Citys 60 verste spillere, del 1.

Det kunne fint blitt hundre, men jeg stoppet på 60. Og det ble vrient å kalle det Citys dårligste spillere, så jeg falt heller for «verste», det virker bedre for meg.

Så jeg prøver meg; her kommer første del av de 60 spillerne jeg – av forskjellige årsaker – synes er de verste spillerne som har vært i klubben min gjennom de siste 40 år:

60. Murtaz Shelia – en av mange fra Georgia som ble hentet inn for å underholde Kinkladze. Meget middelmådig stopper som spilte 17 kamper på to sesonger før han ble shippet videre.

59. Neil Heaney – stressa ving som ble kjøpt fra Southampton i kaos-sesongen 1996/97. Forsvant like fort som han løp, altså kjapt.

58. Mick Docherty – et feilkjøp av en back i 1976. Sønn av Tommy, og fikk faktisk to kamper mot United mens pappa var manager der.

57. Peter Bodak – kjøpt fra United i desperasjon da City nærmet seg nedrykk i 1983. Var god i Coventry, middels i United – og ingenting i City.

56. Tony Scully – hadde nok vært bedre i X-files. Liten, rask ving. For liten, ikke rask nok. Og ikke god nok. Fikk ikke til noe og ble solgt igjen før noen skjønte at han var kjøpt.

55. Paul Beesley – fæl midtstopper, kjøpt fra Leeds i 1997. Fikk 13 kamper på to sesonger. Dempet publikum bedre enn ballen.

54. Carlo Nash – som Ivar Hoff sa om Jørn Jamtfall; for pen til å være keeper. Fin på håret, høyst middelmådig til å redde ballen.

53. Phil Boyer – hadde vært god, men John Bond gjorde feilkjøp han også. Fikk sjanser på bekostning av Tueart og Bennett, men fortjente det ikke.

52. Barry Silkman – den første av mange middelmådigheter Allison kjøpte i 1979. Var egentlig brukbar, men ble symbolet på et City i fall. Håret hans falt ikke, det var høyere enn hos noen annen i klubbens historie.

51. Leon Mike – det kunne vært broren Adi, eller Jason Beckford – eller broren hans igjen, Darren. De var like dårlige alle fire; ikke scoret de mål, ikke gjorde de noe annet heller. De var bare fire brødre som ikke var brødre.

50. Ben Thatcher – en jeg bare ikke klarte. Greit med tøffinger, men når annenhver takling gir rødt kort og motstanderen på legevakta, så nei takk. Margareths ukjente sønn, kanskje?

49. Lee Bradbury – til den prisen (3.5 mill pund i 1997) så var han en fullstendig fiasko. Lansert som den nye Alan Shearer. Men så trodde jo noen at Frank Clark var Clark Kent også.

48. Jamie Pollock – jobbet og slet, men måtte kaste seg på den tredje hver gang han trikset med ballen. His second touch was a tackle, og så var det selvmålet da; det er nok til å komme med på denne lista. Gå på Youtube og se det; Pollock mot QPR, avgjørende kamp for å ikke rykke ned på nivå tre. Da slo han til og viste sin eminente teknikk. Scoringen var en prestasjon på høyt nivå, i feil mål.

47. Geoff Lomax – to sesonger som grusom back var nok midt på 1980-tallet; han ble sendt til Carlisle. Passet bedre der.

46. Lee Peacock – morsomt etternavn, men det hjalp lite. Ble kjøpt inn for å score mål, kostet 500 000 pund også, men etter åtte målløse kamper var det nok for Joe Royle; påfuglen fungerte ikke.

45. Alioune Touré – ligadebuterte da jeg var på Maine Road, kom inn for Dickson Etuhu, tok ballen – og løp alt han kunne mot dødlinjen. Ballen stoppet, Touré fortsatte og for alt jeg vet kan det være han løper ennå. Uansett; det var det eneste han gjorde, City tapte 4-0 hjemme mot Wimbledon (eneste tapet på Maine Road den sesongen) og Touré fikk aldri sjansen igjen. Bra statistikk. Og må bare med her.

44. Phil Henson – så ut som han kom rett fra fangeleir og til City i 1972. Var så tynn at han ikke kastet skygge på gresset. Fikk 20 kamper som spiss på tre sesonger og scoret null mål. Så livredd ut hver gang.

43. David Brightwell – spilte fire sesonger i City som lillebror til den noe bedre Ian. Var ukomfortabel som både stopper og back, og ble så rundlurt av Kantsjelskis mot United en gang at jeg dessverre begynte å le. Til Bradford i 1995. Var mer hans nivå dét.

42. Thomas Hapala – kom fra finske MyPa i 2005 og skulle vise Pearce at han tok nivået. Havnet i Sandefjord, uten en eneste kamp for City. Ble en fiasko der også.

41. Mike Lester – spilte to sesonger uten å score et mål på 1970-tallet. Fikk noen sjanser, men brukte dem ikke. Men lys i håret var han. Burde muligens gått til…Leicester?

forts. følger…

Legg igjen en kommentar