Citys Heaven Eleven

Døde helter er også helter. Her er mine beste, av de som ikke lenger er blant oss, bortsett fra i minnene. Noen huskes veldig godt, andre har en mer perifer plass i Manchester Citys stolte fotballhistorie.

1. Frank Swift. Hadde Englands største never gjennom tidene. Landslagskeeper for England og den første keeperen som var kaptein på det engelske landslaget. Er en av mange grunner til at City-supportere bør slutte med harseleringen over flyulykken i München i 1958. Swift var med flyet, som journalist, og han endte sine dager på rullebanen i München.

2. Cliff Sear. Back på 50- og 60-tallet som fikk med seg starten på perioden med Mercer og Allison. Ordinær back, i tiden mellom 50-talls- og 60-tallssuksessen.

3. Arthur Mann. Back kjøpt fra Hearts i 1968 av Mercer/Allison. Ingen stor suksess, etter den høye overgangssummen den gangen (65 000 pund), men fikk med seg ligacupfinalen i 1970. Døde da han ble kjørt over av en gaffeltruck i 1999, bare 51 år gammel.

4. Marc-Vivien Foe. Den – foreløpig – siste tragedien. Foe var på lån i City og kontrakten skulle trolig ikke fornyes. Det forhindrer ikke at han var «vår» mann da han plutselig falt om under en landskamp for Kamerun sommeren 2003, hjertet stoppet og Foe døde. Scoret ni mål for oss under comebacksesongen i Premier League 2002/03.

5. George Heslop. Den – foreløpig – eneste fra mesterlaget i 1968 som er død. Heslop var en plitoppfyllende, tøff, men skallet og ordinær stopper som ble kjøpt fra Everton i 1965. Vant seriegull og spilte også finalen i Cupvinnercupen i 1970. Døde i 2006.

6. Tommy Caton. Det største stoppertalentet City har hatt, og spilte drøyt fire sesonger før han ble solgt til Arsenal høsten 1983, i jakten på engelsk landslagsplass. Fikk masse skader, levde ikke helt sunt etter at karrieren gikk utfor – og døde av hjerteinfarkt i 1993, bare 30 år gammel.

7. David Rocastle. Et stort talent og en stor karriere – i Arsenal – før han kom fra Leeds til City under Brian Horton i 1993, men det ble med en halv sesong i klubben. Mest kjent for en dragning i forkant av en goal mot Ipswich i 1994. Den var stor. Døde av kreft i 2001, bare 33 år gammel.

8. Joe Hayes. Etter Francis Lee, den mest solide målscoreren i City etter krigen. Scoret 153 mål på 364 kamper fra 1953-63. Han spilte i FA-cupfinalene i 1955 og 1956, og scoret det første målet i seieren over Birmingham i 1956. Døde i 1999.

9. Bobby Johnstone. Mest kjent for å være den første i historien som scoret i to FA-cupfinaler etter hverandre (1955 og -56).  Skotte, som spilte 17 landskamper. Døde i 2001.

10. Don Revie. Hjernen bak det meste i Citys oppsving på siste halvdel av 1950-tallet. som en slags dyp center-forward, der han skulle lokke ut motstanderens centerhalf. Spilte også begge FA-cupfinalene. Mer kjent som manager for Leeds og England senere. Døde i 1989.

11. Kazimierz Deyna. Etter å ha ledet Polen til to flotte plasseringer i VM (1974 og 1978), og 30 år gammel med 102 landskamper, fikk City endelig kjøpt denne elegante spilleren høsten 1978. Problemet var overgangssummen, som måtte betales i kontormateriell og diverste annet for å unngå polsk lov. Deyna ble aldri det store i City, mest på grunn av skader, men han fikk vist tegn på sin gamle storhet. Drept i en bilulykke i 1989.

Reserver: Dave Ewing (fortsatt rekorden i antall selvmål for City: 10), George Hannah, Billy McAdams, Roy Clarke og Justin Fashanu.

Legg igjen en kommentar