Citys kapteiner

På oppfordring fra Jan Tore Slinde prøver jeg meg på en oppramsing av Citys kapteiner de siste 40 årene. Her er jeg på litt tynnere is enn jeg pleier, og det er langt flere enn disse 22 spillerne som har bært kapteinsbindet for Manchester City i denne perioden.


Men jeg har konsentrert meg om de spillerne som er blitt utpekt til kaptein, ikke de som har ledet laget i en og annen kamp. Da blir det for mange.
Her er i hvert fall en oversikt, men den er neppe helt fullstendig.

1967-73: Tony Book
Var kaptein fra 1967 og til sommeren 1973, da han mer eller mindre la opp. Løftet fire troféer over bølgehåret og kotelettene sine og er på alle bilder av betydning i Citys moderne historie.
1973-74: Colin Bell
Var mannen som skulle etterfølge Book, men likte aldri rollen og ga raskt fra seg kapteinsbindet. Har også en kamp som kaptein for England.
1974: Mike Summerbee
Ledet City ut i ligacupfinalen 1974 og var kaptein resten av sesongen1973/74.
1974-76: Rodney Marsh
Fikk mest kapteisbindet for å se om det kunne gjøre ham mer til en lagspiller. Det lyktes ikke.
1976-78: Mike Doyle
Mente han burde hatt bindet da Marsh fikk det. Doyle og Marsh hatet hverandre. Er kanskje den stolteste som har vært City-kaptein, og fikk æren av å hente vår siste pokal 28. februar 1976.
1978-79: Dave Watson
Tøffingen ledet laget i den turbulente sesongen og som frontet oppgjøret med Malcolm Allison etter hans hjemkomst.
1979-86: Paul Power
Joe Corrigan var førstevalget, men han ville ikke. Så jobben gikk til Paul Power, som med stil og ære ledet City gjennom mange vanskelige sesonger, helt til han dro til Everton sommeren 1986.
1986-87: Mick McCarthy
En sterk og god leder i en vanskelig sesong som endte med nedrykk – og dermed forsvant den tøffe midtstopperen.
1987-88: Neil McNab
Var en naturlig leder blant Mel Machins «kids».
1988-91: Steve Redmond
Den yngste, valgte kapteinen såvidt jeg vet. 21 år gammel fikk Redmond armbindet, bare to år etter at han hadde ledet laget til triumf i juniorcupen som kaptein.
1991-96: Keith Curle
Peter Reid ga sitt rekordkjøp bindet med en gang han kom, og det bar han til han dro til Wolves sommeren 1996. En sterk leder og en god spillere, raskere enn lynet.
1996-97: Kit Symons
Dette var Alan Balls «born leader». Ja jøss. Gjorde så mye rart og ble så upopulær at han ga opp jobben som kaptein på senhøsten 1997.
1997-98: Kevin Horlock
Frank Clark ga jobben videre til Horlock – som ble skadet i den første kampen han bar det.
1998-1999: Andy Morrison
Her kan jeg være på litt tynn is, det kan ha vært en mellom Horlock og Morrison, men når han var frisk så ledet panservognen Morrison oss, inkludert i playoff-finalen på Wembley i 1999.
1999: Jamie Pollock
Måtte kaste seg på den tredje hvis det var triksekonkurranse, men var visst en slags leder på banen. En kort periode.
1999-2000: Richard Edghill
En litt ubetydelig kaptein, kanskje, men det var Edgy som ledet laget da City rykket opp igjen i Premier League i 2000.
2000-01: Alf Inge Håland
Nordmannen fikk kapteinsbindet av Joe Royle med en gang han kom og ledet laget i sin første sesong i Premier League på drøyt fire år. Var en leder på banen. Skader ødela alt.
2001-02: Stuart Pearce
En født leder, som ledet oss tilbake igjen der vi hørte hjemme, og det i en alder av 39. Respekt.
2002-03: Ali Benarbia
Var kaptein i sin siste sesong for City, men satt mye på benken.
2003-06: Sylvain Distin
Var en stille kaptein, lederegenskapene var mest at han var en god fotballspiller.
2006-09: Richard Dunne
Har ledet City de tre siste sesongene. Mest på grunn av sin erfaring, i en spillergruppe som har hatt masse utskiftninger.
2009-?: Kolo Touré?
Det kan virke som dette er den nye lederen, selv om det selvsagt burde vært Gareth Barry.

Legg igjen en kommentar