Citys 60 verste spillere, del 2.

Her følger del to av den populære komedien «vi har også hatt blå trøye på.» Det er så mange å ta av at jeg måtte utelate en hel rekke ubrukelige spillere. Det forteller vel det meste.

40. Giorgios Samaras – langt hår, få mål. Jeg liker langhåra spillere, men da bør de også prestere. Samaras kan ikke noe for at han kostet seks millioner pund, men han ble på mange måter Pearce` fall. Var mer opptatt av å få håret vekk fra øynene enn å score. Fikk det ikke vekk ofte nok…

39. Paul Sugrue – en av mange sjanseløse spisser som fikk sjansen under Allison del 2. Fikk sju kamper på to sesonger uten noen husker dem. John Bond kvittet seg etter hvert med Sugrue da han tok over høsten 1980.

38. Danny Mills – så ut som en gjestespiller fra Star Trek, og spilte som han trodde fotball var rugby. Merkelig egentlig, for han var så bra i Leeds at han spilte fast for England under VM 2002. Men aldri god for oss. Sint og dum. Dårlige egenskaper på en fotballbane, hvis det er dine eneste egenskaper…

37. Jim Whitley – skulle være det største talentet av brødrene (kanskje de heller ikke var brødre, som Mike-gutta og The Beckfords), men slo aldri til tross tre sesonger i klubben. Spilte fast i siste halvdel da City rykket ned i 98 og første halvdel av 98/99, som var de to verste halve sesongene i klubbens moderne historie…

36. Laurent Charvet – kostet ikke mindre enn to mill. pund da Joe Royle skulle skru sammen et sterkt forsvar før returen til Premier League i 2000. Charvet hadde stor erfaring fra Chelsea og Newcastle, og navnet hørtes kanskje kult ut, men var en stor skuffelse i laserblått. Keegan skjønte poenget og kvittet seg med han.

35. Tony Vaughan – gikk for å være en topp forsvarer da Frank Clark ga Ipswich 1,2 mill for han i 1997. Det var han ikke. Vaughan virket redd og tok ikke det ansvaret Clark hadde gitt ham. Joe Royle brukte han mye i 2. divisjon, men så solgte han unna skuffelsen.

34. Gordon Dalziel  – nok en skotte som ble hentet ned fra Skottland under Billy McNeill. Men mens mange av skottene lyktes, ble dette bom. Kom fra Rangers og skulle styre midtbanen. Han styrte knapt nok seg selv, og ble sendt nordover igjen etter fem kamper på en sesong. Burde holdt seg til krim med dét etternavnet.

33. Bernardo Corradi – nok en irriterende spiller som var mer opptatt av utseendet enn scoringer. Og det var enda mer irriterende at han feiret sine tre ynkelige scoringer på 29 kamper som om det var dagligdags. For en tufs av en spiss.

32. Barry Conlon – lokal helt det var stilt visse forventninger til. Fikk sjansen på topp sju ganger i katastrofesesongen 1997/98, uten scoring selvsagt. Det mest oppsiktsvekkende er at City klarte å få lurt 90 000 pund fra Southend for mannen som ble en kolon i Citys historie. Godt gjort.

31. Craig Russell – var en byttehandel der Nicky Summerbee gikk til Sunderland og Russell til City. Ikke spør hvem som gjorde den beste handelen. Nicky la inn til Quinn som headet Sunderland opp, mens Russell sendte City motsatt vei med sterke fire mål på nesten 40 kamper. Men scoret da et par mot vaskemiddelet Halifax i Mikke Mus-cupen.

30. Kåre Ingebrigtsen – var ikke heldig med oppholdet i City. Han sier selv at Peter Reid kjøpte ham som erstatter for seg selv, men at han plutselig fant ut at han skulle spille videre likevel… Uansett; ikke en nordmann som markerte seg i engelsk fotball.

29. Simon Rodger – mer Kenny Rogers. God til å rope, men det var også alt. Spilte åtte kamper som stopper i 1996/97, men imponerte ikke akkurat og ble sendt hjem til Crystal Palace.

28. Kevin Langley – nok en middelmådighet som var innom på 1980-tallet. Kom fra Everton og gikk noen kamper på slutten av 1986/87 og rakk å være med på nedrykket. En midtbanespiller ingen husker noen ting av.

27. Chris Jones – hadde vært en brukbar spiss på Tottenham på midten av 1970-tallet. Men var ferdig da han ble hentet til City av John Bond i 1982. Fikk ikke mange kampene og dro omtrent like ubemerket som Langley.

26. Darren Wassall – før Darius Vassell hadde vi Darren Wassall. Ballbehandlingen var omtrent like lik som navnet til de to; altså koldbrann i begge beina, stein i skoa som var satt på feil fot. City slapp kun inn 24 mål på de 14 kampene Wassall  spilte på lån i kaossesongen 1996/97…

25. Glauber Berti – fantastisk sesong. Kjøpt for godt med penger av Hughes, er stadig på benken – men spiller aldri. Aldri. Kommer aldri inn. Hvem er han egentlig? Er det bare et pseydonym for de innbytterne som aldri kommer inn? Kanskje han ikke eksisterer, egentlig.

24. Tal Ben Haim – en vandrende katastrofe av en midtstopper som attpå til kostet penger, mange penger. Gjorde alt feil i en kort sesong for City og skapte en usikkerhet med sitt nærvær som Richard Dunne fortsatt lider under.

23. Ivan Golac – nok en spiller som hadde vært god før han kom til City. Kom i 1983, spilte to kamper som endte 1-4 og 1-4 – og ble tatt av i den siste. City rykket ned, og siden det har ingen sett mannen som skapte seg et navn i Southampton.

22. Robert Hopkins – høres ut som en skuespiller med det navnet. Kanskje han var det også, og bare hadde en gjesterolle i City? Kom fra WBA og spilte sju kamper på midtbanen høsten 1986. Vant ingen av dem. Dro videre til Birmingham. Takk for det.

21. Stuart Lee – et av Allisons geniale kjøp i 1979. Skulle bli den nye Lee i City, og var kjøpt inn som en erstatter for Mike Channon. Komisk, bare komisk. Var ingen verdens ting, og selv Allison så det til slutt. Mer trist enn komisk når jeg tenker meg om. Kun like gjerne het Lee Stuart for meg.

forts. følger…

Legg igjen en kommentar