De 35 dummeste salgene

De fleste vet sikkert at City lot Ryan Wilson (senere Giggs) gå til United. Resten er historie. Det kanskje ikke så mange vet er at Steve Heighway spilte på Citys juniorlag, men at vingen fikk dra til lille Skemersdale før han ble snappet opp av Liverpool. Der ble det 12 sesonger med suksess, noe mine eldre lesere sikkert fikk med seg på 1970-tallet. Sommeren 1979 var jeg på besøk i Heighways sportsbutikk i Southport. Han var hyggelig og hadde en kledelig bart…

City har gjort mye rart på overgangsmarkedet, og verken Giggs eller Heighway er særtifeller. Noen av de som nådde A-stallen, men ikke stort mer, er med i denne rangeringen. Men den handler i første rekke om dårlige vurderinger. Hvis det er noe Manchester City burde vunnet mange titler for, så er det evnen til å kjøpe dyrt og dårlig – og samtidig selge godt og billig. Jeg har prøvd å sette opp en liste over de verste tilfellene de siste 40 år. Det kan dreie seg om 1) Total bom på både spiller og sum. 2) Feil spiller selges. 3) Feil sum oppnås. 4) En spiller som ble solgt før han fikk en real sjanse, og da samtidig for billig. 5) Feil tidspunkt for salg.

Her er mine 35 verste tilfeller:

35. David James, £ 1.2 M i 2006. Kom, reddet City, før ledelsen trolig så på fødselsdatoen og lot ham reise videre. Tre sesonger senere er James fortsatt landslagskeeper. Greit at han kanskje ville bort, men hvorfor tape £ 500 000 samtidig som du mister en toppkeeper som må erstattes?

34. John Beresford, free i 1988. Fikk aldri sjansen i City, mens Portsmouth og etter hvert Newcastle tok sjansen. Kevin Keegan gjorde ham til en moderne og god venstreback under Newcastles gode periode på 1990-tallet.

33. Paul Warhurst, free i 1988. En til som aldri fikk sjansen. Men gjorde det godt i flere andre klubber, blant annet Sheffield Wednesday, både som stopper og spiss. Så godt at han ble tatt ut i den engelske landslagstroppen.

32. Gerry Taggart, free i 1989. Nok en som glapp for oss, til glede for Leicester, der denne bulldoggen vant ligacupen et par ganger. Jeg traff ham i baren på La Manga. Han var like stygg som han var stor…

31. Michael Brown, £ 400 000 i 1999. Et merkelig salg av Royle. Valgt til året spiller i 1998, solgt året etter. Vi fant ikke igjen en sånn type før Joey Barton meldte seg seks år senere.

30. Michael Robinson, £ 400 000 i 1980. Kjøpt for nesten det dobbelte som 21-åring i 1979 og gjorde en helt ok sesong, der han ble klubbens toppscorer. Ble likevel solgt, og kom seg til cupfinale med Brighton i 1983 og vant både liga, ligacup og Serievinnercupen med Liverpool i 1984. Tålmodighet var ikke Malcolm Allisons styrke…

29. Paul Moulden, £ 300 000 i 1989. Vel var han verken rask eller hadde hatt en eventyrlig suksess med City, bortsett fra å være toppscorer et år… Men han har fortsatt rekorden med flest mål på en sesong fra skolenivå (står i Guinness book of records) og det burde vært mulig å få mer ut av han, siden han fortsatt bare var 22 år.

28. Frank Carrodus, £ 100 000 i 1974. På vei til å etablere seg på venstresiden av midtbanen da City solgte fremtiden til Aston Villa, der han fikk stor suksess og blant annet ble ligacupmester.

27. Michael Hughes, £ 450 000 i 1992. Peter Reid fikk nok av den unge kantspilleren etter én sesong og doblet summen av salget på kjøp av Rick Holden fra Oldham. Han var dobbelt så treg og tre ganger så dårlig. Bra vurdering, Reid.

26. Dave Bennett, £ 125 000 i 1981. Etter to cupfinaler, der han blant annet skaffet City et straffespark, ble han solgt da det tiltet for Bond i 1981/82. Bennett var bare 21 år den gangen og han fikk stor suksess i Coventry der han vant FA-cupen i 1987.

25. Colin Barrett, free i 1975. På vei til å etablere seg på høyrebacken da City ga bort den unge spilleren. Brian Clough så det Tony Book ikke oppdaget, og Barrett ble både liga- og europacupmester med Nottingham Forest.

24. Wyn Davies, £ 65 000 i 1972. Akkurat da City hadde funnet sin targetman, og klubben var et poeng fra ligagull i 1972, ble store og sterke Davies ofret for at uberegnelige Rodney Marsh skulle få plass. Balansen ble ødelagt og City var tilbake i midlands på tabellen.

23. Roger Palmer, £ 70 000 i 1980. 21 år gammel hadde han allerede rukket å markere seg med en rekke scoringer for City. Men i sin ryddesjau høsten 1980 ble han ofret av manager John Bond. Gikk til Oldham der han fortsatt har scoret flest mål gjennom tidene.

22. Ashley Ward, £ 80 000 i 1991. Ikke god nok for City, men scoringer for fem forskjellige Premier League-klubber forteller at City tok feil.

21. Tommy Caton, £ 500 000 i 1983. På full fart inn i det engelske A-landslaget da Arsenal kjøpte ham fri som 21-åring. Caton ble aldri noen hit, spilte aldri for England og for en billig penge mistet City en fremtidig kaptein og nøkkelspiller i ung alder.

20. Paul Simpson, £ 80 000 i 1988. Da det endelig dukket opp en ving, den første siden Peter Barnes, ble han selvsagt kastet vekk akkurat da han hadde vist at han dugde. Uforståelig salg.

19. Trevor Francis, £ 900 000 i 1982. Kjøpt for £ 1,2 millioner, hadde en god sesong for City og gjorde det veldig bra under VM i 1982; likevel klarte City å selge ham for £ 300 000 mindre enn de kjøpte ham for. Godt gjort.

18. Neil Lennon, free i 1988. Leicester og Celtic nøt godt av at Lennon aldri fikk sjansen i City. Ble også skotsk landslagsspiller, og var mannen vi kunne trengt da Reid fadet ut og McMahon var for mye plaget av skader på begynnelsen av 1990-tallet.

17. Ian Bishop, £ 750 000 i 1989. Ble solgt igjen omtrent like fort som han ble kjøpt, høsten 1989. Vi savnet ham helt til Eyal Berkovic kom 12 år senere. Vinkelsyn som Morgan Kane ville misunt ham.

16. Earl Barrett, free i 1987. Fikk aldri sjansen i City, men Oldham, Everton og Aston Villa kunne bruke ham, der han spilte finaler og vant pokaler. Fikk også landskamper for England. Tøff og rask forsvarsspiller.

15. Brian Kidd, £ 150 000 i 1979. Toppscorer i to år på rad, og også toppscorer i det Allison fikk slag våren 1979. Det første av mange feilsalg av Allison. Kidd var en garantist for mål, som City ikke fant igjen før i Paul Stewart sju år senere.

14. Francis Lee, £ 110 000 i 1974. City mente han var ferdig som toppspiller og lot ham gå. Ni måneder senere hadde han senket City på Maine Road og sikret Derby og seg selv et nytt seriemesterskap. Den som ler sist osv…

13. David Phillips, £ 80 000 i 1986. Kjøpt billig, to gode sesonger i City, likevel klarte ikke kluben tjene penger. Burde ikke blitt solgt, men City burde i hvert fall tjent penger på en så god spiller. Dro til Coventry der han vant FA-cupen i 1987.

12. Dennis Tueart, £ 250 000 i 1978. City lå som nummer to i ligaen, bak Forest, med en OK sjanse til ligagull. Tueart hadde scoret 12 mål på 17 kamper (inkludert tre hat-trick…) og var Citys største stjerne og beste spiller. Da er det naturlig å kvitte seg med han, hva? Nei, nei, nei…ligagullet forsvant like kjapt som Tuearts fly over atlanteren.

11. Clive Allen, £ 250 000 i 1991. Det verste var at verken Kendall eller Reid skjønte at dette var en garantist for mål. Det nest verste var at City bare fikk igjen 1/4 av summen de betalte for Allen, drøyt to år etter at han ble kjøpt. Men det er klart; Adrian Heath var jo en notorisk målscorer….not.

10. Andy Hinchcliffe, £ 750 000 i 1990. En moderne back, en klasseback, med englands kanskje beste venstrefot på den tiden, han var ikke bra nok for Kendall. Han sa han trengte pengene, men halvparten gikk med til Neil Pointon… Hinchy ble landslagsspiller han, via godt spill i Everton og Sheffield Wednesday.

9. Nicolas Anelka, £ 7 M i 2005. Mer enn fire år senere sliter City fortsatt med å finne en erstatter. Det forteller mye om dette salget. Det verste – og mest typiske – er at City er den eneste klubben som har solgt Anelka for under £ 10 millioner. Selvsagt. Hvorfor må vi alltid selge billigere enn andre når de beste først skal bort?

8. Tony Towers, £ 125 000 i 1974. Var fremtiden og hadde vært fast på laget som 21-åring da han ble solgt – mot sin vilje – til Sunderland. City erstattet han med Mick Horswill, en katastrofe av en midtbanespiller, mens Towers ble engelsk landslagsmann i Sunderland.

7. Asa Hartford, £ 500 000 i 1979. Var Citys midtbanesjef, og ble solgt feil og altfor billig. Erstatteren, Steve Daley, kostet tre ganger så mye og var 318 ganger så dårlig, da Allison hadde glemt å ta pillene sine sommeren 1979.

6. Steve Mackenzie, £ 500 000 i 1981. Meget god da City kom til FA-cupfinalen i 1981, og det ble snakket om det engelske A-landslaget allerede som 20-åring. Men manager Bond trengte penger til Trevor Francis og solgte arvesølvet. Så ble Francis solgt og erstattet med 32 år gamle David Cross. Og da rykket vi ned. Grøss og gru…

5. Gary Owen, £ 450 000 i 1979. Hva gjør du som manager når du skal bygge et nytt lag og du har en lokal 20 år gammel kaptein på det engelske U-landslaget , som i tillegg er toppscorer for klubben den sesongen, i troppen din? Selger han selvsagt – på billigsalg. Owen gråt – og Allison røkte sigar og stolte på Barry Silkman. Det hele er faktisk ikke til å tro – 30 år senere.

4. Colin Hendry, £ 700 000 i 1991. Peter Reid mente Steve Redmond var en bedre midtstopper, så Citys supportere fikk aldri se den – etter min mening – perfekte duoen Curle/Hendry i midtforsvaret. Jeg tror faktisk det kunne ført City svært nær ligagullet i 1992, da tittel bare sto der og ville bli hentet. Hendry dro til Blackburn og vant gull i 1995. City havnet på nivå tre sommeren 1998. God natt.

3. Ian Bowyer, Free i 1971. 20 år gammel hadde Bowyer allerede rukket å få med seg to finaler, som benyttet innbytter både i ligacup- og Cupvinnercupfinalen i 1970. Han var sett på som klubbens fremtid. Et år senere ble han solgt, angivelig fordi han ikke var populær nok blant supporterne. Utrolig. Via Orient, ble Bowyer hentet av Brian Clough til Forest der han vant ligagull og to E-cuppokaler på tre sesonger.

2. Dave Watson, £ 150 000 i 1979. Sommeren 1979, skrekksommeren min, var Watson kaptein for City og den første i lagoppstillingen til England. Han var lederen, The Rock. Problemet var at Malcolm Allison så det meste annerledes, kvittet seg med Watson og erstattet ham – for samme summen som han fikk for Watson – med katastrofen Dragoslav Stepanovic. Så mens Watson fortsatte som landslagsmann, både mens han spilte i Bremen, Southampton og Stoke, helt fram til 1983, samme året som City rykket ned. Tilfeldig? Neppe.

1. Peter Barnes, £ 650 000 i 1979. Både Barnes og jeg gråt sommeren 1979. Her hadde City en egenprodusert spiller på 21 år, sønn av en City-legende, allerede etablert på det engelske A-landslaget, en ving, en entertainer som folk betalte penger for å se. Han måtte da selges. Billig, selvsagt. Allison mente Barnes var overvurdert og erstattet ham med Bobby Shinton. Who? Ja, og Barnes gråt. Det har han fortalt meg selv. Jeg vet ikke hva Allison gikk på den gangen, sommeren 1979, men jeg vil uansett ikke anbefale det til noen.  Det skal godt gjort å ødelegge et godt fotball-lag på kortere tid enn det han gjorde i 1979. Men salget av Barnes var aller verst. Og aller mest uforståelig.

Har jeg glemt noen? Kjør debatt…

 

Legg igjen en kommentar