Citys 75 beste spillere, del 5.

Manchester City F.C. har hatt mange svært gode fotballspillere gjennom mine 40 år som supporter av en merkelig og fascinerende fotballklubb.

Her er de 15 jeg synes har vært best, av høyst forskjellige årsaker:

15. Keith Curle – var så hjulbent at han var fem centimeter lavere enn antatt høyde. Den beste forsvarsspilleren i City siste 30 år, med fart og lederegenskaper som den største styrken. Ble gjort til kaptein den dagen han ble kjøpt for 2,5 mill. pund. Synd at manager Reid solgte Colin Hendry omtrent samtidig. Curle manglet alltid den ideelle makkeren.

14. Trevor Francis – Tricky Trev var Englands kanskje største stjerne da City-manager John Bond kjøpte ham til klubben høsten 1981, trolig på en løgn om at han skulle bygge Englands beste klubb i Manchester. Francis kom, ble  skadet, scoret to i debuten, ble skadet igjen – og sånn fortsatte sesongen i 26 kamper og 12 mål. Fantastisk på sitt beste, med en ektrem fart og en god avslutter. Dessverre ble det bare en sesong, pga Citys finanser.

13. Rodney Marsh – kanskje den største entertaineren i Citys moderne historie. Hvis du synes Robinho er spektakulær, så skulle du sett Marsh. Hadde en trygghet og en arroganse i spillet sitt som fikk publikum til å le. Fintet folk på ræva – og scoret. Men var også nonchalant, og fikk aldri helt ut hele «the real Rodney» i City. Slo ballen i foten på en United-spiller ved cornerflagget 12 ganger etter hverandre og fikk innkast hver gang. Ubetalelig underholdning.

12. Robinho – kontroversiell brasiliansk trollmann, eller en oppskrytt guttunge som leker? Meningene er delte i Manchester. Jeg er splittet selv. Gutten er utvilsomt et vanvittig balltalent, men jeg er fortssatt usikker på om han skjønner nok av lagspill til å bli virkelig, virkelig god. Har scoret et ligamål annenhver kamp denne sesongen, og holder i hvert fall folk på tribunen.

11. Joe Corrigan – den beste keeperen jeg har sett i City, og en av de beste i engelsk fotball noen gang. Sto i mål for City hver sesong fra 1969-83, en prestasjon i seg selv. Hadde også noen voldsomme nedturer, som gjør prestasjonen hans ekstra sterk. Sto i City-målet i 198 kamper på rad fra 1975-80, og var banens beste i tre finaler (1976 og 1981). Stor, sterk og passe arrogant.

10. Nicolas Anelka – å som jeg savner den sure, sære franskmannen. Tenk deg Anelka på topp med det offensive registeret City har nå. Den eneste skikkelige goalgetteren City har hatt på høyt nivå siste 15 år. Scoret 41 mål på 2 1/2 sesong og blir bare bedre og bedre jo mer jeg tenker på ham. Har egentlig alt, fart, teknikk og fysikk. Kan spille alene på topp, eller sammen med en makker. Var så sær og sur at ikke alle likte ham i Manchester. Men for en spiller!

9. Mike Summerbee – Mercer/Allisons andre kjøp i 1965, og i de 10 neste årene var Buzzer en av klubbens beste spillere. Spilte ving i en periode da backene i engelsk fotball sparket ned alt og alle. Men Summerbee sparket tilbake, han var tøffere enn toget. Mange mente City var gode når Summerbee var god. God innleggefot, jobbet hardt og var et helvete for backene i 1o år.

8. Asa Hartford – drivkraften på Citys midtbane fra 1974-79 og igjen fra 1981-83. Løp dagen lang, kunne skyte med sitt gode venstreben, var en meget god pasningsspiller og var mannen som bandt sammen forsvar og angrep i City. Et av de beste kjøpene til City-ledelsen, og den berømte «hull-i-hjertet»-historien ødela for en overgang til Leeds før City tok sjansen sommeren 1974. Leger har ikke alltid rett.

7. Dennis Tueart – min største Cityhelt gjennom historien. Akkurat hva City trengte da Francis Lee ble solgt, det var Dennis Tueart. Meget bevegelig angriper, like komfortabel i midten som på kanten, hadde fart og var modig. Scoret en drøss med mål, ikke minst tre hat-trick på 14 kamper høsten 1978. Da ble han solgt… Scoret på et brassespark i ligacupfinalen i 1976. Så uengelsk og uortodoks var denne angriperen.

6. Ali Benarbia – få spillere har dominert en liga mer enn Ali gjorde da Keegan fikk tak i han ved en tilfeldighet høsten 2001. Hadde flest målgivende pasninger i den franske ligaen hver sesong inntil han gikk lei og ønsket en forandring. Og det fikk han i City. En fryd å se på, der hver pasning og hver tanke var en opplevelse for de rundt ham. Ingen ting var tilfeldig. For et blikk, for en fot og for en type! Bare synd han ikke kom lenge før…

5. Francis Lee – kineseren ble han kalt. Lee One Pen sto det i avisa hver helg i en hel sesong, der Lee fortsatt har rekorden for straffespark gjennom en sesong (15 i 1971/72). Den sesongen scoret han 33 mål, fortsatt siste gang en City-spiller er blitt toppscorer i den øverste divisjonen. Liten, tjukk og med konstant fallesyke, skaffet Lee straffer i fleng som han satte i mål selv. Men var fast landslagsmann for England, med en toppspeed over korte distanser som var meget høy.

4. Shaun Wright-Phillips – på sitt beste minner han om gode, gamle Pelé, med det lave tyngdepunktet og den farten. Er alltid morsom å se på, der han prøver å blande underholdning med lagspill. Kan gjøre det meste med en ball, og har en toppspeed få kan matche i England. Jeg husker han løp fra Ashley Cole en gang, lett, med ballen i beina. Og Cole er hurtig. Får også for sitt vinnende smil og den gleden han alltid gir oss.

3. Dave Watson – den beste forvarsspilleren i Citys moderne historie. Digga Staus Quo nesten mer enn fotball, og så ut som et monster der han sto med langt, svart hår og svarte øyne og spiste opp spissene som kom. Så ut som han hadde fjærer under skoene. Watson var ikke spesielt høy, men hoppet alltid høyest i alle dueller. Var også hurtig, og ryddet godt opp rundt seg i et ellers uryddig City-forsvar. Spilte 33 landskamper for England mens han var i City fra 1975-79.

2. Georgi Kinkladze – jeg ler fortsatt hver gang jeg ser gamle klipp av Gio. Aldri – og det inkluderer Maradona – har jeg sett en spiller som har lekt så med motstanderne. Var ballettdanser som liten i Georgia, og det var ikke vanskelig å se. Løp full speed – og bråstoppet på en pence, mens andre fortsatte fremover. Hadde en overlegen balanse, en teknikk og en forståelse for åpninger og spill som er sjelden. Noen av scoringene og dribleseriene hans får du aldri igjen. Han var unik.

1. Colin Bell – The King. Colin Bell hadde alt, og han er kanskje den mest undervurderte spilleren i alle kåringer i engelsk fotball. Ifølge vitner, svettet ikke Bell i badstua. Han gikk ut igjen like tørr som da han kom. Han hadde en motor som aldri gikk tom. På treningsturer med City startet han lenger og lenger etter de andre, men vant hver gang likevel. Men Bell kunne spille også, han var en box-box-spiller. Scoret 10 mål eller mer i ni sesonger på rad, fra midtbanen. Fikk 48 landskamper for England, før Uniteds Martin Buchan mer eller mindre ødela karrieren hans i november 1975. Da var Bell på høyden med sine 29 år. Hadde trolig spilt seks-sju sesonger til uten skaden. god var han.

Dette var min personlige liste over Citys beste spillere, og samtidig en liten gjennomgang av Citys historie.

Takk til dere som fant den interessant.

Jeg kommer tilbake med flere lister senere.

Legg igjen en kommentar