Citys 34 best goals – part two

Her følger del to av miniserien om de beste City-scoringene mine gjennom 40 år som supporter.

17. Eyal Berkovic – mot Norwich januar 2002. City var redusert til 10 mann da Berkovic fikk ballen på egen halvdel. Han tok med seg ballen fremover mens han ventet på support. Den kom ikke. Så han fortsatte å gå, mens ingen taklet ham. Nå nærmet han seg mål, fra skrått hold, og akkurat da forsvaret skulle sette inn et støt, tok Berco en liten finte og skjøt i nesten samme bevegelse. Et flott solomål. City vant 3-1.

16. Uwe Rösler – mot Manchester United februar 1996. Georgi Kinkladze fikk ballen, hadde allerede sett at Rösler var i farta – og Kinky slo en blindpasning bak United-forsvaret, der tyskeren var på vei mot Peter Schmeichel. Så lobbet han den svære dansken. Vakkert. City tapte 1-2.

15. Peter Barnes – mot Tottenham mai 1977. City ledet 3-0 da Gary Owen litt tilfeldig fikk ballen til Barnes på 25 meter. Barnes fintet bort to mann så de falt, som bare han kunne, før Pat Jennings kom ut, og Barnes fintet han vekk også og satte ballen over Jennings og i mål. City vant 5-0.

14. Mark Kennedy – mot Bolton august 1999. Vingen fikk ballen på egen halvdel, avanserte i banen, kom på 35 meter – og bare sendte avgårde et skudd med venstre som gikk rett i krysset før keeper skjønte hva som traff ham. City vant 1-0.

13. Georgi Kinkladze – mot Aston Villa november 1995. Kinky lyste opp et City-lag som knapt scoret, og mot Villa viste han igjen sin magi. Skrått på 25 meter, så han Niall Quinn i midten, spilte ballen til han, løp forbi Quinn og videre mot mål, ballen kom tilbake til ham, og Kinky satte ballen vakkert i mål. Høy klasse. City vant 1-0.

12. Colin Bell – mot Manchester United november 1972. Selve scoringen var så som så, men jeg må ha den med, fordi forspillet er noe av det morsomste jeg noen gang har sett. City ledet 2-0. Og for riktig å ydmyke United, satte Rodney Marsh igang med et show nær sidelinjen som i dag ville blitt sett på som ufint. Han skaffet først to frispark, deretter to innkast ved å spille ballen i foten på United-spillere og ut, og til slutt skaffet han og City to cornere på samme måten. United-spillerne ble sintere og sintere, og de trodde Marsh skulle fortsette med tøvet sitt. Da spilte han plutselig ballen til Tony Book som skar gjennom et sovende forsvar, spilte til Colin Bell som skjøt via en United-spiller og i mål. Ydmykelsen var total. City vant 3-0.

11. Colin Hendry – mot Manchester United oktober 1990. Hendry vant ballen på midten, tok den med seg frem, spilte trekant med Niall Quinn og skjøt returpasningen vakkert under keeper og i mål til 3-1. Kampen endte 3-3.

10. Robinho – mot Arsenal november 2008. Et gjennomspill, sesongens vakreste, mest kontrollerte og mest spektakulære lobb – og mål. Som bare Robinho kan gjøre det. City vant 3-0.

9. Sylvain Distin – mot Aston Villa november 2006. Vant ballen, gikk fremover, spilte trekant, fikk ballen tilbake og satte så opp farten. Løp fra forsvaret og satte ballen under keeper og i mål. En stor prestasjon. City vant 3-1.

8. Peter Barnes – mot Tottenham februar 1979. City hadde ikke vunnet på 13 kamper. Da våknet Barnes. Han fikk først straffe, satte opp nummer to for Channon – før han satte ut på et raid fra midtstreken, passerte tre spillere på veien og skjøt i motsatt kryss over hodet på keeper fra skrått hold. City vant 3-0.

7. Dave Watson – mot Ipswich april 1977. City måtte vinne for å henge med i gullkampen. Det nærmet seg slutten, da City fikk en corner. Fra nær 16-meteren gikk Watson opp og headet ballen knallhardt i mål. City vant 2-1.

6. Paul Power – mot AC Milan november 1978. På San Siro fikk Power ballen langt inn på egen halvdel. Han tok ballen med seg, løp og løp, fintet vekk en mann, gikk mot keeper og skjøt i det hjørnet keeper ikke ventet. En undervurdert sologoal. Kampen endte 2-2.

5. Georgi Kinkladze – mot West Ham januar 1998. FA-cup på Maine Road. City hadde vært elendige lenge. Ballen til Kinkladze, og litt som Maradona brukte han forsvarsspillerne som slalåmporter, tre fire mann, i stor fart, før han skar inn, fintet en mann til og skjøt via stolpen og i mål fra skrått hold. City tapte 1-2.

4. Georgi Kinkladze – mot Oxford februar 1997. Fra midt på egen halvdel tok Kinky ballen, gikk, satte opp farten – og bare løp og løp mens motstanderne ikke rakk å gå på han, helt til 16 meter der han skjøt ballen i mål. City vant 4-1.

3. Dennis Tueart – mot Newcastle februar 1976. Det klassiste sykkelsparket i ligacupfinalen. Donachies pasning mot feltet, Tommy Booths heading inn i feltet – og Tuearts brasse – til vinnermålet. Spektakulært, utypisk engelsk og oppfinnsomt på en gang av en ekte mester. City vant 2-1.

2. Steve Mackenzie – mot Tottenham mai 1981. Nok et langt oppspill, til Tommy Hutchisons hode denne gangen, som headet ballen ned på foten til Mackenzie som allerede var igang med skuddet sitt. Han traff så rent at ingen hørte det, volleyskuddet var teknisk perfekt utført, og ballen gikk rett i vinkelen fra 20 meter. Det tragiske var at det ikke var vinnermålet. Da hadde det vært en klassiker for andre enn Cityfans også. Beste treffet jeg har sett. City tapte 2-3.

1. Georgi Kinkladze – mot Southampton mars 1996. At ikke denne scoringen ble kåret til sesongens mål i England er ubegripelig. Du har sikkert sett det, der Steve Lomas gir ballen til Kinky på 45 meter. Han tar ballen som en selvfølge, forbi fire spillere, de to siste brukes virkelig som slalåmporter, før han – selvsagt – avslutter med å lobbe over keeper og i mål. Det var det perfekte, det som oppsummerte hele Kinkladze, hva han kunne med sin overlegne balanse, fart, teknikk og intelligens på en fotballbane.

Amen.

Legg igjen en kommentar