Tilbake til ungdomsskolen

svea.jpgDet hadde gått ca seks uker av mitt liv som ungdomsskoleelev. Året var 1975, måneden var oktober og datoen var den fjerde.

Derby var regjerende ligamestre, West Ham regjerende FA-cupmestre, og Leeds hadde akkurat tapt for Bayern München i finalen i Serievinnercupen. Robbie Fowler var seks måneder gammel og Gerald Ford var president i USA.

Det som skjedde den dagen var neppe noe viktig – der og da. Men 33 1/2 år senere er det blitt en merkedato; det var nemlig siste gangen City slo Arsenal i en ligakamp på bortebane.

Tre av mine største helter gjennom 70-tallet scoret i 3-2-seieren på Arsenal Stadium, eller Highbury som de fleste kalte arenaen i Nord-London. Først Asa Hartford, deretter Joe Royle – og til slutt Rodney Marsh.

Det var Marsh sin siste scoring for City. Han spilte to kamper til, så kranglet han med klubben en stund – før han til slutt ble solgt. Men fortsatt – mer enn 33 år senere – er Marsh fortsatt Citys siste matchvinner mot Arsenal på bortebane.

Citys lag på Highbury den 4. oktober 1975: Corrigan, Clements, Donachie, Doyle, Watson, Oakes, Hartford, Bell, Royle, Marsh, Tueart. Sub.: Power.

Seks av disse har senere jobbet for klubben; Donachie, Hartford, Bell, Royle, Tueart og Power.

Siden 1975 har City følgende bortestatistikk mot The Arsenal:

23 kamper.

0 seirer

6 uavgjorte

17 tap.

Målforskjell: 8-43.

6 poeng.

Det er altså ikke med store forhåpninger jeg ser mot Emirates og ny bortekamp mot Arsenal lørdag. Skjønt; de siste årene har vi brutt noen barrierer. 1974 var siste gang vi slo United borte, før i fjor vår. Og Liverpool slo vi i 2003.

Det hadde smakt med begravelsen av Arsenal-spøkelset nå. Men jeg tror liksom ikke helt på det.

Legg igjen en kommentar