Citys 11 merkeligste «transfers»

Manchester City og fotball-transfers er en merkelig lek. Her er 11 av de merkeligste – som enten ikke ble noe av, kunne blitt – eller ble noe av på et merkverdig sett.

11. Dyr Bosman – Dietmar Hamann. Tyskeren hadde sagt ja til Bolton som Bosmanspiller, men ombestemte seg og ville heller til City. Det kostet City 300 000 pund å hente en gratis spiller.

10. Tabben – Ian Rush. Tidligere City-legende Alan Oakes var manager i Chester da en ung og målfarlig spiller ved navn Ian Rush dukket opp i klubben. Oakes anbefalte Rush til City og Malcolm Allison, men denne ville ikke ha Rush og kjøpte i stedet Michael Robinson fra Preston.

9. Insomnia – Benjani. Forsov seg så han ikke rakk flyet til Manchester, og City måtte ble om utvidet tid i overgangsvinduet for å få spillerens underskrift i 2008.

8. Legen – Gerry Gow. Manager John Bond våget ikke den medisinske testen og lot Gow skrive under uten at Citys lege hadde sett på ham høsten 1980.

7. Protesten – Ian Mellor. Ble solgt til Norwich uten at manager Allison var informert – og var en grunn til at manageren gikk av våren 1973.

6. Ryktet – Steven Ireland. Møtte ikke opp til kamp med City fordi han hadde hørt at han var solgt til Sunderland, noe som var feil. Manager Hughes prøvde febrilsk å få kontakt med spilleren – uten hell.

5. Gjerrigknarken – Gordon Banks. City kunne fått kjøpt keeperen som på den tiden var regnet som verdens beste, i 1967. Allison presset på, men Mercer så på Citys penger som sine egne og nektet å gi Leicester 5 000 pund mer enn de var tilbudt. Handelen falt gjennom og Banks dro senere til Stoke.

4. Lovlydig – Kazimierz Deyna. City måtte betale polakkene 100 000 pund, men for å omgå polsk lov ble summen betalt ut i rekvisita, blant annet kontorutstyr.

3. Hjertet – Asa Hartford. Leeds trakk seg fra handelen med WBA fordi det ble oppdaget en hjertefeil hos Hartford. Han gikk gjennom en omfattende legetest hos City, det ble oppdaget hull i hjertet, men City tok likevel sjansen sommeren 1974.

2. Tilfeldigheten – Ali Benarbia. Var innom Carrington med en kamerat av seg høsten 2001. Kevin Keegan snakket med ham, avtalte lunch – og så var Ali City-spiller i to sesonger.

1. Høreapparatet – Steve Daley. Det var snakk om 350 000 pund. Så ble det 650 000, men formann Swales trodde Wolves-manager John Barnwell sa 1,467 500 pund. Det manglende høreapparatet kostet City 800 000 pund. Dyrt.

Legg igjen en kommentar