Citys 75 beste spillere, del 3.

Her følger neste del i den svært så subjektive kåringen av Citys beste fotballspillere siste 40 år.

45. Steve Mackenzie – Allisons eneste gode kjøp i 1979. Meget talentfull midtbanespiller, som scoret et av de vakreste målene i Wembleys historie i 1981. Ble ofret da manager John Bond måtte ha penger til Trevor Francis. Dessverre.

44. Mike Channon – sommeren 1977 havnet jeg i den merkelige situasjonen at City kjøpte min favorittspiller i England. Slo aldri helt til, men holdt høy klasse i mange kamper og feiret hver scoring som en vindmølle.

43. Glyn Pardoe – Citys yngste debutant ever. Spilte i alle posisjoner til han etablerte seg som venstreback i 1967/68. Karrieren ble ødelagt av George Best på begynnelsen av 1970-tallet.

42. Clive Wilson – kanskje det største talentet City fikk fram på 1980-tallet. Elegant back/midtbanespiller som City ble tvunget til å selge tidlig pga økonomi. Holdt det gående til han var nesten 40.

41. Richard Dunne – har klart kunststykket å spille for City gjennom et helt tiår, med kamper i hvert år fra 2000-09. Det er han den første som har gjort siden 1970-tallet. På sitt beste en klassestopper, men noe for ujevn i prestasjonene.

40. Willie Donachie – stabil og god venstreback for City gjennom åtte-ni sesonger. Landslagsmann for Skottland. God med begge bein, og endel brukt på høyre de siste sesongene.

39. Tony Book – George Best fikk aldri til stort mot City. Mye av grunnen var Book, som med stor fart og smartness temmet den beste individualisten på øya. Involvert i alle Citys pokaler siste 45 år.

38. Tony Coton – går inn i historien som den beste engelske keeperen som aldri fikk en A-landskamp. Kendalls geniale kjøp, og meget solid for City under oppturen på starten av 1990-tallet.

37. David White – hadde den sjeldne egenskapen at han både var sterk og hadde fart – og var hvit. God både på vingen og i midten, og scoret bra med mål under Citys opptur på starten av 1990-tallet. Men fadet for fort ut – som de fleste fra Class of 86. Kanskje ble det drevet rovdrift på dem?

36. Tommy Caton – debuterte som 16-åring i august 1979, og spilte samtlige kamper den sesongen. Det største forsvarstalentet City har fått fram i min tid, men ambisjonene hans gjorde at han ble solgt da City rykket ned i -83. «Alle» trodde han skulle bli A-landslagsspiller, men skader og formsvikt ødela. Døde av hjertinfarkt på begynnelsen av 1990-tallet, bare 30 år gammel.

35. Peter Schmeichel – den sesongen han hadde for City i 2002/03, som 39-åring, er noe av det mest spektakulære jeg har sett. Spilte ikke en svak kamp, vant mot United, var en levende vegg da City vant på Anfield, samtidig som han brukte en halvtime på å komme ut av senga hver morgen på grunn av en ødelagt rygg. Verdens beste keeper gjennom tidene siste 30 år, etter min mening.

34. Andy Hinchcliffe – det nest største talentet fra Class of 86. Et fantastisk venstrebein, stor innsats og tøff i stilen, var Hinchy en fryd å se på. Og de fleste husker den scoringen, mot United, med hodet. Solgt alt for tidlig, til Everton. Fikk landskamper for England.

33. Steven Ireland – har denne sesongen fått ut hele talentet sitt, et talent som jeg mener jeg så store deler av allerede da han var 17 år. Nærmest en komplett midtbanespiller nå, med blikk, stor løpskapasitet, høy kvalitet på pasningene – og 10 mål på en sesong.

32. Neil Young – mannen som scoret i seriefinalen i 1968, cupfinalen i 1969 og finalen i Cupvinnercupen i 1970. Var egentlig mer en tilrettelegger, men fikk sitt maksimum ut i de viktigste sesongene, da han ble brukt som indreløper i spann med Lee og Bell. Elegant, og med et dødelig venstrebein.

31. Tommy Booth – spilte fast for City gjennom 12 sesonger, og det i klubbens beste periode. Sterk i lufta, scoret mål og var en ganske elegant stopper som derfor også kunne spille på midtbanen. Tok alle nye konkurrenter som utfordringer og kom alltid tilbake på laget.

forts. følger…

Legg igjen en kommentar