30 bisarre opplevelser med City

At det er underholdende å være supporter av Manchester City er noe vi lever godt med, de fleste av oss. Og da tenker jeg ikke først og fremst på underholdningen på banen.

Dette er et forsøk på en blanding av historie, underholdning, forstå City-sjelen. Kall det gjerne «typical City» – episoder fra 40 år som City-supporter der det absurde ofte har vært mer fremtredende enn det sportslige.

Så velkommen inn i Citys bisarre verden, et hav av episoder som omhandler klubben vår. Her er mine Topp 30:

30. The bottle. FA-cuppoppgjøret mot Leeds på Elland Road i 1978 ble ikke mest kjent for resultatet (2-1 City, Tueart, Barnes). På stillingen 2-0 til City fikk keeper Joe Corrigan en flaske i hodet, publikum stormet banen, dommeren stoppet kampen – og spillerne ble sendt i garderoben. Dommer måtte ta mikrofonen og fortelle publikum at kampen IKKE ville bli avbrutt og spilt på nytt, til full pipekonsert fra Leeds-fansen. Det gikk 13 minutter før spillerne igjen var på banen og spilte kampen ferdig.

29. The tackle. Dommeren hjalp godt til da City scoret sitt tredje mål mot Wolves i 1975. En corner fra Barnes, dommeren løp inn i Mike Doyle som igjen tok med seg en Wolves-spiller. Og mens alle tre lå på bakken og så dumme ut, var ballen fri, de andre spillerne begynte å le – og så scoret Asa Hartford.

28. The change. Da Claudio Reyna ble vinket av banen og så at keeper Nicky Weaver sto klar, skjønte han neppe mye i mai 2005. City måtte score mot Middlesbrough for å komme seg til UEFA-cupen, og hvorfor ikke avslutte med to keepere på banen? Weaver gikk i mål, David James i angrep, City fikk straffe – og Robbie Fowler bommet. Men City skrev seg inn i historien som laget som avsluttet med to keepere på banen.

27. The looser. På de 11 første kampene – og ut oktober – i 1995 hadde City fortsatt ikke vunnet, hadde scoret tre mål, sluppet inn 21 og tatt to poeng. Da er det selvsagt helt logisk at manageren, fire kamper og en måned senere, blir valgt til «månedens manager for november». Det skjedde med Alan Ball. Men så var han jo «world champion».

26. No goalkeeper. I sesongen 1987/88 brukte City fire keepere, Perry Suckling, Eric Nixon, Bobby Mimms og Mike Stowell. Ingen av dem var i klubben når neste sesong startet.

25. The Kit. Lenge før alle andre tenkte i de baner, så tenkte Malcolm Allison. Der andre klubber knapt nok hadde to drakter, kjørte Allison fram fire drakter i sesongen 1972/73, forøvrig en elendig sesong for City. Men Allison var forut for sin tid også der. City kom med den klassiske blå, den Milan-inspirerte rød- og svartstripete, en hvit med kongelige rød og blå striper på tvers – og en blå med hvite og røde striper på tvers. Den siste så jævlig ut, men er blitt en klassiker.

24. The bible. City-keeper Perry Suckling hadde alltid med seg en bibel, som han la ved stolpen. Det er synd å si at han hadde behøvd mer hjelp enn som så.

23. The backpass. Lenge før fotballbladet med samme navn, hadde Michel Vonk forløperen til Backpass. City ledet 2-0 over United på Maine Road, hadde full kontroll og det var igjen et minutt av første omgang. Da fikk Vonk et epilepsi-anfall og sendte ballen rett til Eric Cantona – som reduserte. Kampen snudde og United vant 3-2 i 1993.

22. Hand of God. Citys egen Diego Maradona, Christian Negouai, slapp også unna med jukset da han plutselig ble volleyballspiller mot Rotherham. Dette var bare Negouais andre kamp da han handset i mål og ble stemplet som juksemaker i 2001.

21. The hitman. Joe Royle ble leid ut til Bristol City høsten 1977, etter at han mistet plassen sin hos City. I sin første kamp for Bristol City scoret han fire mål. Tidenes debut.

20. The usual suspects. Fra 1975-80 scoret åtte ex-City-spillere MOT City i sin første kamp for sin nye klubb. Francis Lee, Joe Royle, Brian Kidd, Gary Owen, Peter Barnes, Mike Channon, Dave Watson og Michael Robinson.

19. The Sting. Mens helten Dave Watson ble intervjuet i garderoben på Wembley etter ligacuptriumfen i 1976, ble han sydd over det ene øyet. På direkten fikk folk se legen jobbe mens Watson pratet og intervjueren gispet. Hard som han var, brydde ikke Watson seg om smertene…

18. The forgotten kit. Som eneste mann i historien fikk Joey Barton utsatt debuten sin for City – fordi han rotet bort drakten sin og ikke fant den før han skulle inn i 2002. Det gikk mer enn et halvt år før Barton fikk sjansen på ny.

17. The fight. I 2007 saksøkte en Cityspiller en annen da Joey Barton slo ned Ousmane Dabo på treningsfeltet. Saken havnet i retten.

16. The long run. I 1981, i ligacupen mot Stoke, måtte det 40 strafespark til for å få avgjort kampen. Åge Hareide scoret Citys siste, mens Joe Corrigan reddet Stokes forsøk. City gikk videre etter en av de lengste straffespark-konkurransene i historien.

15. The fee. City og Wolves var enige om at Steve Daley var verdt 650 000 pund, i august 1979. Et par uker senere var summen 1 467 500 pund, altså mer enn det dobbelte. Den dag i dag klarer ingen å forklare hva som skjedde. Alle skylder på andre enn seg selv.

14. The medical. I 1980 var manager John Bond så desperat etter å sikre seg Bristol Citys midtbanekriger Gerry Gow at han fikk City til å droppe den medisinske sjekken. Bond tok ikke sjansen på Gows knær. Han holdt i et år…

13. The penalty. I 1991 scoret Niall Quinn for City mot Derby, før keeper Tony Coton ble utvist. Quinn gikk i mål – og reddet straffesparket fra Dean Saunders.

12. The record. I 2002 var Manchester City en scoring unna å sette klubbrekord, og Stuart Pearce var en scoring unna 100 mål i karrieren, da de møtte Portsmouth i sesongens siste kamp, som også var Pearces siste kamp som spiller. City fikk selvsagt straffe mot slutten, keeper Dave Beasent ville ikke redde, alle holdt pusten og tenkte på rekordene. Så skjøt Pearce – høyt over og utenfor. Selvsagt.

11. The quick and the red. I 2004 skulle Christian Negouai få en siste sjanse til å vise Kevin Keegan at han hadde en fremtid i klubben. Han kom inn mot Everton – det gikk tre minutter før han fikk direkte rødt. Det var det siste Negouai gjorde for Keegan.

10. The signing. I 2003 kjøpte Kevin Keegan Mathias Vuoso for 3,5 millioner pund. Han er den dyreste spilleren i engelsk fotballs historie som aldri har spilt en offisiell kamp for klubben som kjøpte ham.

9. The comedy. På fire måneder, fra august til desember i 1996, ble City ledet av fem forskjellige managere. Dette er rekord i engelsk fotball. Alan Ball, Asa Hartford, Steve Coppell, Phil Neal og Frank Clark er innehaverne av en utrolig rekord.

8. The balloon. Som det eneste laget i engelsk fotball har City blitt fintet ut av en vektløs ballong. Det skjedde i FA-cupen mot Sheffield United i 2008, da Citys supportere slapp en klase blå ballonger ut på banen foran sitt eget mål, som traff ballen og endret retning til Luton Shelton som scoret.

7. The timing. Da City trengte et mål for å holde seg i Premier League, mot Liverpool i mai 1996, sto Steve Lomas og holdt på ballen ved cornerflagget. Angivelig hadde manager Alan Ball hørt feil, at det holdt med uavgjort, men Niall Quinn som var byttet ut, visste det motsatte og løp opp mot cornerflagget for å gi Lomas beskjed. For sent…

6. The boxer. Da tre minutter gjensto av sesongen 1982/83 hadde City fortsatt til gode å være under nedrykksstreken. Luton var motstander på Maine Road og City klarte seg med 0-0. Da kom det et innlegg, keeper Alex Williams gikk ut i feltet og bokset ballen, den havnet hos innbytter Radi Antic, som på et merkelig vis klarte å skyte forbi 40 mann inne i feltet og i mål. Og City gikk ned.

5. The own goal. Keeper Joe Corrigan ante fred og ingen fare da han sparket ut ballen mot West Ham i 1970. Han var på 16-meteren og løp rolig innover igjen, med ryggen til spillet, da ballen dalte over hodet hans og i mål. West Hams Ronnie Boyce hadde tatt Corrigans utspill på direkten og sendt den mot mål, der Citys keeper ikke lenger sto…

4. The departure. Joey Barton var sinna, så sinna at han klarte å prate på seg et rødt kort i PAUSEN i FA-cupkampen mot Tottenham i 2004. City lå under 3-0. Med 10 mann snudde City kampen og vant 4-3, trolig tidenes beste opphenting på A-lagsnivå i engelsk fotball.

3. The header. Citys keeper Andy Dibble sto med ballen i hånda og forberedte et utspill, da Nottingham Forests Gary Crosby kom bakfra, headet ballen ut av hånda til Dibble og scoret. Dibble ble rasende, men scoringen ble tellende.

2. The show. Når City trengte det som mest, da sto Jamie Pollock fram. Teknisk briljant som han var, var det ikke noe problem da han misset en smule på klareringen og ballen gikk i lufta mot eget mål. Han fulgte fint opp, og headet utagbart i eget mål. Scoringen gjorde at City ikke klarte seg med seier over Stoke i siste kampen og rykket ned til nivå tre. Takk, Jamie.

1. The painting. I 1977, da Manchester City sloss om ligagullet med Liverpool, var det vanskelig bortekamp mot Derby. City var ikke på sporet i denne kampen, alt gikk galt, og på stillingen 3-0 til Derby felte keeper Joe Corrigan Archie Gemmill. Straffespark. Men fra hvor? Banen var så gjørmete og fæl at straffemerket var borte for lengst. Da startet diskusjonen, og den endte med at det kom en mann fra garderobeområdet. Han hadde med seg en bøtte, en kost og et målebånd. Så mens spillerne lydig fulgte showet, ble 11 meter målt opp av to mann, før den ene tok fram kosten, puttet den i malingsspannet og malte straffemerket på Baseball Ground. Det hører med til historien at dette tok flere minutter – og at Gerry Daly scoret sikkert på straffen.

Da er det bare å male videre, folkens. Det kommer sikkert flere bisarre City-episoder hvis vi fortsetter å følge dette laget…

Legg igjen en kommentar