Tiårets City-lag

Det har gått et nytt tiår med City, mitt fjerde. Her er de spillerne som har imponert meg mest fra 1999/2000-2008/09 – 10 sesonger med lyseblått, to opprykk og et nedrykk, kjøp og salg av spillere som aldri før, fem managere ; et tiår på godt og vondt, i kjent City-stil.

Keeper: David James (100 kamper, 2003-06)

Ingen var viktigere for City enn James da plassen ble reddet i «nesten-katastrofe-sesongen» 2003/04. Keegan kjøpte bare feil, helt til han hentet James fra West Ham som erstetter for en David Seaman som verken kunne hoppe eller kaste seg. James kunne. Han sto 100 strake kamper for City, ca 97 gode og tre dårlige og gjenvant plassen sin på landslaget.

Høyreback: Vedran Corluka (47 kamper, 2006-07)

For en som liker spillere som har ro, var Corluka den perfekte mannen for meg. Smart, rolig og teknisk god, imponerte kroaten fra første spark. Han spilte ikke bare gode kamper, men jeg mener han er den beste backen vi har hatt, og han kunne bare blitt bedre. Det mente ikke Hughes og solgte ham så fort han kunne. Dessverre.

Midtstopper: Richard Dunne (350 kamper, 2000-09)

Den første City-spilleren som har spilt gjennom et helt tiår, siden 70-tallsheltene Corrigan, Donachie og Booth. Likevel en av de mest omstridte spilerne i nyere tid, fordi forskjellen på hans høyeste og laveste nivå er ekstremt. Når han er god, er han ofte veldig god. Når han er dårlig, ser det – dessverre – ut som han begynte med fotball for to år siden. Uansett imponerende å holde i ni sesonger i en klubb som City.

Midtstopper: Sylvain Distin (206 kamper, 2002-06)

Elegant, rask, god i lufta og fysisk meget god. Høres ut som en topp midtstopper, noe han også var i store deler av sine fem sesonger i City. Gjorde Dunne god, og balanserte godt med sitt gode venstrebein. Jeg mener mye av Dunnes fremgang skyldes Distin.  Han reddet makkeren sin ofte. Men Distin gjorde enkelte fæle feil han også, og kanskje burde han spilt i en mer offensiv rolle. Meget farlig de gangene han ble med i angrep.

Venstreback: Stuart Pearce (43 kamper, 2001-02)

Dette valget er et klart tegn på hvor mange dårlige og ujevne vestrebacker City har hatt de 10 siste sesongene. Granville, Tiatto, Jensen, Jordan, Thatcher, Ball, Garrido og Bridge – i tillegg til Pearce. Sistemann får stemmen min, fordi han var kaptein da Citys eventyr i nyere tid startet – og fordi han var en leder av dimensjoner på banen. Godt skuddbein. Og fin sveis.

Høyre midtbane: Shaun Wright-Phillips (219 kamper, 1999-2005 og 2008-09)

Den største stjernen i det moderne City. En fryd å se, en entertainer, en god fotballspiller, rask, lavt tyngdepunkt, godt skuddbein, veldig blid og en som alltid jobber hardt. Det var usedvanlig trist da han dro – og like moro da han vendte tilbake. Min favoritt det siste tiåret. Uten tvil.

Midtbane: Ali Benarbia (78 kamper, 2001-03)

Hadde vi fått tak i han fem år før, så ville trolig Citys historie sett helt annerledes ut. Når han fikk ballen så visste du at noe kom til å skje. Var 1. divisjons beste spiller med en mil da City rykket opp i 2002. Sjelden har en spiller fått en popularitet som det Ali B fikk på den korte tiden han var i City. Hadde driv og blikk – og egenskaper som målscorer som gjorde at motstanderne iblant ga opp den sesongen han var på topp.

Sentral midtbane: Joey Barton (153 kamper, 2004-07)

På sitt beste var Barton en av de beste, sentrale midtbanespillerne i England en kort periode. Tøff som få, og med en drive og en innsats mange kunne misunne ham, ble han Citys midtbanesjef på midten av dette tiåret. Synd han var for gal. For det gikk galt for ofte til slutt. Jeg trodde Johan Cruyff var i en egen klasse, da han fikk gult kort i pausen under VM-finalen i 1974. Men 30 år senere ble han slått av Barton, som klarte å bli utvist i pausen mot Tottenham i FA-cupen.

Midtbane: Eyal Berkovic (67 kamper, 2001-03)

Boksåpneren fra Israel så åpninger innen andre så på video etter kampene. Et blikk for spillet jeg knapt har sett, verken før eller siden. På sitt beste styrte han kamper som han ville, og tredde gjennom spissene akkurat da det passet ham. Temperamentet ødela noe, Berko kom på kant med den like barnslige Keegan og ble solgt lenge før han hadde fått ut hele sitt register.

Venstre midtbane: Robinho (41 kamper, 2008-09)

Her var jeg i usikker, men jeg lar tvilen, scoringene og talentet komme brasilianeren til gode. På sitt beste er han en av verdens beste spillere, bare så synd at det bare er i 20 prosent av kampene. Men scoret overraskende (for meg) mange mål i sin første sesong, og bør egentlig bare bli bedre. Teknisk er han på den øverste hyllen.

Spiss: Nicolas Anelka (103 kamper, 2002-05)

Den beste spissen City har hatt de siste 15 årene. Scoret 45 mål, har egentlig alt, fart, styrke, kraft, skudd, teknikk og hodespill. Mange var misfornøyde med Anelka også, men når vi ser hva spissene våre har gjort de siste fire sesongene så stiger beundringen for franskmannen. Var sur, men god. Og fortsatt er han bare 30 år. Jeg tar han gjerne tilbake.

Benk: Peter Schmeichel (keeper), Micah Richards (back), Daniel van Buyten (stopper), Stephen Ireland (midtbane), Mark Kennedy (kant) og Shaun Goater (spiss).

** van Buyten spilte bare seks kamper for City, men han burde vi kjøpt. Så god var han. Kennedy var et kjempetalent, med en ekstremt god venstrefot. Synd vi ikke fikk mer ut av han. Goater var en målmaskin (103 mål på 212 kamper).

Er du enig? Uenig? Noen jeg har glemt? Kjør gjerne debatt….

Legg igjen en kommentar