En unik spiller i Citys historie

sveaFredag scoret Sergio Agüero (27) to mål og hadde tre assist i en landskamp for Argentina. Det virket som det omtrent var en selvfølge. Omtrent som City-supporterne i dag ser på det som helt naturlig at Agüero scorer når det gjelder.

Og det gjør han stort sett. Ingen spiller i Citys historie, med over 100 mål, har det scoringssnittet Agüero har.

0,64 mål pr kamp har Agüero på sine 167 kamper (107 mål) for Manchester City så langt. Nærmest ligger en immigrant fra Massachusetts i USA, fra to århundre tilbake, Billy Gillespie med 0,57. Etter 2. verdenskrig er Shaun Goater den med best snitt (0,49), men han scoret de fleste målene sine på nivå to og tre. Den beste sammenligningen er Francis Lee (0,45) og Dennis Tueart (0,41), som i hvert fall er i nærheten av det vi kan kalle moderne tid, samt at de scoret målene sine i den øverste divisjonen og i Europa (Lee).

Inne i sin femte sesong for klubben er Agüero allerede en av de aller største, trolig den beste, spissen City noen gang han hatt. Jeg husker jeg synes han var dyr (£35 M) den gangen han ble klar, sommeren 2011. I dag er dette latterlig billig, faktisk. Her er en spiller som scorer hyppigere enn alle andre i engelsk fotball, og det er bare fordi Cristiano Ronaldo og Lionel Messi scorer så ufattelig med mål i Spania, at Agüero ikke rager høyere i internasjonal målestokk.

Det er også interessant å se hvem Agüero scorer målene sine mot. Mange storscorere har – hvis du sjekker – scoret mange av målene mot antatt svakere motstandere. Men også der skiller Agüero seg ut.

Vår mann på topp, han som står på beina som bare legenden Romario gjorde det i sin tid, og som er så rask med ball at minnene går til en annen legende, George Best, han scorer mot de beste. Hele tida. Se bare her, hvor Agüeros 107 mål er kommet mot (antatt god motstand uthevet):

TOTTENHAM, 10 mål.
MANCHESTER UNITED, 8 mål.
Queens Park Rangers, 6 mål.
Newcastle, 5 mål.
Norwich, 5 mål.
Stoke, 5 mål.
West Ham, 5 mål.
CSKA MOSKVA, 5 mål.
CHELSEA, 4 mål.
West Bromwich, 4 mål.
Aston Villa, 4 mål.
Fulham, 4 mål
Wigan, 3 mål.
ARSENAL, 3 mål.
LIVERPOOL, 3 mål.
Sunderland, 3 mål.
Watford, 3 mål.
BAYERN MÜNCHEN, 3 mål.
Swansea, 2 mål.
Blackburn, 2 mål.
SPORTING LISBOA, 2 mål.
Leeds, 2 mål.
Victoria Plzen, 2 mål.
EVERTON, 2 mål.
SOUTHAMPTON, 2 mål.
VILLARREAL, 1 mål.
PORTO, 1 mål.
Wolverhampton, 1 mål.
AJAX, 1 mål.
REAL MADRID, 1 mål.
Reading, 1 mål.
Cardiff, 1 mål.
Hull, 1 mål.
ROMA, 1 mål.
BARCELONA, 1 mål.

sergio aguero cele rightLekemotstanderen har altså vært Tottenham, men åtte mål på fire sesonger mot Manchester United gjør at Agüero, trolig, alltid vil stå høyt i historien for Citys supportere. Colin Bell har også åtte scoringer mot United, mens Francis Lee elsket mest av alt å herje med de røde: Det var ingen Lee scoret oftere mot av sine 143 mål: 10 av dem mot Manchester United.

Med omveltningen i Citys stall, offensivt, denne sesongen, vil det langt fra være sjokkerende hvis Agüero fortsetter scoringssnittet sitt. Med spillere som De Bruyne (hurtig, sterk, teknisk briljant og med et tungt og godt skudd) og Sterling (lynrask og sterkere enn mange tror) på hver sin side, samt Yaya og Silva bak, så er det kun skader som kan hindre Agüero å score minst 20 denne sesongen også – tror jeg.

I alle turneringer, scoret Agüero 30 mål i debutsesongen 2011/12, 17 i 2012/13, 29 i 2013/14 og 32 i 2014/15. Hittil står han med én scoring.

Det finnes bare en Sergio Agüero. Manchester City har heldigvis råd til å beholde ham, koste hva det koste vil, selv om Real Madrid trolig prøver seg på noe neste sommer.

Mine 10 beste City-angripere siste 50 år:

  1. Sergio Agüero
  2. Francis Lee
  3. Dennis Tueart
  4. Carlos Tevez
  5. Niall Quinn
  6. Neil Young
  7. Brian Kidd
  8. Nicolas Anelka
  9. Edin Dzeko
  10. David White

9 svar

  1. Arne Persson sier:

    Hvem som er nummer en er udiskutabelt. Dennis Tuart er en av mine store helter – kanskje den største, men jeg tror nok jeg rangerer Tevez – som fotballspiller- foran både Tuart og Lee. Vanskelig!

  2. Per Arve Stenødegård sier:

    Foran Tuart , men ikke Lee er nok fasiten 🙂

  3. Egilford sier:

    Francis Lee var min store fotballhelt i tenårene, og at han var vanvittig god er det ingen tvil om. Likevel synes jeg det er vanskelig å si hvem av disse to som er best. Fotballen har forandret seg mye siden 1960/70 tallet. Tror likevel jeg vil holde en liten knapp på Aguero, men det er nå bare min personlige mening. Vi kan vel være enige om at både Lee og Aguero er blant de virkelig store City spillerne.

  4. Tor Sønsteby sier:

    Hadde vært flott om Aguero kunne gå en hel sesong uten skader. Han er fenomenal, men virker ikke så veldig anerkjent av media , han kom ikke engang på årets lag i PL i fjor på tross av at han var toppscorer. Samme sak som Hart vant Golden Glove uten å komme på årets lag. Eller Pellegrini og MAncini eneste som vinner serien uten å bli kåret til årets manager…

  5. Knut Espen Svegaarden sier:

    Fordi alle mener at sjeik ben reddik fy fasan har kjøpt alle titlene og utmerkelsene det, Tor. Sånn er det. Og det må vi leve med. At det handler om å sette sammen det man handler for, og det på en måte som gjør at klubben holder seg i toppen år etter år, det gidder ingen å dvele ved. Det er selvsagt bare på grunn av pengene. Penger, atter penger. Jeg er så lei at jeg spyr av City-diskusjonene med andre folk. Derfor holder jeg meg stort sett unna.

  6. Tor Sønsteby sier:

    Det handler vel mer om antall lesere/seere og økonomi for alle, og misunnelsen av at vi har mest penger og makt er vel tung i svelge for mange av de etablerte som satt ved makten. Dessverre for disse er City nok kommet i tioppen for å bli. – Men Hart var en meget billig keeper, som nesten kan regnes som home grown siden han kom for slikk og ingenting i ung alder. Aguero kostet penger, men er idag verdt det dobbelte, – jeg har en følelse av at united og liverpool i de senere årene har brukt veldig mange penger på mye merkelig, alle lag idag er kjøpe lag. Det nye nå er at Chelsea og City i tillegg til ¨å bruke mye penger også i fremtiden vil produsere mange unge spillere i egne akademier, disse vil naturlig nok ikke få plass på City 1. lag, men vil ende som habile spillere rundt omkring. Enklete vil også kunne komme på 1. laget. – Det blir nok flere eksepmpler som Kasper Schmeichel som er utdannet i City, han spiller nå f.eks på Danmark og Leicester. Eller Ihenacho som går fra YA til 1. laget. Og det finnes flere eksepmpler og mer vil komme

    • Ove K. Kjølstad sier:

      For å ta en litt kynisk tilnærming til Akademiet. Har noen oversikt over antallet spillere eller hvor mye det koster å drive? Har noen, noen gang i PL laget en ratio på hvor mange prosent av spillerne som trolig vil bli PL spillere? Og ratioen for spillere som tas opp i toppklubbenes førstelag? Ut fra disse tallene så kan vi ta en «blåruss» vurdering på om Akademiet «lønner seg».

      Dette påvirkes selvsagt av kvaliteten på innkjøpene. Aguero, Sterling og KDB er eksempler på kjøp av ikke bare unge spillere, men som også alt er ertablerte. Sommerens innkjøp av super dyktige tenåringer følger samme spor. Legger merke til at de er 18 år «hele gjengen». Det er vel for at de kan gå 3 år i klubben før 21 år slik at de blir club grown. Gjelder ikke Uneal som ble sendt til Belgia.

      Hvor kommer forøvrig begrep som home grown og club grown fra? UEFA bruker begrep som «local trained», «national trained» og «club trained».

  7. Tor Sønsteby sier:

    Det er sikkert noen som kan svare deg, det står vel kanskje noe inne på www.uefa.com . Poenget er jo at regelverket hele tiden vil bli forsøkt endret for å stanse bl.a City fra å dominere og bli best. Jeg tror ikke nødvendigvis vi hadde hatt dette store akademiet hvis ikke vi var blitt kritisert for å produsere for få spillere. Uansett hva UEFA finner på så vil vår eier svare med tiltak som plasserer oss innenfor det stadig nye og flytende regelverket som settes/flyttes for å hindre City i å overta makten. Ser at vi sklir ut fra temaet i Sveas artikkel, så kanskje best å lage en egen akademy tråd på dette?

  8. Jan Henning Andersen sier:

    Tilbake til det opprinnelige temaet. Francis Lee og Colin Bell var spillerne som fikk opp øynene mine for City i det herrens år 1969. Francis Lee var den lille kraftpluggen som skåret mål på bestilling, mens Colin Bell var eleganten og den kreative kraften, samtidig som han var en god avslutter. Jeg husker godt den første City drakten jeg bestilte på stotrende engelsk skrift som 10-åring. En tykk lyseblå bomulsdrakt med det gamle city emblemet liggende vedlagt, og som mor måtte sy på samt draktnummer i papir som måtte strykes på. Det var stort å møte opp på løkka i full drakt og knive med Leeds, Stoke og Wolves.
    Sergio Aguero viste senest mot Mexico at har lagt en alen til sin vekst og også blitt en pasningslegger, ikke bare avslutter. Aguero er fasinerende å følge med sitt lave tyngdepunkt, kvikke bevegelser og kliniske avslutninger. Jeg tror at han allerede i løpet av sesongen vil knive opp kampen som årets spiller både i Premier League og i UEFA/FIFA kåringer.

Legg igjen en kommentar