Den siste triumfen

Det var utenfor Maine Road jeg traff ham. Plutselig sto han der, liten, tynn og med et ansikt som tydet på at han fortsatt holdt seg i form. Jeg stakk fram labben og hilste, ba om et bilde. Han sa «sure.» Vi stilte oss opp, jeg så ut som en kjempe i forhold. Fotografen knipset.


– Du er helten min, sa jeg.

– Takk, svarte han.

– Du blir nok minnet på «that goal» ofte, spurte jeg.

– Ja, det skjer iblant. Han smilte.

– Men det er bare gøy det, bare så synd vi ikke kan snakke om triumfer etter det, la han til.

Det var høsten 2000 og Citys comeback i Premier League. Jeg var på Maine Road for å snakke med Alf Inge Håland da han dukket opp i sin Mercedes.

Dennis Tueart.

Helten.

Finalen.

The overheadkick.

Triumfen.

Den siste…

10. september 1975 – for drøyt 34 år siden altså – startet Manchester City på det som fortsatt er klubbens siste triumf-ferd.

I løpet av ni fotballkamper over fem måneder og 18 dager, bare mot motstandere på bokstaven  M og N (merkelig, hva?) vant City sin siste pokal, på gamle Wembley stadion.

Ferden startet hjemme mot Norwich 10. september 1975. City klarte bare uavgjort. Det måtte omkamp til, på Carrow Road. Ny uavgjort. City slet og fikk 2-2. Det måtte en tredje kamp til for å avgjøre seiersklubben i 2. runde i ligacupen.

Mandag 29. september, på Stamford Bridge i London, kom City igang. 6-1. Dennis Tueart scoret tre mål.

3. runde – ny hjemmekamp, mot 2. divisjonslaget Nottingham Forest. 2-1 til City. Colin Bell scoret et av målene. Bell var i knallform, spilte landskamper og scoret fem mål på seks kamper for City i den perioden. Og da trekningen til 4. runde kom, gledet hele den blå delen av Manchester seg: United på Maine Road.

Det gjorde Bell også, og lite visste han at det skulle bli starten på slutten av hans fantastiske karriere. City knuste United 4-0, Tueart scoret to igjen, men United-kaptein Martin Buchan knuste Bell. Han gjorde to forsøk på comeback, men det ble aldri det samme.

Kvartfinale – og ny hjemmekamp til City, mot lille Mansfield. 4-2 til City. Atmosfæren var fantastisk. Tueart scoret – igjen, og City var bare to kamper fra Wembley.

Middlesbrough var motstander i semifinalen, og første kamp på Ayresome Park tapte City 1-0, med et svekket lag. Watson var skadet, og bekymringen var der før returmøtet på Maine Road.

4-0 vant City, uten Watson, uten Tueart og uten Bell, våre tre beste spillere. Men moralen var høy, og City scoret 23 mål på veien til Wembley den sesongen. Meget sterkt.

Så kom finalen, 28. februar 1976. Jeg var på hytta til en kamerat, 13 år gammel var jeg så rutinert at jeg tok med meg familiens reise-TV i svart/hvitt. Jeg regnet nemlig med at det ikke var TV der. Jeg fikk rett. Der og da så jeg Peter Barnes på 19 år score ledermål, ex United-spiss Alan Gowling utligne, før Dennis Tueart scoret seiersmålet på et brassespark.

Det var stort, og jeg trodde det bare var den første av mange triumfer i tiden som kom. 33 år senere er det fortsatt den siste triumfen.

I kveld kan vi fortsette ferden vi startet på mot Crystal Palace, om Fulham slås på COMS. I 1975/76 var det bare lag på M og N, kanskje er det bare London-lag denne gangen?

Uansett; jeg tror dette er City sjanse, ligacupen, til å ta hjem en pokal igjen. Det hadde vært så forbaska deilig…

Oppsummering av Citys ligacup-run i 1975/76:

9 kamper. 6 seirer. 2 uavgjorte. 1 tap.

Målforskjell: 25-9 – altså nesten tre mål i snitt pr. kamp.

Citys helter  Kamper/mål i ligacupen 1975/76:

Joe Corrigan               9/0

Willie Donachie         9/0

Mike Doyle                  9/1

Alan Oakes                   9/2

Joe Royle                     9/6

Asa Hartford              9/2

Kenny Clements        7/0

Dave Watson              7/1

Dennis Tueart            7/8

Peter Barnes               7/2

Colin Bell                      5/1

Rodney Marsh           4/0

Tommy Booth           4/0

Paul Power                  3/0

Colin Barrett              2/0

Ged Keegan                 2/1

Selvmål                           1

Finalelaget: Corrigan, Keegan, Donachie, Doyle, Watson, Oakes, Barnes, Booth, Royle, Hartford, Tueart. Unused sub: Clements.

NB! Finalen var bare Ged Keegans andre kamp som høyreback for City.

 

Legg igjen en kommentar