnør til klubben for å time avskjedene til sine gamle helter. Det viser at Manchester City har kommet seg videre.

3 svar

  1. Jan Tore Slinde sier:

    Veldig enig med deg. Blir trist når eg tenker på Michael Johnson. Han hadde blitt enorm. Tevez er utvilsomt på min topp 5 spillere i City. Ikkje like god avslutter som Aguero men eg syns han var enda råere på andre områder. Som førsteforsvarer var han fantastisk.

  2. Tommy Kvarsvik sier:

    Kan også skrive under på at jeg savner Tevez. Husker den tida da det var vanskelig å beholde de beste spillerne våre, som ofte ønsket seg til større og bedre klubber. Sylvain Distin gikk for eksempel fra City til Portsmouth fordi han ønsket å vinne noe, noe det ikke var muligheter for i City. (Rart å tenke på i dag, men det var kanskje ikke et så dumt valg han gjorde – Portsmouth og Distin vant jo FA-cupen i 2008). Og første gangen vi lot Wright-Phillips gå var det også fordi vi var omtrent nødt til å selge fordi tilbudet var så høyt og vi trengte pengene, men skulle gjerne beholdt han videre da. Han var jo Citys beste spiller på den tida. Tror at han ville hatt en enda større status i klubben om han ikke hadde reist den gangen og i stedet blitt i City. Men enig i at andre gangen vi lot han gå var han over middagshøyden. Om jeg husker rett fikk han vel tilbud om å være med videre i City og fortsette å være en «squad player», men at han selv ville ha mer spilletid og derfor gikk til QPR.

    Er glad for at vi nå er inne i en tid der det ikke er noe problem å beholde de beste spillerne våre. Det kommer en og annen gang et obskurt rykte fra en spansk avis om at Real Madrid eller Barcelona vil ha David Silva, men ellers har det siden han kom til City aldri vært snakk om at han skal forlate oss. Derfor er Tevez for min del nesten som et unntak å regne – en spiller som i «moderne tid» (dvs. etter sheikh Mansour kjøpte klubben) har forlatt City, til tross for at han var en av våre beste spillere og ville fortsatt å være en ressurs for oss. Men som du skriver, Svea, gikk det nok på viljen hans. Det var jo stadig rykter om at han ville legge opp som fotballspiller, og det var etter hvert ganske tydelig at han ikke trivdes i Manchester. Og så var det jo «mye med han», som da han for eksempel tok seg et halvt års golfferie i Argentina …

  3. Ove K. Kjølstad sier:

    Det kommer en dag da selv Silva må gå……den blir jo vond, uansett.
    Vi kan jo ikke akkurat savne Sturridge, men det kunne jo ha blitt et godt bekjentskap.

Legg igjen en kommentar