Livet på Carrington – del II

– Who is that guy?

Mark Hughes skuler med det ene øyet sitt bort på en mann som forstyrrer treningen. Han har ikke tatt med seg den fantastiske troppen helt til Jabba Dabba Dhu-land bare for at folk med håndklær rundt hodet bare kan labbe inn her liksom. Det er da han – Mark Boss, eller var det Mark Bosnich, det husker han ikke helt – som bestemmer alt i Manchester U…ehh…City.

– Who is he, for Gods sake?

Hughes får ikke noe svar – heller ikke fra himmelen. Kanskje ikke så rart siden det ikke er noen i nærheten av der han står. Han har snakket mye til seg selv i det siste. Like greit kanskje, det er jo ingen som kan noe i denne klubben. Han får ordne opp selv, det er jo ingen andre som gjør noe. Han Harry Cook, eller hva han nå heter, han gjør jo ikke annet enn å ligne på Tim Flowers.

– Hey you!!! Mark Hughes nærmer seg inntrengeren som snur seg.

– Sorry, but you have to leave, sier Mark – bestemt. Det er han som er fus i alt. Egentlig burde han hatt kapteinsbind utenpå den stygge, blå treningsjakka.

– Hello Mark.

– Who are you? And stop calling me Mark. Surely you don’t know me.

– Stop calling me Shirley, Mark. I am Khaldoon.

– Who?

– Khaldoon Al Mubarek.

– Yeah, right. And I am Robert de Niro.

– Mr de Niro, sorry I thought you were my manager.

– Your manager? Do you need one? I can manage. Just not with Manchester City, but I managed with Blackburn and Wales. And with Elano. So maybe I can be your manager?

– Mark, I am your chairman.

Khaldoon tar av seg det tåpelige håndkledet han har over hodet, og plutselig reagerer Hughes. Det er noe kjent med mannen likevel.

– Have we met before?

Det er høst, selv i Abu Dhabi har løvet falt av – sammen med Manchester City. Bare uavgjort er dårlig butikk – uansett hvilken business araberne snakker om. Fem uavgjorte kamper på rad er klubbrekord – selvsagt. Noe må gjøres.

Sheik Mansour lyder navnet sitt. Han er en sur mann som er shaken. And stirred. Det hjelper ikke hvor mye olje han sprøyter inn i den fotballklubben fra den byen – det regner uansett. Kanskje han skulle skifte navn til Sheik Monsun?

Anyway, sjeiken kan vel invitere hele byen over til Emirates Palace. Han tar fram kalkulatoren. – Skal vi se…1,2 millioner mennesker med fly ned hit. Da ryker en promille av formuen min. Men det får gå. De trenger sikkert litt sol, de folkene i Manchester. Eller kanskje det er like billig å fly sola opp til Manchester?

– Sheik?

– No, cha-cha-cha.

– Sheik Monsen?

– Who wants to know?

– Does the Who want to know?

– What?

Dette førte jo ikke til noen ting – som vanlig, tenkte Marky Mark. Han som hevdet han var eier av klubben hans – kanskje det var golfklubben han mente – han mente at han, den store manager Mark, måtte hilse på eieren. Det mente Garry også, eller var det Harry eller Larry. Han husket aldri hva denne Coke het til fornavn. Samme kunne det være også. Men nå var det altså klart for en sheik. Mark hadde tatt på seg danseskoene og United-trøya fra 1995.

– Are you the fake sheik that Svennis told me about? Mark Hughes begynner å le av sin egen morsomhet. Svennis gikk i fella den gangen. Nå skal han altså møte han som la opp fella.

– Hello, Mark. I am sheik Mansour. Han slår en araber flikk-flakk så raskt at Peter Beagrie ikke kunne gjort det bedre.

– What can I do for you, Mark? Surely there must be something?

– Stop calling me Mark and Shirley. Do you think I am a man or a woman?

– Aunt – with that grey perm.

– I have a suit.

– Impressive. But what about tactics, Mark?

– Tactics?

– Yes, tactics and a game plan. Heard about that?

– Never.

– Thought so.

– What about money, Shrek, ehhh… Sheik?

– Money for what?

– New players.

– You have got yourself a whole team with my money, Mark. What more do you need?

– More defenders.

– Who?

– I need Richard Dunne. Then we have a great team, Mr Sheik.

Robin er også i sjeikens land. Han ville heller vært i Spania, men han dumme manageren skjønner ikke at den store Robin må få spille hvor han vil, når han vil. Brasil, Barcelona – you name it. Bare ikke i Manchester. Han får ta det opp med han Coke, eller Pepsi eller hva han heter. Han holder seg forresten mest med Stuart Taylor, reservekeeperen som aldri får bestemt seg om han er Stuart eller Taylor i det sivile liv. Men det er best for Robin. Så dårlig som denne Taylor eller Stuart eller hva han heter er, så ser Robins finter enda bedre ut. Skredderen Stuart går på ræva hver gang.

Gary Cook, broren til sponsoren Thomas Cook og fetteren til Terry Cooke, ligger ved bassengkanten og nyter stillheten. Plutselig hører han et brak, og der ligger Robin skadet foran bassenget. Han skled på et flygende teppe da han prøvde seg på 18 overstegsfinter – uten ball. Sidelined for nine weeks.

– Mark, we have a problem. Thomas Cook ser på Mark Hughes, og denne myser tilbake med det ene øyet sitt.

– What is the problem, Harry?

– Gary, Mark, my name is Gary.

– Whatever. What is the problem?

– Robin is hurt.

– I thought Robin was Hart, and Hart was hurt.

– He is out for several weeks, Mark.

– So get him back in. What is he doing outside this Palace?

– He wants to play for Crystal Palace – at the Emirates.

– What about Barcelona?

– Too far away. We stay here.

Mark Hughes kniper igjen øyet sitt og rister på hodet. Det faller ut en trost og en mandelstang fra den tette hårmanken. Hvorfor skjønner ingen hva han mener? Kanskje en ny permanent vil hjelpe?

Khaldoon Al Mubarek setter på seg de fancy brillene og trimmer skjegget mens han teller penger. Han må gjøre noe med denne klubben de har kjøpt. De vinner jo ikke alle kampene. Det var ikke etter planen. Kanskje er det manageren det er noe galt med.

– Listen, Mark. You are the manager, we have the money. You get us results, wins, not draws all the time, and we give you money. Can you really manage?

– I don’t know, Al. Can I call you Al?

– You can call me after two o clock. But can you manage?

– I don’t know.

– You don’t know?

– No, I have never tried.

– But you are the manager?

– No, I am the kitman. And you are?

– Robert de Niro.

 

Forts følger muligens – når troppen er tilbake i sunny Manchester en gang.

Legg igjen en kommentar