End of an era

svea.jpgEtter at Manchester Citys storlag fra 1966-72 gikk i oppløsning (ved god hjelp av styret og en Malcolm Allison som var så full av seg selv at han mistet grepet og genialiteten sin fullstendig), skapte Tony Book et nytt, godt City-lag på midten av 70-tallet.

Book tok over 12. april 1974, og de neste sesongene må i ettertid sies å ha vært en bra suksess. I 1974/75 var Dennis Tueart og Asa Hartford på plass, 18 år gamle Peter Barnes fikk sin debut, og City var bare sju poeng fra ligagullet, ledet ligaen halvveis og ble felt av det evige bortekomplekset (vant bare to kamper).

Mot slutten av sesongen kom Joe Royle, og før 1975/76 kjøpte Book 70-tallets beste engelske forsvarsspiller, Dave Watson fra Sunderland for 275 000 pund. Det endte med seier i ligacupen, i en sesong der VG holdt City som favoritt til ligatittelen (det ble åttendeplass).

Sommeren 1976 kjøpte City Brian Kidd fra Arsenal. Nok en gang holdt VG City som seriefavoritt, og denne gangen innfridde favoritten – nesten. Et selvmål av Watson på en isete Maine Road mot Liverpool var kanskje scoringen som ødela. City ble nummer to, poenget bak Liverpool. Men spillere som Gary Owen og Paul Power fikk sitt gjennombrudd. Fremtiden så lys ut.

For tredje år på rad var City VGs seriefavoritt da sesongen 1977/78 startet. City hadde kjøpt Englands beste angriper de siste årene, Southamptons Mike Channon med 45 landskamper for England.

Nå skulle det skje.

Det skjedde ikke. City sprakk, ble nummer fire, Channon skuffet og VG hadde hatt City som favoritt for siste gang…,

Da nysigneringen Paul Futcher (engelsk U-landslagskaptein) heller ikke hjalp til å tette forsvaret sommeren 1978, og City lå på en skuffende 15. plass i januar 1979, trykket styreformann Peter Swales på panikk-knappen for første gang; han hentet inn igjen Malcolm Allison.

Tony Book skjønte at det var umulig å være sjef for han som hadde vært hans egen sjef fra 1965-73. Det ble Allison som tok styringen, med skinnpels og fedorahatt og en svær sigar.

Enden på Citys stolte æra på 70-tallet var kvartfinalen i UEFA-cupen. Motstanderen var tysk, som på torsdag, og City røk ut etter 1-1 hjemme først. Men det var i bortekampen at Allison startet slutten på æraen. Stopperkjempen Dave Watson sier følgende:

– Du kunne se rett gjennom Allison og våset hans. Han var så mye på fylla at treningene aldri startet før halv tolv. Han skjelte ut spillere mens alle andre hørte det, og sånt har jeg aldri likt, så som kaptein reiste jeg meg etter en utskjelling borte mot Middlesbrough – og skjelte ut ham. Etter det så han meg aldri i øynene og snakket aldri til meg igjen, sier Watson. Møtet med Borussia Mönchengladbach på bortebane ble dråpen for den engelske landslagsstopperen:

– Malcolm satte ut Brian Kidd og erstattet han med en av sine babyer (Nicky Reid debuterte i bortemøtet i Tyskland, 18 år gammel. Det var typisk Allison, han elsket unge spillere). Reid kunne løpe hele dagen, men teknisk var han et null. Vi tapte 3-1 og røk ut i kvartfinalen, og etter kampen da Allison at vi ikke var gode nok.

– Nei, Malcolm, det er din feil. Det er du som ikke er god nok, og Kidd skulle spilt denne kampen, sa Watson. Dagen etter gikk midtstopperen til formann Swales og sa: Kvitt deg med Allison – eller jeg er ferdig her.

Tre måneder senere forlot Watson City, i det jeg i ettertid har kalt «massakeren på Maine Road.» Allison kvittet seg med nesten et helt lag i løpet av fem måneder: Clements, Watson, Owen, Barnes, Hartford, Kidd og Channon.

Citys lag i den – inntil nå – siste kvartfinalen i Europa, 20. mars 1979 mot Borussia Mönchengladbach (tap 1-3): Corrigan, Donachie, Power, Viljoen, Watson, Booth, Channon, Reid, Henry, Hartford, Barnes. Sub.: Deyna. Målscorer: Deyna. Borussia vant til slutt UEFA-cupen det året.

Ni år tidligere hadde Allison derimot suksess mot tysk motstand, selv om bortemøtet med Schalke 04 i Gelsenkirchen endte med tap (0-1) i den første semifinalen. Laget den gang: Corrigan, Book, Pardoe,Doyle, Jeffries, Oakes, Booth, Bell, Lee, Young, Summerbee.

City vant returoppgjøret 5-1. Vi kan jo håpe på en gjentakelse fra 1970 – ikke 1979 når City møter Hamburger SV i kvartfinalen.

Men mine tanker går først og fremst til de etterlatte – de etterlatte fra Malcolm Allisons galskap – og kvartfinaletapet i Tyskland for 30 år siden.

Legg igjen en kommentar